NIPT
- Trådstarter Marrihøna
- Opprettet
Jeg skal ta, men det er pga forrige svangerskap endte i senabort i uke 19 pga trisomi 21 og hjertefeil. Jeg er 24 år
Ja tenker å ta den , men i Norge . Tenker at det litt for dyrt å teste i utlandet 
Er det ikke dyrere i norge ?Ja tenker å ta den , men i Norge . Tenker at det litt for dyrt å teste i utlandet
Det som står på helse Norge
«De offentlige sykehusene kan tilby NIPT til gravide under 35 år mot full egenbetaling. Prøven tas da i forbindelse med ultralydundersøkelsen i uke 11 til 14.
Egenbetaling er 6000 kroner.»
Uff
tok også senabort sist svangerskap etter ultralyd (nevralrørsdefekt). Lov å spørre om trisomi 21 og hjertefeil ble oppdaget på den første (uke 11-14) eller den andre (uke 19ish) ultralyden?
Jeg er mamma til et barn med trisomi 21. Vi visste det ikke på forhånd og vi var på mange ultralyder! Tok ikke nipt. Det var et sjokk i staten, men skal jeg være ærlig så er det den beste gaven jeg og vi som familie har fått. Om noen har spm eller lurer på hva som helst så send gjerne en pm 
Ingenting er for dumt å spørre om.
Jeg har ikke til hensikt å overbevise noen fra å ta abort om det er påvist trisomi 21, det eneste jeg ønsker er å bidra til et informert valg. Og ikke bare med skremsel fra nett
Ingenting er for dumt å spørre om.Jeg har ikke til hensikt å overbevise noen fra å ta abort om det er påvist trisomi 21, det eneste jeg ønsker er å bidra til et informert valg. Og ikke bare med skremsel fra nett
Jeg er ikke under 35, men svarer allikevel.
Jeg har jobbet i bofellesskap og møtt mange fine brukere og familiene deres. Noe av det som gjorde mest inntrykk, var når vi fikk nye beboere som akkurat hadde fylt 18. Da møtte vi foreldre som var svært slitne etter mange år uten avlastning, fordi ingen andre kjente barnets behov godt nok. Flere av disse parene gikk fra hverandre kort tid etter at barnet flyttet hjemmefra, og jeg kan bare gjette hvorfor.
Nå er jeg 41 år og har seks kroniske diagnoser. Jeg er klar over at en NIPT-test ikke kan gi alle svar, men den kan gi noe informasjon. For oss handler det om å være realistiske rundt hva vi faktisk kan stå i, og om å redusere risikoen for situasjoner vi vet kan bli svært krevende over tid. Vi ønsker å gi et barn stabilitet og foreldre med kapasitet, og derfor velger vi å bruke de verktøyene som finnes.
Samtidig vet vi at ingen tester kan garantere noe som helst. Dersom vi får et barn som krever mer enn gjennomsnittet, så tar vi det når det kommer og gjør det som trengs da.
Jeg har jobbet i bofellesskap og møtt mange fine brukere og familiene deres. Noe av det som gjorde mest inntrykk, var når vi fikk nye beboere som akkurat hadde fylt 18. Da møtte vi foreldre som var svært slitne etter mange år uten avlastning, fordi ingen andre kjente barnets behov godt nok. Flere av disse parene gikk fra hverandre kort tid etter at barnet flyttet hjemmefra, og jeg kan bare gjette hvorfor.
Nå er jeg 41 år og har seks kroniske diagnoser. Jeg er klar over at en NIPT-test ikke kan gi alle svar, men den kan gi noe informasjon. For oss handler det om å være realistiske rundt hva vi faktisk kan stå i, og om å redusere risikoen for situasjoner vi vet kan bli svært krevende over tid. Vi ønsker å gi et barn stabilitet og foreldre med kapasitet, og derfor velger vi å bruke de verktøyene som finnes.
Samtidig vet vi at ingen tester kan garantere noe som helst. Dersom vi får et barn som krever mer enn gjennomsnittet, så tar vi det når det kommer og gjør det som trengs da.
Det ble oppdaget på ultralyd i uke 14 da jeg tok privat, skulle egentlig ha på sykehuset med den ble utsatt noen ukerUff
så endte opp med å ta privat noe jeg er gla for at jeg gjorde da! Hjertefeilen var ikke spesielt synlig før ul i uke 19 da.Det ble oppdaget på ultralyd i uke 14 da jeg tok privat, skulle egentlig ha på sykehuset med den ble utsatt noen uker
Uff, man må gå så lenge uten å vite noe
så bra du tok privat
Tenker at det mildeste Nipt kan avdekke er down syndrom. Det er klart utfordrende å få et barn med down syndrom, men jeg personlig tenker det er mye bedre med det, enn annen kromosomfeil som trisomi18 osv, eller som en fetter av meg som har kattehyl. Da hadde jeg uten tvil tatt abort. Det hadde jeg ikke gjort hvis jeg hadde hatt en med down syndrom i magen. Vi har forskjellig kapasitet og kunnskap, og gjør valg deretter.
Ift til Downs har jeg sett mennesker med Downs trenge hjelp til alt i hverdagen, mens andre klarer seg fint med litt hjelp.
Glemmer aldri en jente som mistet moren sin da hun var i tenårene. Jeg ble kjent med henne i 20 årene, og da var sorgen like fersk som om hun hadde mistet moren uken før. Årsaken til dette er at mennesker med Downs bearbeider sorg svært sakte, eller ikke i det hele tatt. Den dag i dag, ti år senere, er sorgen hennes like fersk. Hver dag gråter hun over moren sin. Noen av de som jobber rundt henne er blitt lei og sier hun må "ta seg sammen", andre har heldigvis mer empati.
Poenget med refleksjonen kan dere selv trekke, da den har flere vinkler. Fra hvordan samfunnet ikke er bygget for mennesker som er anderledes, som ikke bare må møte motgang i sin egen helse, men som møter motgang fra de som skal ta vare på dem, etter at de har flyttet hjemmefra.
Og kanskje der er også en grunn. For jeg vet at jeg hadde elsket et barn med utfordringer, men jeg hadde også blitt totalt utslitt, samtidig som jeg hadde bekymret men over om det fikk tilstrekkelig pleie og kjærlighet den dag det skal flytte til omsorgsbolig. Da har man også mistet all makt, fordi man overgir vergemålet til behandligsstedet. Kan ikke en gang installere alarmer på vinduene (der beboere er kjent for å stikke av på natten), eller gi sitt eget barn vitaminbjørner... den frustrasjonen jeg har møtt hos foreldre er ubeskrivelig!