Så lenge var man altså i himmelen. 6+4. Dagen da kvalmen kom kastende over meg - igjen. Nå bare ligger jeg her og griner, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Typisk også at jeg har reist bort for å delta på kurs en uke. Trodde virkelig det skulle bli min tur til å ha et normalt svangerskap denne gangen. Har gjort alle trix i boken for å holde kvalmen borte, og så langt har det altså funket perfekt. Kan jo alltids håpe på at det bare var et blaff og at alt er i orden til i morgen, men tror det ikke før jeg våkner uten kvalme i morgen.
Med førstemann var jeg kvalm fra uke 5 til uke 22, og deretter fra uke 30 og frem til fødsel. Men nestemann var jeg kvalm før jeg visste om graviditeten (ikke planlagt) og var innlagt fra uke 8 frem til ks 6 uker før termin. Vet ærlig talt ikke om jeg orker reprise på de 7 mnd... Det går jo katastrofalt ut over familien, og denne gangen har vi to barn som skal koordineres og følges opp. I tillegg tar det mange måneder å komme seg etter et halvt år som flat. Faen, faen, faen. Beklager å ta ut frustrasjon på dere, men det er ingen andre som vet om at jeg er gravid. Nå går jeg surmulende til sengs og krysser fingre, tær og alt jeg har for at dette bare var et blaff fra fortiden...
Med førstemann var jeg kvalm fra uke 5 til uke 22, og deretter fra uke 30 og frem til fødsel. Men nestemann var jeg kvalm før jeg visste om graviditeten (ikke planlagt) og var innlagt fra uke 8 frem til ks 6 uker før termin. Vet ærlig talt ikke om jeg orker reprise på de 7 mnd... Det går jo katastrofalt ut over familien, og denne gangen har vi to barn som skal koordineres og følges opp. I tillegg tar det mange måneder å komme seg etter et halvt år som flat. Faen, faen, faen. Beklager å ta ut frustrasjon på dere, men det er ingen andre som vet om at jeg er gravid. Nå går jeg surmulende til sengs og krysser fingre, tær og alt jeg har for at dette bare var et blaff fra fortiden...