ORIGINAL: giggsy
Det finnes bedritne, ukompetente møkkafolk der, møkkafolk som jeg faktisk ønsker alt vondt. Som den sure, bitre bedritne kjerringa som ba meg dra meg ut og få meg en jobb 6 uker etter jeg hadde født førstemann. Var på attføring fram til jeg fødte, pga kronisk migrene, vært syk lenge og så bli bedt om å dra seg ut å finne jobb selv når man i tillegg nettopp har født? [:'(] Ellers gikk jeg tilbake til attføring etter permisjon uten at det skjer noe som helst. Jeg ba om å få et møte med min saksbehandler, men får ALDRI time. Jeg ringer for å få snakke med dama, får aldri snakke med henne og ber dem da ta imot beskjed og be henne ringe meg. Får ALDRI noe telefon. Til slutt får jeg et brev med innkalling til jobbklubb. [8|] Jo jeg kan godt være med på jobbklubb men hva hjelper det meg som har kronisk migrene og er på attføring (AAP nå da) for utprøving? Nå slapp jeg å være med på jobbklubben allikevel siden mini bare hadde halv plass i barnehagen og vi ikke fant barnepass de dagene han ikke var i barnehagen. Men jeg ba om innkalling til time med saksbehandler igjen, men får aldri noe. Så søker jeg om å få ny saksbehandler, og i tillegg ber jeg om en time med min nye saksbehandler så snart som mulig, og det skulle gå så fort å få ny saksbehandler. Leverer også et brev med et spørsmål til saksbehandler. Jeg hører aldri noe om hvem jeg har fått som saksbehandler og får aldri noe svar på brevet. Jeg purrer igjen for å få time hos ny saksbehandler, 3-4 ganger, ikke noe time. Men, etter jeg har født lillebror og ikke er arbeidssøker lenger, DA ringer saksbehandleren min plutselig. [8|] Da lurer hun på hvorfor jeg ikke står som arbeidssøker lenger, til tross for at jeg har vært innom kontoret og gitt beskjed om at jeg har født og at saksbehandleren min skal ha den beskjeden. Og sånn går no dagan. [8|]
