Noen andre som har fortalt foreldrene deres om graviditeten?

Sjokoladekaka

Sjokoladekaka

Glad i forumet
❤ Juliskattene 2018 ❤
Jeg flydde hjem til besøk hos mor og far på besøk i helgen. Noe som jeg angrer på nå. Etter som jeg bare er 5+4 på vei tenkte jeg å vente til 12 uker med å fortelle det til noen. Problemet er at jeg har blitt veldig veldig kvalm de siste tre dagene, og jeg orker såvidt å stå opp av senga noen timer.

Etter mange kommentarer over at jeg «ligger og drar meg» og merkelige blikk. Så tenkte jeg at jeg kunne avsløre til mamma hva som foregikk, hadde vært hyggelig å fått en gratulasjon også. Hun har helt sikkert mistenkt det til nå uansett.

Så når vi var alene og spiste middag så avslørte jeg god-nyheten. Og hun ble skuffet, jeg fikk ikke en gang en gratulasjon. Hun innså at nå kommer jeg til å bli værenes i en by (hvor jeg er veldig lykkelig) men på andre siden av landet. Hun kom med en utrivelig kommentar om kjæresten min som hun ikke liker pga «han fikk meg til å flytte på andre siden av landet».

Jeg synes det er så dårlig gjort å ikke late som hun ble glad en gang. Jeg er så utrolig skuffet og lei meg. Dette er noe det største som har skjedd i livet mitt. Og kjæresten min og jeg som har vært sammen i 7 år har gledet oss til dette.
Jeg angrer så på at jeg fortalte det, skulle bare ikke reist på besøk og holdt det hemmelig så lenge jeg kunne, eventuelt fortalt nyheten på sms på et senere tidspunkt [emoji53]

Noen andre som har hatt noen triveligere/ kjipere reaksjon fra foreldrene sine her?
 
Huff.. det var nå veldig dumt av henne å reagere sånn. Skjønner godt at du er skuffet.. jeg tror faktisk at jeg hadde blitt å sagt til henne det du skriver her..si at du ble virkelig lei deg og skuffet at hun sa det som hun gjorde. At du kanskje hadde fryktet det, men innerst inne trodde at hun faktisk kom til å bli glad på deres vegne. Og at du håper at hun kan tenke seg om hvordan dette føltes for deg, og så kan hun tenke om dette var det hun ønsket å formidle til deg i din lykkelige situasjon i livet, hvordan hadde hun reagert visst sin mor hadde sagt slikt når hun ble gravid med deg??
... kanskje lett for meg å si, men ..ikke bry deg, tenk hvor fint dere to har det i lag, og nå skal dere bli 3.. [emoji173]. Familie og deres følelser for de valg, du tar i livet kan du ikke styre, men du kan styre hvordan du lar det påvirke deg og dine. Tenk på deg selv og være glad for det som gjør deg glad, og ikke la sure kommentarar ta gleden fra deg :) (for den er din)
 
Mamma og pappa har aldri reagert negativt. Bestemoren min derimot spurte meg om jeg hadde hørt om prevansjon når jeg fortalte henne at jeg var gravid med nr to. Jeg ble så såret av den responsen at når jeg ble gravid med nr tre gadd jeg ikke engang fortelle henne det. Tviler på at jeg gidder å ringe henne denne gangen for å fortelle det. Blir vel mamma som gjør det. Jeg og bestemoren min går ikke så godt overens.
 
hmm..håpe2018 skrev:
Huff.. det var nå veldig dumt av henne å reagere sånn. Skjønner godt at du er skuffet.. jeg tror faktisk at jeg hadde blitt å sagt til henne det du skriver her..si at du ble virkelig lei deg og skuffet at hun sa det som hun gjorde. At du kanskje hadde fryktet det, men innerst inne trodde at hun faktisk kom til å bli glad på deres vegne. Og at du håper at hun kan tenke seg om hvordan dette føltes for deg, og så kan hun tenke om dette var det hun ønsket å formidle til deg i din lykkelige situasjon i livet, hvordan hadde hun reagert visst sin mor hadde sagt slikt når hun ble gravid med deg??
... kanskje lett for meg å si, men ..ikke bry deg, tenk hvor fint dere to har det i lag, og nå skal dere bli 3.. [emoji173]. Familie og deres følelser for de valg, du tar i livet kan du ikke styre, men du kan styre hvordan du lar det påvirke deg og dine. Tenk på deg selv og være glad for det som gjør deg glad, og ikke la sure kommentarar ta gleden fra deg :) (for den er din)
Klikk for å utvide …

