Vi mistet Thea i uke 36+5, hun ble født uke 37+0.
Jeg blir så fryktelig nedstemt og rar i kropp, hodet og blir rett og slett litt gretten hver gang det nærmer seg en merkedag i forhold til graviditeten som jeg hadde med Thea.
I morgen er termindatoen jeg skulle hatt med Thea, og jeg sliter alt i dag med å være nedstemt, og jeg sliter slik med å snu humøret til det bedre. Noen som har noen gode tips?
Opplevde det samme når det var 2 uker siden hun døde, 2 uker siden hun ble født. Hadde håpet jeg skulle slippe unna på termindagen, men ser ikke ut som jeg gjør det.
Jeg synes det er så vanskelig å sitte ord på det, og jeg merker så godt selv at jeg kommer i dette "humøret" og det går sånn ut over gubben, alt han gjør og sier er jo feil, selv om det absolutt ikke er det. Er jo bare jeg som klarer å vri alt til drit.
Jeg tar i mot alle gode råd, for det er ikke noe kjekt å ha det slik.
Jeg blir så fryktelig nedstemt og rar i kropp, hodet og blir rett og slett litt gretten hver gang det nærmer seg en merkedag i forhold til graviditeten som jeg hadde med Thea.
I morgen er termindatoen jeg skulle hatt med Thea, og jeg sliter alt i dag med å være nedstemt, og jeg sliter slik med å snu humøret til det bedre. Noen som har noen gode tips?
Opplevde det samme når det var 2 uker siden hun døde, 2 uker siden hun ble født. Hadde håpet jeg skulle slippe unna på termindagen, men ser ikke ut som jeg gjør det.
Jeg synes det er så vanskelig å sitte ord på det, og jeg merker så godt selv at jeg kommer i dette "humøret" og det går sånn ut over gubben, alt han gjør og sier er jo feil, selv om det absolutt ikke er det. Er jo bare jeg som klarer å vri alt til drit.
Jeg tar i mot alle gode råd, for det er ikke noe kjekt å ha det slik.