noen alene her?????

M

millemax

Glad i forumet
hei alle sammen! er det noen andre jenter som er alene her? er 16 uker på veg, 21 år og typen har selvfølgelig stukket av! føles som om jg er den eneste, men hadde hvert korselig og blitt kjent med andre i samme situasjon.
bor i akershus og har termin dn 10 februar, gleder meg utrolig[:)].
Håper på positivt svar......
 
Du finner nok noen her inne. Lykke til med svangerskap og baby!!!!

Klem[:D]
 
jeg bor på årnes, nes kommune....men kjenner ingen gravide her[>:] blir litt ensomt til tider da...hvor bor du?
 
tusen takk for det mamma84. kjempe korselig. thea emilie er foresten et nydelig navn....har lyst på emilie selv hvist det er jente, men har navnet i familien, så blir mille istede[:)].

stor klem.
 
det er ikke langt[:)] hvor gammel er du? du oxo alene? har jo selvfølgelig venner og familie, men blir liksom ikke det samme.....
 
Tusen takk!!!! Det er hyggelig å høre!!!

Mille er også et nydelig navn!
 
er alltids lettere når man er to....men må jo bare gjøre det beste ut av situasjonen, og ikke minst for barnets skyld! men man klarer det meste bare man vil[:)]. har du noe kontakt med barnefaren da??
 
skjønner, karnskje best å ikke si noe??? vi hadde hvert sammen i nesten 2år..planla mer el mindre barn, prøvde i ett år og ble det til slutt[:)]. da jg ble gravid ble han kjempe glad, men snudde fort om. bare krangle og lage bråk uten og ta hennsyn i d hele tatt! fant nye jente nr på tlf hans......og i går fikk jg plutselig mld om og ringe han etter fødselen!! han har bodd hos en kamerat et pr uker nå...så merker d er tøft og være alene.
 
hmm.....tror ikke det[:'(]. hadde han hvert interresert i mg og babyen hadde han blitt..og ihvertfall når jg ga han en ny kjangse. er utrolig bitter når det gjelder han nå serru[:)]. ikke håp for dere??
 
hei igjen emma t[:)]. nei, ikke etter hvorden han har behandla meg...og ikke minst hvor lite han bryr seg om barnet tydligvis!!! så det er for seint når han står der med nurket i armene for første gang.....ordner seg ikke for dere heller??
 
hvordan tror du han reagerer? er han typen til og stille opp for barnet da?
nei er ikke vits i og prøve når man vet så godt det ikke funker, og aldrig vil forbedre seg!!
man må jo være litt realistiske også, spesielt når det er barn i bildet!
 
jeg har epilepsi, så har hyppigere kontroller samt ultralyder. han var med på første...da var han kjempe stolt og måtte vise bildet til bokstavelig talt alle!!!!

men han vil jg skal ringe han etter fødselen, så da gjør jeg det så sant han ikke tar kontakt før den tid!

men kjempe bra at han stiller opp for dere da, det er kjempe bra! når har du tenkt og fortelle det? er det ikke vanskelig og ikke si noe?
 
hei[:D]
trist å høre at faren er så umoden at han ikke tar ansvar for sine handlinger,men dette klarer du fint. vi er bare sånn vi at barn er det viktigste for oss(de fleste kvinner ihvertfall).derfor gjør vi alt for atden lille skal få det best som mulig.
kjempe trist å ikke ha noen rundt seg som spør og passer på deg.eller det har du sikkert,men skjønner at du vil ha en gutt der med deg gjennom dette.[:D]
stå på dette klarer du fint[;)]
masse lykk etil og klemmer fra stine
 
Vil bare gi deg all støtte og lykkeønskninger! Du er tøff og dette klarer du!
 
tusen takk for det[:)]

jo da,skal klare oss fint alene vi, klarer alt så lenge man bare vil.

men tusen takk for støtten...

klem.
 
