Nei katta den har jeg avlivet, sa svigermor

[mkrago]

Guttungen på 2,5 er veldig glad i farmors pusekatt. For å få guttungen til å legge seg i går så lovet vi han at vi skulle besøke farmor og pusekatten hennes i dag (selvfølgelig allerede avtalt). Vi kommer til svigermor og guttungen løper inn og spør etter katten, ganske brutalt svarer svigermor: den har jeg avlivet. Heldigvis så virket det ikke som om guttungen forsto hva hun sa, men det viste seg at katten ble avlivet for 14 dager siden. Vi har flere ganger pratet med svigermor etter dette, ang dagen i dag.

Vi fikk nr 2 for 2 uker siden så jeg er ganske hormonell for tiden, og jeg har et elendig forhold til svigermor, men jeg kjenner at jeg blir forbanna. Kunne hun ikke ha advart oss, så hadde vi ikke lokket med pusekatt i går. Selvfølgelig hadde det vært en ting om katten ble avlivet i går eller i dag, men på 14 dager burde det vært mulig å gi beskjed.

Jeg ønsker og gjør absolutt ALT jeg kan for at mine barn skal få et godt forhold til farmor, selv om hun hater meg og mener at jeg ikke er god nok for sønnen hennes. Men når hun begynner å såre barna mine kjenner jeg at jeg ikke orker å lide meg gjennom besøk. Dette var en katt som familien har hatt i 16 år og som jeg fant på navnet til som kattunge. Det er en katt vi har bare fått beskjed om at katten er hjemme alene i påsken så vennligst dra å gi den mat, vann og skift sand. Vi fikk til og med beskjed i guttungen sin barnedåp at svigermor skulle reise bort helgen etter og at vi måtte reise inn å gi den mat og vann. Dette er ikke et dyr som bare er hennes og som vi ikke har noe forhold til, det var faktisk vår katt også på mange måter.

Pokkers møkka kjerring

 

[Musemor med tre søte små]

Og det er akkurat den grunnen til at vi sluttet å dra nordover i sommerferien.
Familien til mannen er veldig flinke til å bryte avtaler.

Jeg gidder ikke å legge tilrette for at mine barn skal bli såret....

Skjønner utmerket at du er forbannet

 

[Shadow]

Er det mulig! Tror jeg hadde svart henne at å ja nei guttungen han har vi avlivet!

Er ikke noe man bare plutselig sier og skjønner godt du ikke liker henne!!!
Hva syns mannen om det da?

 

[nancy drew]

forferdelig gjort av henne og veldig ufølsomt

 

[Oh Dear]

Temmelig ufølsom ting å si til et lite barn! Vi fikk vite på ferien at svigermors katt var død, den var egentlig min, men svigers tok den inn da vi fikk flytte til en finere leilighet enn den vi hadde og ikke fikk ha dyr der. Pga mannens allergi har vi ikke skaffet ny katt heller, så det var liksom enda "vår". Og til tross for at katta var livredd frøkna etter noe røff behandling for flere år siden, så hun fikk aldri kos, så var det trist da pus døde, men svigermor tok det jo også på en helt annen måte, og var liksom sørgmodig da hun sa det. Er godt for meg også da, vet da at det ikke var en pest for dem å ha ham, og de snakker om å skaffe ny katt siden de jo har mus i kjelleren (og svigermor er virkelig livredd mus!). Blir bra for frøkna da.

 

[Cosacita]

Skikkelig dårlig gjort! Skjønner godt at du er forbanna. Drittkjerring.

 

[Chihaya]

Trekk pusten og pust ut

Hun har ikke såret ditt barn selv om du legger det til henne.
Det er jo ikke hun som har fristet gutten med katt og hun har vel ikke tenkt over at gutten er så glad i katta.

Det sagt synes jeg at hun burde forklart barnet at katten ikke finnes mer på en skikkelig måte.
Men pga kattens høye alder går jeg ut i fra at den ikke er avlivet uten grunn?

 

[mkrago]

Trekk pusten og pust ut

Hun har ikke såret ditt barn selv om du legger det til henne.
Det er jo ikke hun som har fristet gutten med katt og hun har vel ikke tenkt over at gutten er så glad i katta.

Det sagt synes jeg at hun burde forklart barnet at katten ikke finnes mer på en skikkelig måte.
Men pga kattens høye alder går jeg ut i fra at den ikke er avlivet uten grunn?

