Nedstemt

Lillemirakel

Glad i forumet
Nå har jeg nådd det punktet hvor det eneste jeg ønsker er å ha babyen uuut! Har gjort omtrent alle kjerringråd og det eneste som har noe som helst effekt er sex, men får kun modningsrier som dabber av.. :( føler meg ekstremt svær i tillegg, vil helst ikke møte på andre da jeg er redd de vil kunne se at jeg har lagt på meg 10kg.. Men... 10kg, er dette alt for mye?:( føler kiloene raser i vei, selv om jeg ikke spiser særlig mye, og kun når jeg er sulten.
Jeg klarer heller ikke glede meg over ting lengre, for disse småtingene som kanskje ikke har noen mening i det hele tatt kommer sånn i veien for meg. Mannen begynner også å bli ganske lei av klaget mitt, så jeg tørr liksom ikke fortelle han ting lengre, for jeg er redd han blir enda mer irritert.. :-( og når jeg kjenner etter, er det ganske ensomt :/ noen dager frister det mest å bare ligge hele dagen, men det gjør vel ikke ting noe bedre. Tenker at det kanskje kan være hormonene som tar overhånd siden jeg gråter veldig mye også.
Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, det er jo enda noen dager til termin, så jeg er jo ikke på overtid eller noe. Det er bare at jeg har såå mye vondt blanda med en hel hau med følelser..

Tusen takk damer for at dete lytter <3 :)
 
Hei :-) Er som deg nesten helt ved termin(4 dager igjen). Føler meg også helt gigantisk, men kan forsikre deg om at vi nok innbiller oss dette. Folk forteller meg hele tiden at jeg ikke er særlig stor til å være ved termin, og det viser også svangerskapsjournalen min. 10 kg, som du har lagt på deg, er ikke mye i det hele tatt, uansett vekt før svangerskapet. Jeg begynte helt spontant å gråte her om dagen, fordi jeg er lei alle plagene, lei av å vente, redd for overtid, spent på når det virkelig skal sette i gang, eller om vi må ha hjelp, og tuuuusen andre tanker. Hormonene tøyser fælt med oss disse siste dagene, og jeg prøver å tenke på at de tross alt skal være med på å gjøre meg mer lydhør for babyens behov, og det hjelper faktisk litt. Jeg prøver også å tenke på at babyen er ute i løpet av maks to uker uansett, og at det i den store sammenhengen ikke er så veldig mye tid. Det beste for de små er å få komme ut når de selv er klare for det. I dag tok jeg meg en liten tur ut på formiddagen for å kjøpe gardiner, og selv om vi hadde planlagt middag hjemme, ble vi enige om å gå ut og spise nå etterpå i stedet. Prøv å kose deg med de små tingene. Ikke bry deg om vekten din i alle fall, det er bare tull. Du er høygravid :-) Bruk tiden til å kose deg og nyte at du snart skal bli mamma. La humla suse, som min onkel sa til meg i går. Mamma blir du ganske snart uansett :-)
 
Huff, vet kosn du har det! Jeg er ikke på overtid engang og er drittlei og har hjemlengsel! Hvor langt er du på vei?
Nu syns jeg at lillingan våres godt kan komme!
Sender en stor klem til deg! Håper vi begge snart er ferdig!
 
Kjenner igjen følelsene .. dette bare strekker seg ut i det lengste. Også er veldig nervøs for hvordan det hele skal gå. Selv om man gleder seg masse, er det skummelt også.

Men prøv å kos dere/deg :)
 
