Nattskrekk

tamlin77

Glad i forumet
Har en jente på 1,5 år som hylgråter i søvne, og veiver med armene. Er en veldig vond gråt. Virker ikke som hun våkner, vil ikke at jeg skal ta på henne. Ikke ha smokken og ikke ha kosen sin. Jeg har til nå tatt henne opp og gått i et lyst rom å vekt henne ordentlig. Etter en lang stund med mye avledning slutter dene vonde gråten.
Var hos helsesøster forrige uke som nevnte nattskrekk, men mente hun var for liten da det ikke inntreffer før 2 års alder. Hun har ihvertfall vært sånn i et halvt år, og kan våkne alt fra 1-7 ganger om natten hver natt. Første gang skjer alltid 23-2330 tiden. Deretter varierer det utover natten.
Leste litt på nettet, og synes det virker veldig som nattskrekk selv om hun er under alderen. Her står det også at man ikke skal vekke barnet, men være i nærheten å gi trygghet. Men synes det er lite informasjon å finne, og få på helsestasjonen.
Noen med erfaringer med nattskrekk som man vil dele? Råd og tips taes imot med takk. Noe man kan gjøre for å forhindre nattskrekken? Vil jo at snuppa mi skal sove godt. 
 
Tror sønnen min på 2 har noe av det samme. Han kan plutselig våkne med panikkgråt. Når jeg prøver å få kontakt ser han bare rett fram, eller en annen vei enn der jeg sitter. Når jeg tar han opp, og deretter prøver å sette han ifra meg, klorer han seg fast, gråtende,  som om han blir redd for at jeg skal slippe.Det hender at jeg tar han med ut i stua for å roe han ned, men har funnet ut at det bare må gå over av seg selv. Skremmende opplevelse, det at han er helt utrøstelig.

Jeg lurer egentlig også på om det er noen fler som vet hva en kan gjøre når dette pågår?
 
Gutten min har hatt nattskrekk 5-6 ganger, og det utspiller seg akkurat som du forklarer. Vi gjør det samme som deg, prøver å vekke han. Klarer ikke å bare la han ligge der og hyle. Men han er vanskelig å vekke og det tar lang tid før vi får kontakt med han. Akkurat som om han er i en slags transe. Første gang han fikk det var han ca. 1 år gammel, jeg tror ikke det er skrevet i stein at de ikke kan få det før 2-årsalderen. Min gutt blir 2 i august og vi har som sagt opplevd dette flere ganger allerede.
 
Jeg har ikke noen konkrete råd og komme med og jeg vet ikke så mye om det, men mitt søskenbarn hadde dette da han var liten, men da fra han var ca 2 år. Hos han satt vi bare inne hos han og strøk han på kinnet og snakket rolig med han til han roet seg ned igjen og da sov han videre etterpå. Han kunne våkne 1-6 ganger hver natt og han holdt på i ett par år. Men de verste nettene var etter dager hvor han hadde opplevd mye og var sliten.
 
Er det nattskrekk så bør dere slutte å vekke barna. Vi var veldig plaget med dette, men vi satt forsiktig ved sengs og hysja og strøk. Når vi begynte med dette ble disse "anfallene" mindre og mindre. Vi vekket også i førsten men fikk streng beskjed av barnelegen at det skal man ikke fordi det kan medføre større traumer, akkuratt som de som går i søvne skal følges tilbake og ikke vekkes. Det er helt grusomt, men veldig vanlig desverre.
 
Huff, høres ikke noe greit ut. Har ingen erfaring, men tenkte bare på om det går an å vekke henne litt før 23, siden hun alltid får et anfall da? 
 


søteste skrev:
Er det nattskrekk så bør dere slutte å vekke barna. Vi var veldig plaget med dette, men vi satt forsiktig ved sengs og hysja og strøk. Når vi begynte med dette ble disse "anfallene" mindre og mindre. Vi vekket også i førsten men fikk streng beskjed av barnelegen at det skal man ikke fordi det kan medføre større traumer, akkuratt som de som går i søvne skal følges tilbake og ikke vekkes. Det er helt grusomt, men veldig vanlig desverre.

Jeg har en gutt som nå er ti år, han var plaget av dette fra 2-3 års alderen til han var 4.. Det var ikke hver natt, kunne gå litt tid mellom hver anfall-natt og da skjedde det kanskje en-to ganger. 
Jo mer jeg strøk på han og prøvde å ta han opp, jo værre ble det så det sluttet jeg med ganske tidlig..
Jeg fikk og beskjed om bare å sitte ved siden av han og passe på at han ikke kunne skade seg. Pratet rolig til han med en gang om at mamma var der og deretter satt jeg bare der og strøk forsiktig..Han roet seg ganske fort da og sov videre.

Barnet er mellom søvn og våken tilstand, og det er ikke farlig har jeg blitt fortalt..

Anbefaler dere å bare sitte ved barnet til det sovner igjen uten å prøve å vekke det.
Lykke til
 
Sofie har hatt det samme noen ganger, når hun var mindre.
Skjedde en gang iblandt, da var hun helt hysterisk, og roet seg ikke før etter kanskje en halvtime, da hun våknet ordentlig. Bare gikk unna om vi prøvde å trøste osv. 

Har fått høre at det beste er å bare la de ligge i senga mens de gråter, siden de ikke er våkne, og heller bare være der og trøstre og stryke og sånt.

Vi oppdaget også at dette helst skjedde når hun hadde vært oppe veldig sent, så det skjedde sjeldnere når vi la henne tidligere. 
 
Tusen takk for erfaringer og tanker. Jeg skal inatt prøve å ikke vekke henne, bare sitte ved siden av henne, så får vi se hvordan det utvikler seg. Ganske ny på dette, så må bare prøve meg frem for å finne den beste metoden og prøve å se etter mønster på når hun er verst.
Får prøve å få litt flere opplysninger fra helsesøster også.
 
jeg har lest et eller annet sted for lenge siden at det hjelper å blåse forsiktig på barnet mens man stryker, uten å si noe men blåse veldig forsiktig til barnet roer seg ned. 
 
Et tips om barnet våkner ved samme tid hver gang er å vekke barnet 30 min før for å bryte "vanen", Dette gjøres i 1 ukes tid så kroppen ikke faller tilbake.
Barnet trenger ikke å være oppe lenge, men bare så søvnrytmen blir brutt og natteskrekken blir borte.


Lykke til
 
Vi hadde en sånn natt i natt.
Lillegutt på snart 2 år bare skrek og skrek og var helt hysterisk!! Ordentlig guffen opplevelse.Vi prøvde å vekke han, men leste også i dag tidlig at det skal man ikke gjøre, så da vet vi det til neste gang...
(håper selvfølgelig at det ikke blir noen neste gang..)
Men det er ihvertfall helt forferdelig å ikke kunne trøste barnet sitt og uansett hva man prøver å gjøre så blir ting bare "værre" liksom.

Men "godt" å høre at det er andre som har opplevd det samme og litt lettere å forstå når man har fått et navn og en beskrivelse på hva det er, for skal hilse og si at det var ei som hadde skikkelig vondt i mammahjertet sitt i natt!!
 
Er det forresten noen som har erfaringer med at når de først har begynt sånn en natt, så fortsetter det noen retter på rad, eller pleier det å komme sånn innimellom uten noe form for "mønster" ??
 
Back
Topp