Jeg sier ikke at hun har såret han med vilje, men hun har fortsatt gjort han veldig opprørt og lei seg. Hun er veldig oppmerksom på at han elsker den katten, det første han spør etter hver gang vi er på besøk er katten. Hun er en selvopptatt hurpe som gir faen i alle andre sine følelser. Når du ikke forteller barnet ditt at du har fått kreft før etter 9mnd så er du ganske selvopptatt. Hadde hun på en skikkelig måte satt seg ned til han og fortalt det på en skikkelig måte hadde jeg ikke reagert på samme måten, men måten hun sa det på vår så brutal, følelsesløs og slem at alle vi voksne som var tilstede reagerte på måten det ble gjort på. Noen mennesker eier virkelig ikke sosiale antenner og svigermor er en av de.

 

[bessie]

Oi sann... Vet liksom ikke hvordan eg skal si dette på en fin måte men skal prøve. Eg tror du har så mye nag til henne at dette blir nok litt overdrevet. I mine øyner så er dette en katt dem fikk og en katt den hadde hos seg som dere passet av og til, altså hennes katt og hva hun velger å gjøre med den er opp til henne og hun trenge streng talt ikke si noe som helst men det er jo normalt å si sånt til andre i familien uansett.

Det med at hun ikke sa om kreft forstår eg, mormor blei dement og de valgte ikke si noe til familien før det var heilt oppenlys for oss hva som skjedde. Farfar klarte nemlig ikke å si det, når han prøvde å si det så sa det bare stopp i munnen. Eg mener at det er opp til hver enkelt når dem er klar for å si dette videre.

Ellers håper eg at dere vil få et bedre forhold

 

[Queen B]

Jeg sier ikke at hun har såret han med vilje, men hun har fortsatt gjort han veldig opprørt og lei seg. Hun er veldig oppmerksom på at han elsker den katten, det første han spør etter hver gang vi er på besøk er katten. Hun er en selvopptatt hurpe som gir faen i alle andre sine følelser. Når du ikke forteller barnet ditt at du har fått kreft før etter 9mnd så er du ganske selvopptatt. Hadde hun på en skikkelig måte satt seg ned til han og fortalt det på en skikkelig måte hadde jeg ikke reagert på samme måten, men måten hun sa det på vår så brutal, følelsesløs og slem at alle vi voksne som var tilstede reagerte på måten det ble gjort på. Noen mennesker eier virkelig ikke sosiale antenner og svigermor er en av de.

Kan det være at hun sa det på den måten for å unngå å vise at hun egentlig var ganske lei seg for det med katten? Kan det være mer synd på henne som har (hadde?) kreft enn på sønnen som fikk vite det etter lang tid? Kan det være at hun lot være å fortelle sønnen om kreften fordi hun ville skåne ham?

 

[Lutzern]

Omg da hadde jeg dratt bort til henne alene etterpå og sagt rett ut at slik oppførsel ikke er akseptabel! Man sier ikke slik til en toåring

 

[FruFrøken1991]

Oi sann... Vet liksom ikke hvordan eg skal si dette på en fin måte men skal prøve. Eg tror du har så mye nag til henne at dette blir nok litt overdrevet. I mine øyner så er dette en katt dem fikk og en katt den hadde hos seg som dere passet av og til, altså hennes katt og hva hun velger å gjøre med den er opp til henne og hun trenge streng talt ikke si noe som helst men det er jo normalt å si sånt til andre i familien uansett.

Det med at hun ikke sa om kreft forstår eg, mormor blei dement og de valgte ikke si noe til familien før det var heilt oppenlys for oss hva som skjedde. Farfar klarte nemlig ikke å si det, når han prøvde å si det så sa det bare stopp i munnen. Eg mener at det er opp til hver enkelt når dem er klar for å si dette videre.

Ellers håper eg at dere vil få et bedre forhold

???

Neida, hun er ikke lovpålagt å fortelle at katten er avlivet, men det er heller ikke forbudt å bruke hodet.. Skal man liksom bare godta ufin oppførsel fordi at svigermor har lov til å oppføre seg slik?

