Beklager men å bruke argumentasjonen om at barnet ikke er ønsket som grunn til abort blir HELT feil. Alle foreldre elsker sine barn - friske eller ikke (ja, det finnes noen psykopater o.l som ikke gjør det, men de kan vi diskvalifisere). Og å si at du ikke kommer til å elske ditt barn bare fordi det har downs, da er du litt fjern. Det er kanskje skummelt å muligens få et sykt barn, det er tøft, nettopp fordi man elsker barnet. Men du får mer glede og, å se barnets øyne lyser opp når det kommer en barnesang på radioen, når de går i Dyreparken og ser en apekatt for første gang, når de får oppmerksomhet, sang og kake i sin bursdag - det er ingen «friske» barn som viser så mye glede og engasjement som «syke» barn.
Ja, mange foreldre er IKKE egnet til å bli foreldre, det er helt korrekt, det burde være et slags kvalifiseringsprogram på lik linje med hvis du skal være fosterforeldre feks, fordi veldig mange barn lider fordi foreldrene er uskikket - men loven generelt er «hvis du klarer å lage dem, kan du ta vare på dem», med mindre noen tipser barnevernet.
Å være gravid og føde barn ER en risikosport, de aller fleste av oss «feiler noe». Hvor går grensa på å «feile akkurat nok til å ikke bli abortert»?. Sånn som min kusine, nå voksen dame, hatt massive problemer med mage/tarm systemet hele livet, inn og ut av sykehuset MER enn både mine bekjente med downs, men også min egen multihandicappede søster- hun har vært en større «byrde» for sine foreldre enn hva min søster og bekjent med downs har vært.
Hva gjør du hvis din 3mnd gamle baby faller ut av sengen, slår hodet og blir multihandikappet. Du fikk ingen advarsel, og livet ditt er snudd på hodet for alltid. Kan du bare drepe den babyen og? Bare fordi, «Uff, nei takk, er ikke interessert i et handikappet barn». Man kan IKKE VELGE å være frisk(hverken seg selv eller sine barn). Det er faktum i livet. Hvis du ikke vil ta vare på barnet ditt så er adopsjon en mulighet - det gjelder også friske barn (som det blir abortert tusenvis av hvert år i Norge).