Nervøs samboer

[inaxoxo]

Var hos JM igår sammen med samboer for å prate om fødsel. Jeg satt jo såklart og fulgte med på det hun sa, og hun viste oss animasjoner av hvordan livmorhalsen flates ut osv.. Plutselig ser hun forskrekket på samboer, og spør om han har det bra. Jeg snur meg og ser at han er likbleik i ansiktet og ser livredd ut. Plutselig faller han fremover og JM legger han på gulvet.. Han fortalte da etterpå at han er svært nervøs for fødsel, og har drømt flere ganger at jeg dør under pressefasen

Når vi kom hjem ble vi enige om at svigermor også skal
være med under fødsel, da jeg stoler 100% på henne og min egen mor har ikke godt forhold til samboer så det hadde bare blitt dårlig stemning.

Er det flere som har nervøse fødselspartnere, eller skal ha med andre enn samboer/kjæreste på fødsel?

 

[Lykkespire<3]

Uff fikk helt vondt av han
Så bra at du er villig til, og ha med din Svigermor Så flott at dere to har en så bra relasjon. Din Svigermor må jo være helt beæret Ble litt rørt på hennes vegner merker jeg At hun er med kommer jo til å knytte dere alle enda tettere sammen. Og tenk så spesielt det vil være for henne og få en så viktig del av starten til Barnebarnet sitt

 

[inaxoxo]

Uff fikk helt vondt av han
Så bra at du er villig til, og ha med din Svigermor Så flott at dere to har en så bra relasjon. Din Svigermor må jo være helt beæret Ble litt rørt på hennes vegner merker jeg At hun er med kommer jo til å knytte dere alle enda tettere sammen. Og tenk så spesielt det vil være for henne og få en så viktig del av starten til Barnebarnet sitt

Ja hun ble helt rørt og har allerede ringt rundt omkring og fortalt til nær slekt at hun skal få være med Hun er i tillegg ikke en av de som skal dele absolutt alt om egne graviditeter og fødsler, så det er veldig deilig å snakke med henne når jeg trenger det

 

[Lykkespire<3]

Jeg skal denne gang også bare ha med Mannen min. Sånn har det våre for meg vær gang. MEN om han ikke hadde kunnet hadde jeg før toge med mine 2 eldre barn, eller Svigermor fremfor min egen mor. Min mor hadde ikke taklet det, og se meg føde. Min Svigermor hadde nok tatt det på strak arm, og våre en stor støtte tenker jeg.

Søskenbarnet mitt sin man var som din. Han ba om at min tante ble med på fødselen. Da han fryktet at han selv ikke ville være til noen nytte. De har ikke angret en dag på det. Det var hans ide pga han viste at han kom til å slite. Og det ble tøft for han under fødselen. Og han har et virkelig godt forhold til sin Svigermor.

Grunnen til at jeg bare tar med Mannen er fordi jeg er ego Jeg vil ha 100% oppmerksomhet under fødselen. Ikke høre at andre har en samtale seg i mellom og overse meg, og mine behov når det står på som verst. Vil at det skal være en fin ting som bringer meg, og mannen tettere sammen. Og vil rette opp det som ikke gikk som det skulle når vi bare fikk 30 min på sykehuset sist

 

[Lykkespire<3]

Ja hun ble helt rørt og har allerede ringt rundt omkring og fortalt til nær slekt at hun skal få være med Hun er i tillegg ikke en av de som skal dele absolutt alt om egne graviditeter og fødsler, så det er veldig deilig å snakke med henne når jeg trenger det

Hun høres fantastisk ut
Digger min Svigermor også.
Hun er like i 100 nå som når jeg fødte hennes første barnebarn. Dette blir hennes 2.

Gleder meg til å høre om fødselen din når du er i mål. Får gåsehud når jeg tenker på hvor fantastisk du behandler din Svigermor, og Samboer. Du varmer hjertet mitt med å være så fantastisk omtenksom ovenfor dem begge

 

[inaxoxo]

Hun høres fantastisk ut
Digger min Svigermor også.
Hun er like i 100 nå som når jeg fødte hennes første barnebarn. Dette blir hennes 2.

Gleder meg til å høre om fødselen din når du er i mål. Får gåsehud når jeg tenker på hvor fantastisk du behandler din Svigermor, og Samboer. Du varmer hjertet mitt med å være så fantastisk omtenksom ovenfor dem begge

Så koselig å lese, det var virkelig fint sagt av deg Det er så godt når man kan ha et fint forhold til svigers, og jeg gleder meg masse til fødsel som inkluderer svigermor

 

[Wonderella]

Gud å dere skriver da damer Gråter av å lese. Kjempevakkert å ta med svigermor, og helt nydelig beskrevet i kommentarer

 

[inaxoxo]

Gud å dere skriver da damer Gråter av å lese. Kjempevakkert å ta med svigermor, og helt nydelig beskrevet i kommentarer

Gråter selv av fine kommentarer, er veldig glad og takknemlig for så mange flotte og støttende damer her på forumet!

