Siden mandag har jeg følt meg kjemperar. Som om jeg ikke tilhører denne kroppen i det heletatt lengre. Jeg er konstant svimmel, kvalm og skjelver. I tillegg til dette har urinen vært veldig rar, på alle måter. Idag våknet jeg av kjempe sterke menssmerter, så sterke at jeg var sikker på at jeg kom til å blø hvert øyeblikk! Jeg var også veldig svimmel, så jeg ringte jordmor for å høre om hun hadde noen råd å gi meg. Hun ville ha en urinprøve, men klokken nermet seg stengetid på helsestasjonen, så hun ringte føden å snakket med damen som hadde vakt der, for meg. De ble enige om å ta meg opp på en sjekk. Da vi kom dit ble jeg satt på registrering hvor pulsen var litt høy, så vi måtte ta registreringen to ganger. Den siste gangen var alt fint med baby. Ultralyd også kjempefin. Blodtrykket også veldig fint. Egentlig alt i alt veldig bra, sett bort fra urinen... der fant de sukker gitt... Ettersom de ikke helt kunne forstå seg på vondthetene mine og sukkeret i urinen, ville de jeg skulle overnatte slik at de kunne observere. Jeg har også fått denne hodepinen tilbake. Jeg ville ikke dette da jeg føler meg best hjemme. Vi bor 2 minutter unna, og mannen har tatt seg fri fra jobb, så vi er klar til å dra hvis det skulle bli noe. Så nå er jeg fastende og må ta blodprøver i morgen for å få avklart om jeg har svangerskapsdiabetes.... Har hadd veldig mye kynnere og tak i rygg, noe jeg har hatt siden jeg våknet i mårest. Jeg vil egentlig bare få lillemor ut nå. Alt dette gjør meg veldig nervøs. Mere enn nødvendig vet jeg ikke. Føler alt bare er dritt nå egentlig. Hele svangerskapet har jo vært en drøm, helt til nå. Så nå krysser jeg fingre og tær for at alt bare er greit og at dagene mot termin skal gå litt fort.