Tror det er mange som er alene her inne. Jeg er en av dem jeg og.Typen frika helt ut da han fikk vite at jeg var gravid. Kunne ikke komme seg raskere ut av leiligheten.
Har snakket med han i ettertid. Prøvd å være behersket og spurt om han vil være med på ultralyden, som er om snaue to uker. Da er jeg ca 18 uker på vei. Men det merklige er at han ikke skjønner hvorfor han skal være med. Virker som om ting ennå ikke har gått opp for fyren. Jeg tror mange mannfolk ikke takler den gode nyheten så godt, men mange dukker opp på et senere punkt og forhåpentligvis skjønner omfanget. Er det eneste jeg kan håpe på. Vil jo at mitt barn skal ha en far, selv om han er langt fra det perfekte.....
 
hei alika!
er så utrolig trist og høre om andre i samme situasjon, for jeg vet så godt hvor mye det svir...hvordan er dagene dine nå da?

men tror at så fort vi kommer over det verste, så innser vi nok at dette karnskje var det beste??
jeg trøster meg ihvertfall med at det var bedre det skjedde nå, en når ungen er født og forstår ting selv. da er det nok tøffere og bli sittende igjen alene, men det er klart det blir nok ikke lett nå heller!

bra vi er så utrolig sterke, og at det skal mer till en at et pr drittsekker knekker oss[:)][:)]
 
Jeg har det egentlig helt fint. Som du sa, bedre å finne ut slike ting før et barn er tilstede.

Har en stor morsom og deilig familie, som alle gleder seg. Har tre eldre brødre, men jeg er den første som skaffer barnebarn. Har en super venninne som skal være med på fødselen. Etter siste møte med barnefaren, forsto jeg at han har helt rett! Jeg klarer dette best uten han og hans forvirrede hode. Jeg sa det til han og, men da tror jeg det fungerte som omvendt-barnepsykologi..... uansett, har sagt til han at han kan være så lite, eller så mye engasjert han ønsker. Men at det ikke er aktuelt med kontakt før en stund etter barnet er født.

Jeg hadde aldri trodd at følelser kan forsvinne som om noen trykket på en knapp, men det skjedde denne gangen. Egentlig deilig.....slippe snørr, tårer og hovne øyne.
 
ja utrolig godt og ha mye støtte fra familie og venner, er selv en av de heldige der.
hadde nok blitt enda tøffere uten dem....er nok mange som ikke har det vi har, som sitter der helt alene, uten noen!

men bitterheten sitter der uansett...gleder meg utrolig til at han går på den største smellen, da han står det med nurket i armene for første gang, men da er de forsent[:)]

skal du på noe svangerskaps kurs da?
eksen har lyst til og være med der, for og lære som han sier, men vurderer og ta et kurs for enslige.
 
Ja, tror man kan regne med en smell når man ser nurket. Blir spennende å se hans reaksjon. hehe

Har tenkt på svangerskapskurs, men er ikke sikker på om det trengs. Eller.... det er sikkert noe man kan lære, men føler meg temmelig trygg i mitt svangerskap. Legen min er super han og, ringer støtt og stadig og spør hvordan det går. Morsom er han og. Prøvde å slå av noen kg da jeg sist veide meg, for at jeg skulle bli glad. [:D] Etter to år med fornuftig slanking, ble jeg gravid og nå er jeg opp 6 kg. Rart når man har blitt fornøyd med seg selv, så spiller vekten liten rolle lenger. Skal tenke litt mer på kurs, men da blir det nok alene, eller med en venninne som oppfører seg mer gravid enn meg. Hadde vært gøy å dra på ett for par, bare for skøy. Late som vi er lesbiske eller no. Har en rolig mor som har født 4 stk, og en homofil far som er litt mer følsom en fedre flest hehe så jeg tror dette skal gå bra.

Tror det er kos for gutta å bli med på et kurs hvis de vil. Selv om man ikke er et par lenger. Men ikke ta`n med hvis du ikke føler det er riktig. Det er du som skal kose deg med din graviditet, og det finnes grenser for hvor behersket og forståelsesfull man skal være i et svangerskap. Lov til å være litt ego.

Har du vært på ultralyd?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp