Nattskrekk

[Athravil]

Har en jente på 3,5 år som sliter voldsomt med nattskrekk. 
Hun har alltid vært en sovejente med stort søvnbehov. Likevel sovet mye urolig også som baby - måtte ofte inn å gi smokk osv gjennom hele natten.

Hun er ofte varm etter leggetid - ofte gjennomvått hår av svette - selv uten klær og dyne på...

Etter nyttår har ting endret seg kraftig og hun har fått flere og flere av typiske nattskrekk anfall på kvelden etter innsovning. Gråter, skriker, fekter med armer og bein. Sover og oppnår sjelden kontakt, selv når anfallet er over. 
Det er også hyppigere anfall der hun sitter i senga eller går i søvne. Peker på ting og sier "nei" "vil ikke" men kan ikke si hva det er. 

Har lest en del og prøver å følge de rådene jeg kommer over. Føler det står veldig lite nyttig på norske sider annet enn "det er en fase som går over" og "vær rolig, skap trygghet" osv

fant en amerikansk side:  Night Terrors
Fant mye nyttig info og erfaringer - vi derfor dele den med andre som sliter med dette selv.

Ønsker flere erfaringer om det er flere blant dere som har samme/lignende problem. Hatt det selv som barn og ev har det fortsatt? Har dere funnet noe som hjelper? Tiltak som virker beroligende?

For oss begynner dette å virkelig tære på - vesla kan ha 3 anfall hver kveld på ca 30 minutter hver gang. Hun kan være urolig resten av natta også, men heldigvis ikke like hyppig som da hun fortsatt brukte smokken. (den ble kuttet ut for ca 8 - 9 måneder siden)

PS, prøvde å søke opp innlegg om dette, men jeg finner ikke frem til søkefunksjon på nye forumet for øyeblikket... Mulig jeg ikke ser treet for bare skog)

 

[Rappo]

Vilseinnlegg.no

 

[*Fie og Rangen*]

Vi har også hatt endel nattskrekk her, men ikke så hyppig som dere. Hun startet med anfall ved ca 2 års alder. Da kunne hun gjerne ha ett anfall 2 dager på rad også kunne det gå en tid til neste gang.

Typisk som du beskriver, hysterisk, fekter mer armer og bein, ikke kontaktbar. Blir bare enda værre ved forsøk på fysisk kontakt. Det kan vare alt fra 5-20 minutter her. Gir seg plutselig av seg selv og hun kan sove godt resten av natten.

Har fortsatt ofte anfall ett par dager på rad, med noen mnd mellomrom. Hun er ikke ute av sengen, men kan noenganger si rare ting, nærmest som hallusinasjoner.

Har skjønt at de kan ha dette i enda noen år til, men høres jo ganske voldsomt ut hos dere. Tatt det opp på 3 års kontrollen?

 

[Linnimor]

Jeg hadde noe lignende når jeg var barn. Men jeg va vel rundt 7-8 og husker det veldig godt. Jeg gikk i søvne og våknet av at jeg var ganske hysterisk og hadde gått ut til mamma eller venninners mamma hvis jeg sov over hos noen. Det som var var at jeg kunne kjenne det i kroppen,hodet allerede når jeg la meg før jeg sovnet. Fikk en veldig rar følelse som er vanskelig å forklare, men det var litt som at rommet og luften fløy rundt i en veldig fart mens tingene i det sto stille og jeg merket at hodet ble veldig rart av den følelsen det ga. Er vel kanskje ikke så lett for en som er 4,5 å forklare noe sånt,HVIS det er på samme måte for henne. Jeg lærte meg til slutt at når dette kom så ville jeg få en sånn natt, noe jeg hatet for det var veldig ubehagelig. Så jeg begynte med å ta fram en gammel barnebok med koselige bilder,tekster,sanger(hvis jeg merket noe på kvelden) Lå å tittet i denne boken til følelsen forsvant og da kunne jeg sove godt=)

Du har vel kanskje prøvd alt og jeg vet ikke hvor lett det er å få snakket med en så liten jente for å finne ut om hun føler noe lignende når hun skal sovne..?? Kanskje hun klarer å sette noen ord på det og kanskje det hjelper å ligge sammen med henne å titte i en bok eller lignende til hun får ut dette av hodet sitt og sovner uten at dette skjer...?

For min del funket det hvertfall å kvitte seg med problemet før jeg sovnet og det kunne ta lang tid hver kveld.

Lykke til!

 

[Carla82]

Har også hatt nattskrekk her..men nå er han 4 år og det har gitt seg helt. Er vel ikke så mye som hjelper annet å forsøke å roe, og ta tiden til hjelp. Det går over!:)

 

[Athravil]

Takk for svar og innspill. Det hjelper å vite at man ikke er alene. Det er godt å høre at det vi har gjort er riktig fra dere som selv opplevde/fortsatt opplever dette. Trygghet rundt henne er absolutt viktig.

Ser ut til at vi er inne i en god periode nå. Vi har innført noen endringer i rutinene etter å ha lest mye inne på det amerikanske stedet. Var en lang liste med tiltak som en mor hadde gjort og som hun opplevde som veldig hjelpsomt.

Så på eget initiativ har da ultra realistmannen lett opp min gamle drømmefanger og hengt over senga hennes. Vi har drøyd leggetida en time for å få mer ro etter hjemkomst fra barnehage og leggtid, dette gir oss tid til å være mer sammen, hun får se barneTV før kveldsmat/middag, helst bare drømmehagen sammen med lillesøster, men det er hun ikke alltid enig i... og etter mat leser vi bok og bare prater/koser i sofa før vi pusser tenner og legger henne.

Innser at det nok også kan ha sammenheng med at jeg nå har begynt å jobbe etter permisjon, selv om hun utad ser ut til å takle den overgangen veldig greit.