Noe du gruer deg til?

Det hadde vært skikkelig uaktuelt her iallefall. :hilarious: Syns egentlig det er et rart ønske. Supert med engasjerte besteforeldre som gjerne avlaster, men det var da gruelig tidlig å ønske overnattingsbesøk. :shy: Godt du har mann som er tydelig og gjerne tar praten om det.

Det er iallefall helt naturlig å ikke ville sende de fra seg så tidlig, så du er ikke rar. Og om du skal amme kan det bli mer ubehag enn avslapping. Syns jeg kjenner melkesprengen. :hungover:
Føles godt å vite at jeg tenker helt normalt om dette :p
 
Det er vanskelig å vite helt eksakt hva man gruer til da man er helt ny i dette, men er vel kanskje det, at jeg gruer til å føle med rådvill og være redd for alt man kanskje gjør galt, knote med å skifte klær, er badevannet varmt/kaldt nok, hva betyr denne gråten, har man kledd på for mye eller lite osv. Det er jo som et helt nytt "fag" man skal lære seg :O
 
Nå synes jeg du er ubehagelig. Jeg har ikke resignert og jeg har ikke sagt 5 åringen ikke kan leke alene, bare at barn leker ikke alene på kommando. Men når du ikke har barn selv, så er det veldig lett å si hva andre skal gjøre i en gitt situasjon. Alle gjør så godt de kan, men jeg opplever innlegget belærende og dømmende. Når du har flere barn selv, så kan vi heller prate..

Vet du hva, jeg prøvde å være hyggelig. Du starter med «vil ikke være nedlatende» og «når du ikke har barn selv». Så svarer jeg så høflig jeg kan tilbake, og blir møtt av et «synes du er ubehagelig» og «opplever innlegget belærende og dømmende». Så nå er det egentlig nok. Skal jeg trippe rundt på tærne etter å ha prøvd å støtte deg med forslag... Og det tilsynelatende kun fordi jeg ikke har mange barn selv.

Hvorfor skal jeg beklage meg når du sier slikt til meg?

Ja, idiotiske meg som nok aldri har sett et barn før kan jo umulig ha noen rett til å si noe. Jeg beklager meg ikke. Det er ditt eget ansvar at du tolker ting dit du gjør og nedlatende er du.
 
Last edited:
Jeg gruer meg sykt til de første 1-2 ukene med amming og ekstremt såre brystvorter:(
Og jeg bare ber til høyere makter om at jeg slipper unna hemoroidene fra helvete som jeg fikk etter fødsel sist. På et tidspunkt turte jeg ikke spise mat fordi jeg ikke orket tanken på at ting måtte ut igjen senere... Men heldigvis vet jeg at alt dette går over igjen. Det er bare jævlig pes mens det står på...!
 
Jeg som har hatt flaskebarn gruer meg til å evnt måtte vaske og koke flasker igjen. :wtf::wtf::wtf:
 
Vet du hva, jeg prøvde å være hyggelig. Du starter med «vil ikke være nedlatende» og «når du ikke har barn selv». Så svarer jeg så høflig jeg kan tilbake, og blir møtt av et «synes du er ubehagelig» og «opplever innlegget belærende og dømmende». Så nå er det egentlig nok. Skal jeg trippe rundt på tærne etter å ha prøvd å støtte deg med forslag... Og det tilsynelatende kun fordi jeg ikke har mange barn selv.

Hvorfor skal jeg beklage meg når du sier slikt til meg?

Ja, idiotiske meg som nok aldri har sett et barn før kan jo umulig ha noen rett til å si noe. Jeg beklager meg ikke. Det er ditt eget ansvar at du tolker ting dit du gjør og nedlatende er du.

Nei det første innlegget reagerte jeg ikke på. Faktisk var det kun kommentaren om å resignere. Det var var en frekk kommentar basert på din egen antakelse. Å den var dømmende. Man er ikke nedlatende fordi man påpeker at du mangler erfaring... Å det er ingen som sier du ikke kan komme med gode forslag. Men å komme med den resignert kommentaren var altfor drygt. Du trenger ikke beklage noe som helst. Det må være lov å gi beskjed om hvordan ting blir oppfattet. Istedenfor å gå inn i deg selv å tenke på om du faktisk kunne bli oppfattet på den måten så går du rett i skyttergraven.