Takk for svaret ditt [emoji173]️
Du har mange gode poeng her, jeg tror jeg skal gjøre som du sier og forklare at jeg ble veldig skuffet over reaksjonen hennes.

Jeg skal og prøve så godt jeg kan å ikke bry meg, det blir nok også lettere å gjøre når jeg reiser herfra igjen og kommer tilbake til min egen hverdag i huset mitt [emoji4]
 
ECB skrev:
Mamma og pappa har aldri reagert negativt. Bestemoren min derimot spurte meg om jeg hadde hørt om prevansjon når jeg fortalte henne at jeg var gravid med nr to. Jeg ble så såret av den responsen at når jeg ble gravid med nr tre gadd jeg ikke engang fortelle henne det. Tviler på at jeg gidder å ringe henne denne gangen for å fortelle det. Blir vel mamma som gjør det. Jeg og bestemoren min går ikke så godt overens.
Klikk for å utvide …

Uff, kjipt å høre at bestemoren din har reagert sånn. Skjønner godt at du bare vil la moren din fortelle det neste gang.
Gjerne vi begge bare burde prøve å ikke bry oss om dem. [emoji4]
 
Så trist å få en slik reaksjon. Skjønner veldig godt at du er skuffet! Håper du klarer å glede deg over svangerskapet på tross av din mors reaksjon [emoji173]️
 
Så trist.. og så dårlig gjort [emoji22] hev deg over det og gled deg sammen med kjæresten did istedenfor:-)
 
Jeg har fortalt det til mamma :) hun ble veldig glad. Jeg forventet egentlig en negativ reaksjon, men hun var faktisk utrolig positiv. Jeg er mer skeptisk på besteforeldrene mine... De er velsig glad i barn og har jo 4 stk selv, men jeg føler de er blitt litt skeptiske? :P jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. De mener vi gjør det bra med førstemann så er ikke det det går på, men det er mye annet som skjer i familien for øyeblikket så vet ikke helt når det er best å fortelle det :/

Jeg føler meg veldig heldig da som har mamma som støtter meg da ❤
 
Uff, så trist [emoji26] Skjønner godt at du er skuffet! Prøv å gled deg over spira og så håper jeg din mor forstår hvordan du har det når du snakker med henne om det. Dette er DITT svangerskap, og håper du og din samboer klarer å gleder dere over det! [emoji173]️ Bare vent, jeg er sikkert på at din mor gleder seg over å bli mormor bare hun får summet seg litt...stor klem
 
Det var en kjip reaksjon :/ skjønner godt at du blir trist! Våre mødre skal støtte å bakke oss uansett hva så når man får slike utsagn så blir man lei seg.. Håper du har god støtte i samboeren din <3

Jeg hadde selv besøk av mine foreldre i går og plumpet ut med nyheten. Jeg viste at mamma ville bli glad selv om dette blir min nr 5 ;) Jeg var skeptisk, men har heldigvis positive foreldre som ser lyst på det meste :) Veldig takknemlig for det!