 

[mkrago]

Kan det være at hun sa det på den måten for å unngå å vise at hun egentlig var ganske lei seg for det med katten? Kan det være mer synd på henne som har (hadde?) kreft enn på sønnen som fikk vite det etter lang tid? Kan det være at hun lot være å fortelle sønnen om kreften fordi hun ville skåne ham?

Hadde det vært fordi hun ville skåne noen hadde det vært en ting, men når hun innrømmer at grunnen til at hun ikke har fortalt datteren sin at hun har fått en arvelig form for brystkreft er fordi hun furter da blir det selvopptatt i mine øyne. Selvfølgelig kan det være at hun synes det var vanskelig med katten, men hun forsto overhodet ikke at vi reagerte på måten ting ble sagt. Det er ikke bare disse tingene som får meg til å snakke/mene/tenke om henne på denne måten. Men noen ganger kjenner jeg at begeret begynner å bli veeeeeeeeldig fullt. Dette er bare et lite dårlig formulert øyeblikk fra de 20 årene jeg har kjent familien og 16 år som kjærester til sønnen. Jeg prøver her å få ut litt frustrasjon så jeg klarer å gi slipp på situasjonen, slik at jeg ikke snakker om det rundt guttungene slik at de ikke skal forstå at jeg og farmor ikke tåler trynet på hverandre.

Jeg kan komme med så utrolig mange historier og ting hun har gjort og sagt at du ikke vil tro det er mulig, når folk oppfører seg så på trynet idiotisk som hun har gjort siste 16 årene så gidder du ikke å la tvilen komme de til gode lenger.

 

[Eliz92]

Huff.. Høres ut som katten var veldig gammel. At hun følte det var på tide at den skulle få fred.
Hun kunne nok fortalt dere om det,men kan jo være hun syntes det var vanskelig å snakke om.over telefonen.

 

[bessie]

???

Neida, hun er ikke lovpålagt å fortelle at katten er avlivet, men det er heller ikke forbudt å bruke hodet.. Skal man liksom bare godta ufin oppførsel fordi at svigermor har lov til å oppføre seg slik?

Nei eg var ikke der så hørte ikke hvilken tone fall dette blei sagt på men å si den er avlivet ser ikke eg noe galt med. Er noe som blir gjort hele tiden. Er enig at hun kunne sagt ifra om det men kanskje hun ikke tenkte over at det var så viktig...

 

[FruFrøken1991]

Nei eg var ikke der så hørte ikke hvilken tone fall dette blei sagt på men å si den er avlivet ser ikke eg noe galt med. Er noe som blir gjort hele tiden. Er enig at hun kunne sagt ifra om det men kanskje hun ikke tenkte over at det var så viktig...

Så en katt er liksom ikke så viktig? Tenker ikke over å fortelle om?

 

[Cosacita]

Nei eg var ikke der så hørte ikke hvilken tone fall dette blei sagt på men å si den er avlivet ser ikke eg noe galt med. Er noe som blir gjort hele tiden. Er enig at hun kunne sagt ifra om det men kanskje hun ikke tenkte over at det var så viktig...

Med tanke på hvor nært forhold trådstarter og sønnen hennes hadde til den katten, om en leser litt lenger opp, så skjønner man at det var ganske viktig å opplyse om.

 

[bessie]

Med tanke på hvor nært forhold trådstarter og sønnen hennes hadde til den katten, om en leser litt lenger opp, så skjønner man at det var ganske viktig å opplyse om.

Eg har lest Ja men kanskje hun svigermoren ikke viste at det var så viktig.

Ta min svigermor som eksempel da, vi må si ting som de er for hun kan ikke bare anta, Hun må ha det inn med t-skje veldig slitsomt og irritert egentlig

 

[Boblefrua]

Spesielt at hun ikke har nevnt dette til deg før:/ Svigermødre...

 

[Cosacita]

Eg har lest Ja men kanskje hun svigermoren ikke viste at det var så viktig.

Ta min svigermor som eksempel da, vi må si ting som de er for hun kan ikke bare anta, Hun må ha det inn med t-skje veldig slitsomt og irritert egentlig

Jeg siterer trådstarter: "Hun er veldig oppmerksom på at han elsker den katten, det første han spør etter hver gang vi er på besøk er katten."

Trådstarter har også tydeligvis en ganske lang historie med denne kvinnen og hun kjenner henne bedre enn oss. Av og til kan man ikke la tvilen komme noen til gode.