MilliVanilli
Forumet er livet
Lillemor har de siste to ukene bare ville sovet, grått så lenge hun var våken, sovna under mating,bading osv.
Var på helsestasjonen(avtalt time) noen dager etter hun ble sånn, å da sa helsesøster at hun var nok bare i en soveperiode, vekta var bra osv så virka ikke som det var noe.
Lørdag for en uke siden sov hun HELE døgnet! Vekket henne bare for mat, skulle bade henne,men hun duppa av under badinga og bare gråt når hun våkna, badet ble vel på 5 minutt, å hun var helt utslitt.
Hadde ikke noe feber, siden jeg hadde fått beskjed om at det måtte være over 38 for at det var feber.
Tirsdag fant jeg ut at jeg skulle ta henne til legen, da spurte legen hva basaltemperaturen var, å den ligger på 36,4. Hadde målt 37,8 på lille, å fikk da beskjed om at over 1 grad mer en basaltemperaturen var feber,så det hadde hun hatt.
Hun har kasta opp masse, å var utilpass.
De ville ta blodsprøver, tok crp, blodprosent og blodsukker.
Crp og blodprosenten var bra, men blodsukkeret var 10! Det burde helst ligge på 4-5...
Jeg gikk rett i kjelleren,har hatt diabetes siden jeg var 5, det er ikke verdens verste sykdom, det kan fint leves med, men tenkte å stikke min lille nydelige datter med masse sprøyter(verst for mammaen vil jeg tro) osv.
Man vil jo beskytte de små for alt vondt!
Gikk så å veide henne(helsestasjonen er i samme bygg) da viste det seg at hun hadde gått opp 70 g på 16 dager, det er jo ingenting.
Fontanellen eller hva det heter var nedsunket, så hun var litt dehydrert!
Fikk så mye skyldfølelse, å følte meg som en elendig mamma som ikke engang har TENKT på at hun ikke fikk nok næring eller mat! Trodde hun bare var i en urolig periode!! Snakk om dårlig samvittighet![:(]
Inn til legen igjen, da skulle legen ringe barneavdelingen å høre om vi måtte rett inn,eller hva vi skulle gjøre pga det høye blodsukkeret.
Vi skulle dra hjem til hun fikk tak i vakthavende barnelege.
Barnelegen på sykehuset mente vi måtte prøve å få i henne mer mat ett par døgn, for det KUNNE gi utslag på blodsukkeret.
Trodde ikke noe på det, jeg viste jo at det var ALT For høyt for henne!
Dagen etterpå leverte vi urinprøven som skulle gi mer svar, var det sukker i urinen, var blodsukkeret konstant høyt.
Heldigvis viste det seg at hun "bare" hadde ketoner i urinen,som kan bety dehydrering og for lite mat, så får nå litt tillegg, å jeg jobber masse med melkeproduksjonen.
Fortsetter hun å spyr, skal vi bruke en erstatning med salt i,som skal forhindre oppkastet.
De kan ikke slå fra seg diabetes helt enda, for det blodsukkeret er jo enda målt til nesten 10, så skal til legen igjen rett over helga, veie, å måle blodsukker!
Morsinnstinktet er så sterkt, å det tærer sånn inn i hjerte at jeg faktisk ikke har FORSTÅTT at hun ikke har fått nok mat, eller at hun har vært syk![:(]
Å skyldøfølelsen når jeg var overbevist om at hun har diabetes, er ikke noe særlig!
Litt letta over at det ikke var noe sukker i urinen,så håper på det beste for den nydelige lille jenta mi!
Så kryss fingra for vektøkning og blodsukkernedgang!
Var på helsestasjonen(avtalt time) noen dager etter hun ble sånn, å da sa helsesøster at hun var nok bare i en soveperiode, vekta var bra osv så virka ikke som det var noe.
Lørdag for en uke siden sov hun HELE døgnet! Vekket henne bare for mat, skulle bade henne,men hun duppa av under badinga og bare gråt når hun våkna, badet ble vel på 5 minutt, å hun var helt utslitt.
Hadde ikke noe feber, siden jeg hadde fått beskjed om at det måtte være over 38 for at det var feber.
Tirsdag fant jeg ut at jeg skulle ta henne til legen, da spurte legen hva basaltemperaturen var, å den ligger på 36,4. Hadde målt 37,8 på lille, å fikk da beskjed om at over 1 grad mer en basaltemperaturen var feber,så det hadde hun hatt.
Hun har kasta opp masse, å var utilpass.
De ville ta blodsprøver, tok crp, blodprosent og blodsukker.
Crp og blodprosenten var bra, men blodsukkeret var 10! Det burde helst ligge på 4-5...
Jeg gikk rett i kjelleren,har hatt diabetes siden jeg var 5, det er ikke verdens verste sykdom, det kan fint leves med, men tenkte å stikke min lille nydelige datter med masse sprøyter(verst for mammaen vil jeg tro) osv.
Man vil jo beskytte de små for alt vondt!
Gikk så å veide henne(helsestasjonen er i samme bygg) da viste det seg at hun hadde gått opp 70 g på 16 dager, det er jo ingenting.
Fontanellen eller hva det heter var nedsunket, så hun var litt dehydrert!
Fikk så mye skyldfølelse, å følte meg som en elendig mamma som ikke engang har TENKT på at hun ikke fikk nok næring eller mat! Trodde hun bare var i en urolig periode!! Snakk om dårlig samvittighet![:(]
Inn til legen igjen, da skulle legen ringe barneavdelingen å høre om vi måtte rett inn,eller hva vi skulle gjøre pga det høye blodsukkeret.
Vi skulle dra hjem til hun fikk tak i vakthavende barnelege.
Barnelegen på sykehuset mente vi måtte prøve å få i henne mer mat ett par døgn, for det KUNNE gi utslag på blodsukkeret.
Trodde ikke noe på det, jeg viste jo at det var ALT For høyt for henne!
Dagen etterpå leverte vi urinprøven som skulle gi mer svar, var det sukker i urinen, var blodsukkeret konstant høyt.
Heldigvis viste det seg at hun "bare" hadde ketoner i urinen,som kan bety dehydrering og for lite mat, så får nå litt tillegg, å jeg jobber masse med melkeproduksjonen.
Fortsetter hun å spyr, skal vi bruke en erstatning med salt i,som skal forhindre oppkastet.
De kan ikke slå fra seg diabetes helt enda, for det blodsukkeret er jo enda målt til nesten 10, så skal til legen igjen rett over helga, veie, å måle blodsukker!
Morsinnstinktet er så sterkt, å det tærer sånn inn i hjerte at jeg faktisk ikke har FORSTÅTT at hun ikke har fått nok mat, eller at hun har vært syk![:(]
Å skyldøfølelsen når jeg var overbevist om at hun har diabetes, er ikke noe særlig!
Litt letta over at det ikke var noe sukker i urinen,så håper på det beste for den nydelige lille jenta mi!
Så kryss fingra for vektøkning og blodsukkernedgang!