God klem til deg HI
 
Fortalte det til mamma og de i helgen. Vi sa det først til mamma og hun sa bare "jeg hadde det på følelsen". Ikke noe gratulerer eller klem eller noe. Det var nok ikke en negativ reaksjon fra hennes side, og jeg vet at hun ønsker seg et barnebarn til, for hun har snakket leeenge om at førstemann som nå er 4,5 må få seg et søsken. Men jeg kjente faktisk at jeg ble litt skuffet over den reaksjonen. Hun kunne hvertfall sagt "så kjekt" "gratulerer" "eller jeg gleder meg".
Pappa derimot ble kjempe gla :-) men de hadde egentlig helt lik reaksjon med førstemann også :-p pappa ble kjempe gla, og mamma måtte venne seg til tanken :-p
Vi skal fortelle det til svigers i dag. Er spent :-)
 
Kjip opplevelse du fikk når du forteller en slik gladnyhet. Når hun får summet seg litt så er hun nok glad på dine vegne men klarte ikke å skjule skuffelsen når hun innså at du ikke flytter hjem. Sender deg en god klem[emoji4]Det er ditt liv og du gjør det som er best for deg!

Min mor ble veldig skuffet da jeg en gang vurderte å flytte fra hjembyen fordi det var vanskelig å få jobb her. Da sa hun: «da får jeg ingen barnebarn jeg kan følge ekstra opp» Jeg har to brødre som også bor andre steder og som ikke kommer til å flytte hjem. Hun elsker å være bestemor, men ikke like lett å følge opp barnebarna som bor i andre deler av landet.

Nå fikk jeg jobb i hjembyen til slutt(det var her jeg ønsket å være), og hun ble overlykkelig når jeg fortalte at jeg er gravid med nr 1[emoji4]
 
Så synd at hun reagerte sånn. Det virker jo som hun egentlig bare er lei seg for at du og kommende barnebarn bør langt unna, så dumt at hun viser det på en sånn måte. Hun gleder seg nok, så håper hun får tenkt litt over hvordan hun reagerte og hvordan det får deg til å føle deg. Synes du kan si ifra til henne så kanskje hun skjønner hvordan du føler deg. Vi har fortalt det til mine og hans foreldre som gleder seg for barnebarn nummer 1:)
 
Skal fortelle det til mamma i morra, og vet ho kommer til å bli glad for ho har hintet om det ei stund nå.. ;), forteller det til den kommende storebror til torsdag og så lar vi han fortelle det videre.. :)
 
Tusen takk for alle trøstende kommentarer dere har skrevet. Det har hjulpet meg kjempe masse [emoji4] Skal prøve å heve meg over det og nyte denne graviditeten videre [emoji7]

Er glad for å høre at mange av foreldrene deres ble glade for nyheten! Er sånn det skal være. Dere burde sette pris på det [emoji4]

Mange varme klemmer til dere alle sammen [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
 
Utrolig trist at du fikk en sånn reaksjon fra din mamma:Heartred

Når det gjelder familie har jeg ikke sagt det til noen andre enn ene store broren min. Han ble veldig glad og syntes det var ekstra stas med juli baby da han selv har bursdag i juli :knegg:
Men jeg vet at hele min familie kommer til å bli kjempe glad.
Svigers derimot kommer til å gå i taket og det blir ikke en koselig periode når nyheten skal ut til de. Synes det er forferdelig trist for jeg merker at sambo gruer seg og at det tar fra han mye av gleden med spiren.
 
Jeg har på følelsen av at mamma har skjønt det til nå. Føler nesten at alle ser det på meg og hver gang det er snakk om barn føles det ut som at det blinker i pannen på meg og samboer . Men vi vil prøve å vente til midten av desember kanskje ;)
 
Fortalte det til mamma i dag og ho ble kjempe glad :happy: visste at ho ville reagere positivt. Kommende storebror fikk også vite det i dag og han gleder seg også :happy: han sa god natt til magen og "jeg elsker deg baby" :hug003
 
Trist at du fekk ein kjip reaksjon på din gode nyhet! Håper det føles bedre etterkvart ❤️
Me har ikkje fortalt det endå. Men trur mine foreldre mistenker at det er noke på gang. Har sovna på sofaen dei siste gangane me har vore der
 
Trur ikkje reaksjonane alltid e så gjennomtenkte, da e ikkje alle som innser at ein dempa reaksjon blir sårande for oss som e i lykkerus øve litlespiren [emoji177]
Får gje dei litt tid å håpa entusiasmen kjeme itte kvart [emoji4][emoji173]️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp