Noelialita
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Desemberskatter 2016
Maiblomstene 2020
Junilykke 2020 ♡
Julilykke 2023
Marsmagi 2025
Jeg skriver en dagbok her for å ha noe å se tilbake på slik at jeg kan "huske" detaljer og diverse fra svangerskapet. Glemte masse fra sist, og angra da på at jeg aldri skrev noe. Starter med en kort presentasjon av meg og mine.
Jeg er en fulltidsstudent på 21 år boende på Sørlandet sammen med min samboer(bf) og vår felles sønn som fyller 3 år på julaften. Samboeren min er snart 24 år og jobber 100% i et firma. Vi har vært kjærester siden 2014, og samboere siden 2016 og forlovet oss i 2018. Svangerskapet med første var ikke planlagt, men ble fort veldig ønsket. En uke etter positiv test ca. fikk jeg en blødning. Dette var veldig stressende, og vi fikk da ordnet en TUL uka senere. Hadde ingen flere blødninger etter dette heldigvis. På TUL ble det funnet 2 fostersekker, men bare en med et foster med et bankende hjerte i. Gynekologen mente da at blødningen var utrensning av det fosteret som ikke ble til. Han ba oss være forsiktige noen uker for å se at det gikk bra med det andre fosteret. Utenom dette fløt jeg gjennom svangerskapet med minimale plager og hadde en lett fødsel. Etter gutten vår begynte å vokse, kom ønsket om en lillesøsken. Dette var bare et samtaleemne og noe vi drømte om i noen år før vi i sommer bestemte oss for å kjøre på. Spiralen ble tatt ut tidlig i juli (med mye styr da den var forsvunnet i livmoren, veldig sårt og vondt!) Fikk mensen nokså raskt etter, og vi startet prøvingen. PP1 og PP2 skjedde det ikke noe.
PP3:
Eggløsning var rundt 6-7/9-19, og symptomer begynte allerede og merkes 14/9-19. Symptomene som kom da var cravings på mozzarella med tomat, noe jeg vanligvis ikke pleier å like spesielt godt. I tillegg til dette begynte hormonene veldig, og jeg var nokså sikker på at jeg da var gravid.
Mandag 16/9-19:
Tok første test. Veldig negativ, ikke en antydning til strek. Fortsatt veldig tidlig tenkte jeg i og med at ikm ikke var før 20/21 september. La ut bilde av testen på forumet, og andre der fortalte meg at det ikke var en tidligtest, men en 25 miu/ml test.
Onsdag 18/9--19:
Tok en test av babyplan ikke tidlig siden jeg likevel hadde de liggende, og det kom en svaksvak strek der. Jeg fikk håp, og sendte samboer for å kjøpe tidligtester. Det eneste de hadde var RFSU tidligtester, men han tok likevel med 3 stk. (Vi hadde fra før dårlig erfaring med RFSU sine tester fra svangerskapet i 2016) Jeg tok en onsdag kveld etter å ikke ha spist/ drukket noe eller tisset på 3 timer. Den var negativ, men håpet var enda ikke ute siden jeg vet morgenurin er det beste, og jeg kunne kjenne på kroppen at det var noe.
Torsdag 19/9-19:
Tok en RFSU test på morgenurin samlet i en kopp. Denne var veldig veldig svak, slik at jeg knekte opp testen for å se strimmelen. Denne var litt mer sterkere, men gav ikke mye håp. Tenkte da på testene jeg tok i 2016 med første barnet mitt, at testene gjorde slik også, så jeg kjørte på med en digital jeg likevel hadde i skapet. Denne brukte utrolig lang tid så jeg flirte av meg som trodde det kunne være noe håp. Jeg begynte å kle på sønnen min siden vi skulle til barnehagen, og når jeg da kikket på testen og det sto "gravid 1-2" ble jeg veldig sjokket og glad. Jeg visste at det var noe på gang, men de negative testene stresset meg veldig.
Søndag 22/9-19:
De skumle følelsene og skrekken for å "miste" tok overhånd og jeg kjørte på med den siste RFSU og digitale jeg hadde liggende. Resultatet ble "gravid 2-3" på den digitale og en tydelig strek på RFSU (ikke fullt positiv, men sterk nok til å synes med farge i). Dette roet meg mye ned igjen.
Onsdag 25/9-19:
I dag hadde jeg en time hos legen, siden jeg var redd for at svangerskapet var innbilsk eller at jeg skulle ha mistet. Fastlegen bestemte seg for at vi skulle "registrere" svangerskapet og begynne å ta blodprøver og sånn. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har en så utrolig snill og forståelsesfull fastlege, for hun gjør virkelig alt for å støtte og hjelpe. Hun sendte en henvisning til TUL, som jeg skal ha om 20 dager (15/10-19). Jeg vil da være rundt 7+3 uker på vei. Jeg merker skrekken nå er her for å "miste", eller om det skal være som sist at jeg mister en tvilling, eller om det plutselig er tvillinger. Jeg har sagt det til ett par venninner, men lurer veldig på om jeg skal fortelle om graviditeten til resten av vennegjengen siden de likevel senere får vite om det, men jeg er så redd for at om jeg sier noe så er sannsynligheten større for å miste enn om jeg ikke forteller det. (helt teit egentlig, men er redd likevel). Nå skal jeg bare fokusere på milepælene som kommer:
UKE 5 – 28/9-19
3+ på digital test
TUL – 15/10-19
UKE 8 – 19/10-19
Uke 12 – 16/11-19
Jeg er en fulltidsstudent på 21 år boende på Sørlandet sammen med min samboer(bf) og vår felles sønn som fyller 3 år på julaften. Samboeren min er snart 24 år og jobber 100% i et firma. Vi har vært kjærester siden 2014, og samboere siden 2016 og forlovet oss i 2018. Svangerskapet med første var ikke planlagt, men ble fort veldig ønsket. En uke etter positiv test ca. fikk jeg en blødning. Dette var veldig stressende, og vi fikk da ordnet en TUL uka senere. Hadde ingen flere blødninger etter dette heldigvis. På TUL ble det funnet 2 fostersekker, men bare en med et foster med et bankende hjerte i. Gynekologen mente da at blødningen var utrensning av det fosteret som ikke ble til. Han ba oss være forsiktige noen uker for å se at det gikk bra med det andre fosteret. Utenom dette fløt jeg gjennom svangerskapet med minimale plager og hadde en lett fødsel. Etter gutten vår begynte å vokse, kom ønsket om en lillesøsken. Dette var bare et samtaleemne og noe vi drømte om i noen år før vi i sommer bestemte oss for å kjøre på. Spiralen ble tatt ut tidlig i juli (med mye styr da den var forsvunnet i livmoren, veldig sårt og vondt!) Fikk mensen nokså raskt etter, og vi startet prøvingen. PP1 og PP2 skjedde det ikke noe.
PP3:
Eggløsning var rundt 6-7/9-19, og symptomer begynte allerede og merkes 14/9-19. Symptomene som kom da var cravings på mozzarella med tomat, noe jeg vanligvis ikke pleier å like spesielt godt. I tillegg til dette begynte hormonene veldig, og jeg var nokså sikker på at jeg da var gravid.
Mandag 16/9-19:
Tok første test. Veldig negativ, ikke en antydning til strek. Fortsatt veldig tidlig tenkte jeg i og med at ikm ikke var før 20/21 september. La ut bilde av testen på forumet, og andre der fortalte meg at det ikke var en tidligtest, men en 25 miu/ml test.
Onsdag 18/9--19:
Tok en test av babyplan ikke tidlig siden jeg likevel hadde de liggende, og det kom en svaksvak strek der. Jeg fikk håp, og sendte samboer for å kjøpe tidligtester. Det eneste de hadde var RFSU tidligtester, men han tok likevel med 3 stk. (Vi hadde fra før dårlig erfaring med RFSU sine tester fra svangerskapet i 2016) Jeg tok en onsdag kveld etter å ikke ha spist/ drukket noe eller tisset på 3 timer. Den var negativ, men håpet var enda ikke ute siden jeg vet morgenurin er det beste, og jeg kunne kjenne på kroppen at det var noe.
Torsdag 19/9-19:
Tok en RFSU test på morgenurin samlet i en kopp. Denne var veldig veldig svak, slik at jeg knekte opp testen for å se strimmelen. Denne var litt mer sterkere, men gav ikke mye håp. Tenkte da på testene jeg tok i 2016 med første barnet mitt, at testene gjorde slik også, så jeg kjørte på med en digital jeg likevel hadde i skapet. Denne brukte utrolig lang tid så jeg flirte av meg som trodde det kunne være noe håp. Jeg begynte å kle på sønnen min siden vi skulle til barnehagen, og når jeg da kikket på testen og det sto "gravid 1-2" ble jeg veldig sjokket og glad. Jeg visste at det var noe på gang, men de negative testene stresset meg veldig.
Søndag 22/9-19:
De skumle følelsene og skrekken for å "miste" tok overhånd og jeg kjørte på med den siste RFSU og digitale jeg hadde liggende. Resultatet ble "gravid 2-3" på den digitale og en tydelig strek på RFSU (ikke fullt positiv, men sterk nok til å synes med farge i). Dette roet meg mye ned igjen.
Onsdag 25/9-19:
I dag hadde jeg en time hos legen, siden jeg var redd for at svangerskapet var innbilsk eller at jeg skulle ha mistet. Fastlegen bestemte seg for at vi skulle "registrere" svangerskapet og begynne å ta blodprøver og sånn. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har en så utrolig snill og forståelsesfull fastlege, for hun gjør virkelig alt for å støtte og hjelpe. Hun sendte en henvisning til TUL, som jeg skal ha om 20 dager (15/10-19). Jeg vil da være rundt 7+3 uker på vei. Jeg merker skrekken nå er her for å "miste", eller om det skal være som sist at jeg mister en tvilling, eller om det plutselig er tvillinger. Jeg har sagt det til ett par venninner, men lurer veldig på om jeg skal fortelle om graviditeten til resten av vennegjengen siden de likevel senere får vite om det, men jeg er så redd for at om jeg sier noe så er sannsynligheten større for å miste enn om jeg ikke forteller det. (helt teit egentlig, men er redd likevel). Nå skal jeg bare fokusere på milepælene som kommer:
UKE 5 – 28/9-19
3+ på digital test
TUL – 15/10-19
UKE 8 – 19/10-19
Uke 12 – 16/11-19
Jeg lurer på om jeg skal snike rundt i andre dagbøker etter slike ukesoppdateringer som jeg kan bruke selv her for å oppdatere uke for uke (slik at jeg kan se tilbake på dette) og om noen leser og syns det er spennende 
De er ømme, såre, det er vondt å ta på og av bhen, sårt om noen er borti osv. 
) Selve teststreken kom før kontrollstreken, og ble veldig tydlig (virker sterkere enn kontrollstreken, men det kom ikke så tydelig frem på bildet da) så er jo ingen tvil på graviditet her da. 
uff, ikke noe godt når man begynner å bekymre seg på natten. Ofte vokser bekymringene seg større også
håper alt står bra til med deg, blæremola er jo ikke særlig vanlig. Men vil du kunne skille blæremola fra normalt svangerskap med en test? Begge vil vel gi positiv test?
Skummelt hvor ekte noen drømmer kan føles..
) Har vært uggen siden, men ikke like kvalm som før jeg kastet opp heldigvis!
Fikk også begynne på kvalmestillende i håp om at formen skal bli bedre, og hun tok blodprøver for å se om det er noe jern eller vitaminmangler. Hun syns blodtrykket var lavt, noe det også var forrige svangerskap så fikk beskjed om å ikke reise meg for fort eller stresse for da kan jeg få blodtrykksfall. Håper jeg slipper det denne gangen, for slet veldig med blodtrykksfall forrige svangerskap og det var ikke mye greit. Skal ta influensavaksina om ca 2 uker, så må bestille time til det. Fikk også sendt henvisning til OUL og fødeplass idag 