Hei :-) Er som deg nesten helt ved termin(4 dager igjen). Føler meg også helt gigantisk, men kan forsikre deg om at vi nok innbiller oss dette. Folk forteller meg hele tiden at jeg ikke er særlig stor til å være ved termin, og det viser også svangerskapsjournalen min. 10 kg, som du har lagt på deg, er ikke mye i det hele tatt, uansett vekt før svangerskapet. Jeg begynte helt spontant å gråte her om dagen, fordi jeg er lei alle plagene, lei av å vente, redd for overtid, spent på når det virkelig skal sette i gang, eller om vi må ha hjelp, og tuuuusen andre tanker. Hormonene tøyser fælt med oss disse siste dagene, og jeg prøver å tenke på at de tross alt skal være med på å gjøre meg mer lydhør for babyens behov, og det hjelper faktisk litt. Jeg prøver også å tenke på at babyen er ute i løpet av maks to uker uansett, og at det i den store sammenhengen ikke er så veldig mye tid. Det beste for de små er å få komme ut når de selv er klare for det. I dag tok jeg meg en liten tur ut på formiddagen for å kjøpe gardiner, og selv om vi hadde planlagt middag hjemme, ble vi enige om å gå ut og spise nå etterpå i stedet. Prøv å kose deg med de små tingene. Ikke bry deg om vekten din i alle fall, det er bare tull. Du er høygravid :-) Bruk tiden til å kose deg og nyte at du snart skal bli mamma. La humla suse, som min onkel sa til meg i går. Mamma blir du ganske snart uansett :-)

Takk for støttende ord, og selv om det er tøft er det godt å ha fler i samme situasjon. Det tar på å være gravid, spesielt nå mot slutten da vi er så nærme å ha de små i armene. Du har rett i at de får komme når de vil, det er da de er klare. Skal gjøre mitt beste å prøve å nyte de siste ukene. :)
 
Huff, vet kosn du har det! Jeg er ikke på overtid engang og er drittlei og har hjemlengsel! Hvor langt er du på vei?
Nu syns jeg at lillingan våres godt kan komme!
Sender en stor klem til deg! Håper vi begge snart er ferdig!

Jeg er 39 uker i morgen, enn du? Enig, nå syns jeg de skal komme :) en kjempeklem sendes tilbake :) krysser fingrene for at vi snart blir ferdig.
 
Kjenner igjen følelsene .. dette bare strekker seg ut i det lengste. Også er veldig nervøs for hvordan det hele skal gå. Selv om man gleder seg masse, er det skummelt også.

Men prøv å kos dere/deg :)

Det er skummelt ja, men nå mot slutten vil man bare hoppe i det. :)
 
Har termin om 4 dager, så 39 ett eller anna! :p
 
Åh... Kjenner igjen den følelsen, og begynner nesten å gråte når jeg leser, for kjenner meg sånn igjen.. Siste uka jeg var gravid hadde jeg så mye vondt at jeg stort sett bare lå på sofaen hele dagene, og alt var bare trist :/ mn trøstet meg med at det var Max sånn å sånn mange dager igjen osv.. Å jeg fikk en uke før termin, hadde jeg måttet gå på overtid hadde jeg blitt gal... Gikk opp 13 kg jeg, så følte det var myyyye, men det er så verdt det, og kiloene går av etterpå uansett ;) ti kg er ingenting ;) prøv å finne noe positivt å fylle dagene med, en kaffe med en god venn, eller kino m kjærest? Ønsker deg masse lykke til med den siste tia, og sender over en god klem :)
 
Kjenner meg også godt igjen i alt du skriver. Siste tiden var grusomt tung, og jeg ville bare ha det overstått. Fikk på termindagen, og hadde da ikke sovet på over et døgn. Var så sliten og ødelagt. Håper du får slappet av mest mulig, selv om det sikkert ikke er så lett. Jeg gikk opp litt over 10kg..men følte vel egentlig det kanskje var litt lite. Vi er alle forskjellige da :) Krysser fingrene for at du slipper å vente så mye lengre nå :D

Sent from my GT-I8190 using BV Forum mobile app
 
Ti kilo er ingenting, jeg har gått opp 19, og har igjen to uker... Men i følge jordmor trengte jeg hver kilo. Jeg gråt forøvrig da jeg bikket 60 kilo... I dag bikket jeg 70, men det er en så usannsynlig høy vekt (jeg er liten)!) at det ikke er like stressendes.

Skjønner hva du mener dog, er supermisunnelig på alle som har termin etter meg som driver og får baby før meg, og er redd jeg skal ende opp med åreknuter og strekkmerker om jeg må gå stort lenger, at det skal bli en gigastor baby, og jeg orker bare ikke å gå rundt og bære så stor særlig lenger.
 
Back
Topp