 

[Soltina]

Åh, så fint gjort av deg! Slik at mannen din kan få være med på den fantastiske opplevelsen det kommer til å bli <3

 

[inaxoxo]

Åh, så fint gjort av deg! Slik at mannen din kan få være med på den fantastiske opplevelsen det kommer til å bli <3

Jaa, selv om han ble litt "flau" virket det som han var svært takknemlig for ekstra støtte under fødsel slik at han kan gå en luftetur når det blir for mye

 

[verpesyk]

Det er godt det oppdages nå og ikke den dagen du skal føde! Min mann har sykehusskrekk, og blir vanligvis stresset. Tror det siste året har herdet han veldig i så måte. Han har vært med meg på faser i prøverør og til og med egguttak da sykepleier nesten måtte "ta i mot" han for han kaldsvettet. I går sa ultralydjordmor at han gjerne måtte gå ut under stripping siden det kanskje kunne oppleves som voldtsomt å se på, men han brånektet. Synes det gikk bedre enn noen gang. Kjenner jeg er mindre redd nå enn tidligere for at han skal "bakke ut" på fødselsdagen. For meg ville det vært uaktuelt å hatt med svigermor på fødsel. Jeg tror bare det ville stresset han enda mer, siden de ikke har et nært forhold. Skulle noen andre enn min mann vært med, og det hadde vært noen som hadde roet oss ned, så måtte det vært min søster på år egen alder som har vært gjennom tre veldig ulike fødsler selv! Men i går satt vi faktisk og lekte med tanken på å ikke si til noen når vi drar. Det er første barn og vi trenger ikke å si noe før det er over. Da ville de nok blitt overrasket Og det virker som at han også tenker at da stiller han virkelig opp når han er den eneste som vet dette!

Håper dere får en god opplevelse og at din samboer kommer sterkere ut etter fødsel. Det er mye rart å grue seg for også, og kanskje det kan føles vel så tøft å stå på sidalinja og se at den man er glad i har det vondt!

 

[inaxoxo]

Det er godt det oppdages nå og ikke den dagen du skal føde! Min mann har sykehusskrekk, og blir vanligvis stresset. Tror det siste året har herdet han veldig i så måte. Han har vært med meg på faser i prøverør og til og med egguttak da sykepleier nesten måtte "ta i mot" han for han kaldsvettet. I går sa ultralydjordmor at han gjerne måtte gå ut under stripping siden det kanskje kunne oppleves som voldtsomt å se på, men han brånektet. Synes det gikk bedre enn noen gang. Kjenner jeg er mindre redd nå enn tidligere for at han skal "bakke ut" på fødselsdagen. For meg ville det vært uaktuelt å hatt med svigermor på fødsel. Jeg tror bare det ville stresset han enda mer, siden de ikke har et nært forhold. Skulle noen andre enn min mann vært med, og det hadde vært noen som hadde roet oss ned, så måtte det vært min søster på år egen alder som har vært gjennom tre veldig ulike fødsler selv! Men i går satt vi faktisk og lekte med tanken på å ikke si til noen når vi drar. Det er første barn og vi trenger ikke å si noe før det er over. Da ville de nok blitt overrasket Og det virker som at han også tenker at da stiller han virkelig opp når han er den eneste som vet dette!

Håper dere får en god opplevelse og at din samboer kommer sterkere ut etter fødsel. Det er mye rart å grue seg for også, og kanskje det kan føles vel så tøft å stå på sidalinja og se at den man er glad i har det vondt!

Jeg tenker også at det er bra å oppdage det nå! Det høres ut som mannen din har "blitt bedre", og jeg håper jeg ser det samme hos min, selv om tiden er knapp For det meste er jo all fokus på oss kvinner under fødsel, så det er lett å glemme av hva mannfolka føler oppi alt det her.. Det kan ikke være noe godt å se sin kjære i smerter, nei..

Ønsker deg også en god opplevelse, og at dere står sammen i dette slik du ønsker

 

[verpesyk]

Jeg tenker også at det er bra å oppdage det nå! Det høres ut som mannen din har "blitt bedre", og jeg håper jeg ser det samme hos min, selv om tiden er knapp For det meste er jo all fokus på oss kvinner under fødsel, så det er lett å glemme av hva mannfolka føler oppi alt det her.. Det kan ikke være noe godt å se sin kjære i smerter, nei..

Ønsker deg også en god opplevelse, og at dere står sammen i dette slik du ønsker

Tror masse uplanlagte sykehusbesøk har hjulpet han. Nå må jeg på stripping og modningsakupunktur hver uke framover, og lurt at han er med på disse tingene. Jeg skal innrømme at jeg selv ble en smule svimmel i går på UL da hun skulle sjekke blodstrømmen i mine pulsårer i lysken og skulle strippe etterpå. Glad for å ha med mannen da. Han snakket til og med "smalltalk" med en av jordmødrene som var på vakt i går mens vi ventet. Litt stolt av han må jeg si.

Det går nok bedre enn først tenkt for dere også, og håper det blir en god opplevelse. Lurt at de er med på jordmortimer underveis for å bli forberedt på "den store dagen" når de er litt ekstra stresset for dette.