Synes du «istedenfor å resignere så burde du prøve mere» er en kommentar som Kanskje er over streken? Det synes jeg. Fordi du vet ikke hva jeg har prøvd eller ikke. Du vet ikke at jeg har leddgikt eller at jeg går uten medisiner og andre ting som langt kan gjøre en barseltid problematisk. Man «resignerer» ikke av den grunn. Jeg har helt andre utfordringer en friske mennesker og jeg har ting jeg gruer meg for til barseltiden. Det er ikke hyggelig å bli møtt med slike bombastiske påstander.
 
Føles godt å vite at jeg tenker helt normalt om dette :p

Ja, er litt lettere å stå imot press da, syns jeg iallefall. At en ikke føler seg helt håpløs og teit.


Jeg gruer meg sykt til de første 1-2 ukene med amming og ekstremt såre brystvorter:(
Og jeg bare ber til høyere makter om at jeg slipper unna hemoroidene fra helvete som jeg fikk etter fødsel sist. På et tidspunkt turte jeg ikke spise mat fordi jeg ikke orket tanken på at ting måtte ut igjen senere... Men heldigvis vet jeg at alt dette går over igjen. Det er bare jævlig pes mens det står på...!


Åååh hemoroidene hadde jeg fortrengt! :bag::arghh: Og håpløs fordøyelse. :meh:
 
Ja, er litt lettere å stå imot press da, syns jeg iallefall. At en ikke føler seg helt håpløs og teit.





Åååh hemoroidene hadde jeg fortrengt! :bag::arghh: Og håpløs fordøyelse. :meh:
Ikke sant. Alle disse bonusene, sukk......
 
Som førstegangs kan jeg ikke si annet enn at jeg virkelig gleder meg :hilarious::nailbiting:
 
Har 2 barn fra før og gruer meg ikke til noe, synes det har gått veldig greit begge gangene (har tilogmed en femåring som kan å leke alene). Tror det verste er at dette blir siste babyen..
 
Enig:facepalm:. Jeg håper så jeg får til amming....
Jeg vet ikke en gang om jeg får lov til å amme pga medisinene mine. Så er mentalt forberedt på flaske
 
Enig:facepalm:. Jeg håper så jeg får til amming....

Samboeren min jobber som regel kveld og reiser da kl 14 og er hjemme igjen 00.30-01.00, så avlastning med baby, guttungen på 17 mnd og evnt flaskevask blir det da ikke :( vær så snill og la meg få til ammingen :Heartred
 
Tror nok det jeg gruer meg mest til er hvordan minstemann vil ta det
Vi samsover enda
Har øvd masse med ham for å få han til å sove i egen seng men han kommer inn til oss uansett

Kan fort bli veldig trangt i senga med han, mannen meg selv og babyen
 
Det hadde vært skikkelig uaktuelt her iallefall. :hilarious: Syns egentlig det er et rart ønske. Supert med engasjerte besteforeldre som gjerne avlaster, men det var da gruelig tidlig å ønske overnattingsbesøk. :shy: Godt du har mann som er tydelig og gjerne tar praten om det.

Det er iallefall helt naturlig å ikke ville sende de fra seg så tidlig, så du er ikke rar. Og om du skal amme kan det bli mer ubehag enn avslapping. Syns jeg kjenner melkesprengen. :hungover:
Signerer denne
Vi har ikke hatt noen av våre på overnatting så tidlig
Med amming så er jo mor matfatet og må være tilstede særlig i startsfasen

Men altså søs hadde flaske barn og de lot heller ikke mini dra på overnatting så tidlig
Syns det høres helt urimelig ut å forvente overnatting så tidlig
 
Ja gruer meg endel, har en krevende 3 åring som sover hos meg på natten, våkner flere ganger. Syns jeg har lite energi til bare 1 så er veldig spent på hvordan det blir når dem er 2. Håper jeg får til ammingen denne gangen også men håper ikke babyen kommer til å ligge på den hele døgnet i 6 mnd som første mann gjorde. Og er veldig forbedret på søsken sjalusi fra 3 åringen.. :bag:
 
Flaske er jo greit det også, det er bare den helsikkes flaskevaskingen :hilarious:
Jeg prøvde jo å pumpe meg også, de første 3 ukene. Så mine dager så slik ut : Pumpe seg på begge sider, gi det jeg fikk, koke opp mer mme fordi jeg ikke fikk nok egen morsmelk og gi dette . Deretter vaske og sterilisere utstyret, og deretter begynne å pumpe igjen:facepalm:.
La meg bare si, denne gang gir jeg amming et forsøk en uke, funker ikke det går det rett på mme og flaske. Guttungen fikk mme helt fra start og er sjeldent syk, så det blir barn av det også:happy:.
 
Back
Topp