Nei katta den har jeg avlivet, sa svigermor

Jeg forstår deg godt:-)
 
Jeg siterer trådstarter: "Hun er veldig oppmerksom på at han elsker den katten, det første han spør etter hver gang vi er på besøk er katten."

Trådstarter har også tydeligvis en ganske lang historie med denne kvinnen og hun kjenner henne bedre enn oss. Av og til kan man ikke la tvilen komme noen til gode.
Okei okei...eg bare synest det er trist at man skal ha sånne tanker og sånt forhold til sin svigermor...
 
Okei okei...eg bare synest det er trist at man skal ha sånne tanker og sånt forhold til sin svigermor...

Det er begrenset hva man skal godta av dritt bare for å ha et bra forhold til noen. Det skal jo i så fall gå begge veier. Jeg har inntrykk st at du mener man generelt skal kue seg etter alle andre? Liste seg rundt for å gjøre andre glade?
 
Okei okei...eg bare synest det er trist at man skal ha sånne tanker og sånt forhold til sin svigermor...
Noen svigermødre er faktisk troll!
 
Jeg sier ikke at hun har såret han med vilje, men hun har fortsatt gjort han veldig opprørt og lei seg. Hun er veldig oppmerksom på at han elsker den katten, det første han spør etter hver gang vi er på besøk er katten. Hun er en selvopptatt hurpe som gir faen i alle andre sine følelser. Når du ikke forteller barnet ditt at du har fått kreft før etter 9mnd så er du ganske selvopptatt. Hadde hun på en skikkelig måte satt seg ned til han og fortalt det på en skikkelig måte hadde jeg ikke reagert på samme måten, men måten hun sa det på vår så brutal, følelsesløs og slem at alle vi voksne som var tilstede reagerte på måten det ble gjort på. Noen mennesker eier virkelig ikke sosiale antenner og svigermor er en av de.


Forstår godt din reaksjon! Noen mennesker er så tankeløse at til tider vil begeret kunne renne over for de som må stå i det :/ Altså eksempelet med katten syns jeg er illustrerer det veldig godt da, dette med kreften er jo en mer komplisert situasjon, men er enig at det skurrer veldig når man ikke forteller sin egen familie om slikt før etter lang tid. Jeg blir sjokkert over hvor lite verdi noen mennesker tillegger et dyrs liv, enten det er katt, hund osv.. For meg er kattene fullverdige familiemedlemmer med liv som fortjener respekt; da er det ikke naturlig å simpelthen konstantere at "den er avlivet", uten videre forklaring, hverken overfor en 2-åring, eller en voksen for den del.
 
Forstår godt din reaksjon! Noen mennesker er så tankeløse at til tider vil begeret kunne renne over for de som må stå i det :/ Altså eksempelet med katten syns jeg er illustrerer det veldig godt da, dette med kreften er jo en mer komplisert situasjon, men er enig at det skurrer veldig når man ikke forteller sin egen familie om slikt før etter lang tid. Jeg blir sjokkert over hvor lite verdi noen mennesker tillegger et dyrs liv, enten det er katt, hund osv.. For meg er kattene fullverdige familiemedlemmer med liv som fortjener respekt; da er det ikke naturlig å simpelthen konstantere at "den er avlivet", uten videre forklaring, hverken overfor en 2-åring, eller en voksen for den del.
Enig med deg:-) Her i huset er også dyra fullverdige familiemedlemmer:-)
 
For ei kjerring! Svigermødre ass! Skjønner deg fryktelig godt, tror jeg har lest om henne før (som du har fortalt her inne), og hun virker ikke riktig stabil. En oppegående bestemor hadde fortalt guttungen på to år at katten har gått bort på en fin måte, og trøstet.... Selv døde nettopp katten til mor, og både jeg, min bror, mor og hele familien gråt fordi det var jo et medlem av familien :( + er gravid da haha
 
Jeg lurer mer på hvorfor du higer sånn etter at sønnen din skal ha et godt forhold til denne damen..
 
Det er begrenset hva man skal godta av dritt bare for å ha et bra forhold til noen. Det skal jo i så fall gå begge veier. Jeg har inntrykk st at du mener man generelt skal kue seg etter alle andre? Liste seg rundt for å gjøre andre glade?

AMEN!
Det skal gå begge veger så absolutt, før jeg ble gravid så hadde jeg et kjempegodt forhold til mine svigerforeldre, men nå... fyttikatta... etter lille ble født for 4 mndr siden så har svigermor blitt helt *jeg har ikke ord*
Mannen har snakket med henne flere ganger uten at hun skjønner at det er vi som er foreldrene virker det som om.

Full sympati med ts og sønnen hennes her altså.
 
Jeg lurer mer på hvorfor du higer sånn etter at sønnen din skal ha et godt forhold til denne damen..

Fordi jeg ikke ønsker at guttungen skal bære nag til meg senere fordi jeg har "sabotert" forholdet. Jeg var i mange år sur på mamma fordi jeg ikke hadde noe forhold til farmor, men det kom av at farmoren min ikke brydde seg, men det forsto jeg ikke før jeg ble voksen.
 
Fordi jeg ikke ønsker at guttungen skal bære nag til meg senere fordi jeg har "sabotert" forholdet. Jeg var i mange år sur på mamma fordi jeg ikke hadde noe forhold til farmor, men det kom av at farmoren min ikke brydde seg, men det forsto jeg ikke før jeg ble voksen.

Er lurt av deg det, selv om det nok er veldig utfordrende! ;) Det vil som regel alltid være best å unngå å "svartmale" eller påpeke det man misliker ved andre (spesielt familie) overfor et barn, det oppleves bare som forvirrende og ubehagelig for barnet og gagner ingen.
 
Back
Topp