Natteskrekk

[winterberry]

Å fyttekatta!!! Tror Mini hadde dette i natt.

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/sovnproblem-natteskrekk-9166.html?page=1

Fikk ikke sjans til å trøstet han engang, og han krøp ut av senga og gikk i bro av all grininga, og la overhode ikke merke til meg uansett hva jeg gjorde. Jeg bærte og bysset og strøk han på ryggen og nynnet, og alle de vanlige tingene som bruker å roe han. Men han enset meg ikke engang.
Har alvorlig talt aldri hørt så hysterisk gråting i hele mitt liv. Når det holdt på, så tenkte jeg at det faktisk hørtes ut som han hadde blitt knivstukket eller noe, for det var så intenst og ga seg ikke litt engang. :'( Helt hjerteskjærende :'(

Det gav seg ikke før jeg fylte badevann til han og satte han oppi. Da "våknet" han liksom, gråten stoppet og jeg fikk blikkontakt.
Men etter det så har han vært våken siden (ikke at det er så rart, for jeg vekket han jo skikkelig)... Er nå snart 4 t siden. Jeg er max trøtt -_- Han var forresten smørblid når han kom ut av badet, som om ikkenoe hadde skjedd. Da var det rett bort til lekene sine....

Det står at feber kan være grunnen, så da var det sikkert derfor. Så får jeg håpe dette ikke blir sånn ny normal her.


Noen med barn som har hatt natteskrekk som kan si om dette høres ut som det?
For hvis det ikke er det, så skjønner jeg ikkenoe.

 

[Alvejenta]

Høres ut som mine to eldste. Hun på 13 holdt på sånn fra hun var 2-3 år til hun var 8 tror jeg. Kunne få det om det hadde skjedd noe uten om det vanlige. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke skulle vekke de, men passe på at de ikke skadet seg. Jeg bruker å holde rundt de til de roer seg

 

[winterberry]

Høres ut som mine to eldste. Hun på 13 holdt på sånn fra hun var 2-3 år til hun var 8 tror jeg. Kunne få det om det hadde skjedd noe uten om det vanlige. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke skulle vekke de, men passe på at de ikke skadet seg. Jeg bruker å holde rundt de til de roer seg

Det var lenge det varte! Var det ofte?
Jeg visste ikke at det var nstteskrekk før etterpå da jeg googlet det, så visste ikke at man ikke skulle vekke. Vet du hvorfor?
Sikkert lurt å holde dem, ja. Han her kastet seg baklengs rett i veggen i natt, med hodet først. Jeg har helt uforberedt.
Var ganske ekkelt :/

 

[lille_mjau]

Jenta mi slet med det da jeg og barnefar fortsatt var sammen. Hun gråt hysterisk og var umulig å få kontakt med. Hun kjente sikkert på alt stresset i hverdagen. Hun går fortsatt i søvne, men hun er lett å lede rundt da. Husker hvor fælt det var når hun gråt som verst. Det virka jo som om hun ble stukket med kniv stakars.

 

[winterberry]

Jenta mi slet med det da jeg og barnefar fortsatt var sammen. Hun gråt hysterisk og var umulig å få kontakt med. Hun kjente sikkert på alt stresset i hverdagen. Hun går fortsatt i søvne, men hun er lett å lede rundt da. Husker hvor fælt det var når hun gråt som verst. Det virka jo som om hun ble stukket med kniv stakars.

Så fælt! Bra sånn sett at det ikke er mer sånn type stress for henne siden dere ikke er sammen mer.

Jeg tror han fikk det pga feberen han har hatt de siste dagene, men hvis det nå skulle skje igjen så vet jeg hvertfall hva det er.

 

[mammatilgutt]

Min gutt har også sånn :/ skjer heldigvis ikke så ofte men er helt grusomt når det pågår!
Men syns jeg leste et sted at man ikke skulle våkne barna? At man bare skal sitte i nærheten å prate forsiktig og bare vente til det gir seg? :/

 

[Knerthen]

Frøkna sleit mye med det i 1-2 år, det roet seg plutselig men kan vel ha hvert rundt da hun tok mandlene og sluttet å være mye syk når jeg tenker etter. Jeg kunne ikke ta på henne så hun sov mye i senga mi for på 1.80 bredde hun god plass og så dytta jeg smokken inn i munnen hennes. Det var det eneste som roet henne litt...

 

[lille_mjau]

Jenta våres ropte ut at vi måtte ta noe bort. Hun skreik ut at noe kom mot henne og at vi måtte ta det bort fort. Så vi gjorde jo det. Hun roa seg. Noen ganger løp hun rundt og da "hjalp" vi henne. Så sovna hun.

 

[Oh Dear]

Høres kjent ut. Vesla her kunne våkne i 23-tiden og hylgråte noe helt hinsides. Vi tok henne inn i senga vår, hun var bare helt hysterisk. Stod til slutt opp, mens hun enda hylte, og hun bare gikk unna oss og satt alene i en krok og hyyylte til det gikk over. Akkurat som om hun ikke enset oss, vi fikk ikke kontakt. Vi leste at det kunne komme fordi barnet var overtrett, så vi begynte å legge henne litt tidligere, og da sluttet det. Skjedde jo ikke kjempeofte, men en periode var det en gjenganger.

 

[|Frosken|]

Opplever det av og til med snart femåringen her. Helt grusomt! Får vondt både i ører og hjertet når det står på, og hun holder jo på en stund også... Her får jeg ikke røre henne,hun slår etter meg og skriker nei/ ikke, tror hun er så fjern at hun ikke skjønner at det er meg.

 

[Solmari]

Høyrast ut som det ja.

Minste jenta her hadde det ofte ein periode. Våkna heilt hysterisk og såg på oss som fremmede med frykt i blikket. Holdt ho inntil meg, trøsta og strauk. Har alltid masert ho under fotsåla, og vi fann ut at det hjalp. Kunne vare ganske lenge og etterpå var ho heilt utslitt og kosa masse, ho hugsa ikkje det som hadde skjedd. Du må berre vere der for han og prøve å finne noko som roa han ned.

 

[winterberry]

Høyrast ut som det ja.

Minste jenta her hadde det ofte ein periode. Våkna heilt hysterisk og såg på oss som fremmede med frykt i blikket. Holdt ho inntil meg, trøsta og strauk. Har alltid masert ho under fotsåla, og vi fann ut at det hjalp. Kunne vare ganske lenge og etterpå var ho heilt utslitt og kosa masse, ho hugsa ikkje det som hadde skjedd. Du må berre vere der for han og prøve å finne noko som roa han ned.

Ja må prøve å fnne noe som roer ned, hvis det skjer igjen da. Håper virkelig det ikke skjer mer. Det hørtes helt grusomt og skunmelt ut!