Nakkefold

[FaceToFace]

Jepp. Jeg gjorde det selv i oktober. Jenta mi var 20+5. Det er ikke foster lenger heller. Det er baby
Skulle ønske vi sjekka i uke 12.

Mye mulig jeg er "rar", og man kan aldri vite helt sikkert før man (Gud forby) havner i en slik situasjon. Men jeg tenker at dersom jeg heller hadde fått vite noe slikt i uke 20 kunne jeg faktisk født babyen min, hilst på den, gitt den ett navn, sagt farvel og kanskje fått en grav å gå til. I stedenfor at fosteret ville endt opp som en abort i eksempel uke 10. Påkjenninga må jo være enorm uansett, og man vil jo alltid ha et barn for lite.

Overhodet ikke meningen å tråkke noen på tærne, men det er sånn jeg føler det.

 

[FaceToFace]

Og for all del, hva slags valg andre måtte ta hverken dømmer eller legger jeg meg oppi, måtte bare si hva jeg tenker

 

[TulleHøna]

Mye mulig jeg er "rar", og man kan aldri vite helt sikkert før man (Gud forby) havner i en slik situasjon. Men jeg tenker at dersom jeg heller hadde fått vite noe slikt i uke 20 kunne jeg faktisk født babyen min, hilst på den, gitt den ett navn, sagt farvel og kanskje fått en grav å gå til. I stedenfor at fosteret ville endt opp som en abort i eksempel uke 10. Påkjenninga må jo være enorm uansett, og man vil jo alltid ha et barn for lite.

Overhodet ikke meningen å tråkke noen på tærne, men det er sånn jeg føler det.

Ja. Det er mye man tror man tenker før man er i situasjonen.
For hver uke som går, er man sikrere og sikrere. Man gleder seg mer og mer og man tar mer og mer "forgitt" at det kommer en baby som skal fylle livet med glede.

Jeg sier ikke at alle burde dra på Tidlig ultralyd. Jeg sier at man bør være forsiktig med å heve seg over de som gjør det.

Meeen. Ikke mitt forum jeg skal ikke blande meg Håper ingen av dere opplever noe sånnt

 

[Twilight]

Siden det er ivf har jeg fått time 29. Juli da er jeg stram 12 uker, da sjekker de sikkert alt.


Jenta mi født 17.07.07❤
Venter nr 2 13. Februar 2014❤

 

[FaceToFace]

Ja. Det er mye man tror man tenker før man er i situasjonen.
For hver uke som går, er man sikrere og sikrere. Man gleder seg mer og mer og man tar mer og mer "forgitt" at det kommer en baby som skal fylle livet med glede.

Jeg sier ikke at alle burde dra på Tidlig ultralyd. Jeg sier at man bør være forsiktig med å heve seg over de som gjør det.

Meeen. Ikke mitt forum jeg skal ikke blande meg Håper ingen av dere opplever noe sånnt

Her har da alle like mye rett til å "blande seg". Hehe
Jeg legger meg som sagt ikke oppi hva andre velger å gjøre, men jeg har valgt å ikke bestille tidlig ultralyd. Og jeg tar det i hvert fall ikke forgitt å få ett friskt barn, jeg har ikke fått et sykt barn før, men jobbet med multihandikappede barn i flere år, så har sett veldig mye. Er vel kanskje litt derfor jeg har den tankegangen også. Hva enkelte mener ikke er et verdig liv, kan det hende jeg mener er et verdig liv.

 

[spirelitens]

Her har da alle like mye rett til å "blande seg". Hehe
Jeg legger meg som sagt ikke oppi hva andre velger å gjøre, men jeg har valgt å ikke bestille tidlig ultralyd. Og jeg tar det i hvert fall ikke forgitt å få ett friskt barn, jeg har ikke fått et sykt barn før, men jobbet med multihandikappede barn i flere år, så har sett veldig mye. Er vel kanskje litt derfor jeg har den tankegangen også. Hva enkelte mener ikke er et verdig liv, kan det hende jeg mener er et verdig liv.

Jeg vet ikke hva jeg selv hadde gjort hvis jeg hadde funnet ut at barnet hadde noen "mangler", selv om jeg tror det er lite sannsynlig at jeg hadde tatt abort... men jeg syns allikevel det er greit å kunne forberede seg på det? Ting blir kanskje litt annerledes enn det man hadde tenkt, og da syns jeg det er greit å bli vant til den tanken en god stund på forhånd...

 

[FaceToFace]

Jeg vet ikke hva jeg selv hadde gjort hvis jeg hadde funnet ut at barnet hadde noen "mangler", selv om jeg tror det er lite sannsynlig at jeg hadde tatt abort... men jeg syns allikevel det er greit å kunne forberede seg på det? Ting blir kanskje litt annerledes enn det man hadde tenkt, og da syns jeg det er greit å bli vant til den tanken en god stund på forhånd...

Det blir veldig mye "hvis om atte, dersom atte", for min del, for kan som sagt ikke vite 100% sikkert hva jeg ville gjort. Men for min del tror jeg ikke forberedelse hadde hatt så mye å si dersom avviket man hadde funnet var forenelig med liv, og dersom det ikke er forenelig med liv, har man jo ikke annet valg enn å avslutte svangerskapet. Et fryktelig vanskelig tema, hvor det definitivt ikke finnes noe fasit.