Nabo med svigers

Lurepus

Gift med forumet
VIP
Himmelbarn
Desemberskattene 2014
Desemberskatter 2016
Januar 2017
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Vi skal kanskje bli naboer med svigers.. En veldig egoistisk tanke gir meg vondt i magen og det er at jeg ikke ønsker at barna skal ha et bedre forhold til svigers enn til mine foreldre.. Per nå er det ganske likt og vi besøker besteforeldrene omtrent like mye. Om vi flytter til hjemplassen til samboer blir vi naboer med svigers og det blir enda lenger til mine foreldre.. Vær så snill, fortell meg om jeg er helt tullete, om du kjenner deg igjen eller har erfaringer.
 
Jeg vokste opp med farmor og farfar to hus unna, og mormor og morfar veldig langt unna. Det eneste som påvirket forholdet mellom meg og dem var hvordan de var mot meg. For meg var farmor og morfar favoritter, så enkelt som det, uansett hvor mye jeg var her eller der
 
Jeg bodde ikke sååå nærme noen av besteforeldrene mine, men det som påvirket forholdet var nok kjemien jeg hadde med hver enkelt. Jeg var/er glad i alle besteforeldrene mine, men var nok ekstra ekstra glad i Farfar :Heartpink Hadde et elendig forhold til min far som nå har resultert i at vi ikke har snakket sammen siden 2004. Så han hadde ihvertfall ingen innflytelse på at jeg hadde et ekstra godt forhold til min Farfar.

Det er jo ikke alltid så lett å styre hva man føler, men du er jo bevisst følelsene dine rundt dette og kan jobbe med de :)
 
Jeg hadde ett mye nærmere forhold til mine besteforeldre som bodde 70 mil unna enn bestemor 3 mil unna. Sikkert fordi bestemor har favorisert mine 4 søskenbarn fremfor meg og mine søsken. Men det at man bor nærme betyr ikke at man får ett bedre forhold til de enn det andre settet med besteforeldre.
 
Vi bor 50 meter fra farmor og farfar, og 50 mil fra mormor og morfar.
Vi møter svigers i snitt sånn ca 1-2 ganger i uken, men i gjengjeld facetime'r vi i hvert fall en gang i uken med mine foreldre. Vi møtes kanskje bare 6-8 ggr i året, men da blir det jo MYE mer intensivt enn om vi går ned til farmor på kaffe en kveld, om du skjønner? [emoji4]
Klart, det er farmor vi bruker om vi trenger barnpi en kveld eller for å få hentet i bhg når vi ikke får det til, men mormor får allikevel ha hånd om barna mye mer ettersom vi alle bor sammen når vi møtes. Og i sommer skal storebror bli med de hjem til Sverige en uke.
Selv om mormor og morfar bor langt unna trenger de ikke å få noe dårligere forhold til barna, i vårt fall er det bedre! [emoji2]
Og tenk så praktisk å kunna ringa farmor så kommer hun over for å være barnpi på bare 5 min varsel [emoji6] det kan være veldig bra ibland
 
Vi har svigers som nabo, mens mamma må vi fly for å besøke, mens pappa bor et par timer unna. Snuppa har kjempegodt forhold til alle sine besteforeldre. Pappa/svigerfae er ikke riktig så frempå som bestemødrene er da, men. :p
 
Vi bor 15 min unna mine foreldre som vi treffer ca ukentlig, og 8 timer unna svigers som vi naturlig nok ikke treffer så ofte. Svigermor kommer på besøk 2-3 ganger i året og vi drar dit om sommeren, da treffer vi svigerfar med familie også.

Med unntak av yngstemor som er halvannet og sist traff svigerfar sist sommer og ikke husker det, så gleder ungene seg til ferien
Det var jubel og applaus da jeg fortalte at svigermor kom og feiret 17. Mai med oss.

For lille som ikke husker fra gang til gang er det hyppig kontakt som teller men det varer ikke lenge. Som alle andre her sier, det er ikke avstanden som bestemmer relasjonen. Det er folkene.
 
Bodde like langt i fra bestemor og bestefar som farmor og farfar , men det er farmor og farfar som var og er mine favoritter. De tok seg mest tid til oss og huska oss.

Bestemor og bestefar hadde strengt talt sikkert 20 av barnebarna sine rett utenfor døra si... Så de fikk bedre forhold med de da.

Jeg kunne flytta uten problemer rett ved svigermor og mannen. Det er hu som også er den flittigste til å ta seg av barna her. Og jeg har ett fantastisk forhold med hun. De bor 10 min unna nå.

Mamma og pappa bor 10 min unna og vi både ser og snakker ofte med de. Men mamma er mye syk og sliten. Så da begrenses litt uansett.
 
Vi har svigermor veldig nære (sånn typ i kjelleren[emoji23]) kan si en ting, vi besøker og ser mine foreldre mer, både oss og barna, når man er så nære så kommer man til et punkt det man blir litt lei og rett og slett ikke sees så ofte, slik er det ihvertfall her, hu sto på døra hver dag, med og uten venner og kjente den første tiden, for å vise fram oss og barna, låste seg inn om vi ikke åpna osv, så vi måtte sette grenser, nå sees vi helt normaøt vil jeg si, i bursdager og besøk innimellom, ungene har nok mer forhold til mine foreldre.
 
Vi bor mange timer unna svigers og veldig nær mine foreldre. Barna har et nært og godt forhold til svigers son er det beste besteforeldre en kan tenke seg! Mens foreldrene mine som bor så nær, vel... de vet at det er besteforeldrene dems men noe forold seg i mellom har de altså ikke. Avstand har mao ingen betydning. Ikke i vårt tilfelle i alle fall ;) skulle gjerne bodd kliss oppi svigers så barna hadde enda større glede av dem men da måtte vi flyttet til en annen kant av landet å det kan vi ikke :p
 
Jeg hadde og har best forhold til de som bodde lengst unna, delvis fordi hele familien bodde der og vi ofte var på besøk, men også fordi de kom på besøk og prøvde å snakke med meg hele veien :)
 
Bor rett ved siden av svigerfar og en time fra min mor. Synes det er fint. Skulle ønske mamma også bodde i nabolaget men de er flinke til å besøke oss og jeg drar med ungene og overnatter hvis vi har ærend i byen.
Har vokst opp med alle besteforeldrene to timer unna og foreldre som var flinke til å besøke dem:) så har et godt forhold til dem.
 
Jeg blir litt lei meg når jeg leser sånt jeg, og gruer meg til den dagen jeg skal bli farmor.
Der mange synes farmor bør komme i annen rekke i forhold til mormor. Tenk heller så heldig dine barn er som får vokse opp i nærheten av sine besteforeldre, de vil få ett godt forhold og det vil bety mye for barna dine. Spiller jo ingenrolle om de er mormor eller farmor[emoji57]
Hvilket forhold barna vil få til sine besteforeldre bestemmes ikke av hvor nært man bor, men hvilken interesse og hvor mye tid besteforeldrene investerer i barnebarna. Her er det farmor og farfar som betyr noe, selv om de bor langt borte og mine bor i nærheten. Hadde du tenkt slik om dere skulle flytte nærmere dine foreldre?
 
Jeg håper med tid og stunder å bli både farmor og mormor

Og jeg vil ha er ønske om et likegodt forhold til alle barnebarna. Det har min mor, både mine som hun er mormor til og min bror sine som hun er farmor til. Fordi hun er den samme og like glad i alle. Og vi likebehandling besteforeldre.

Men det er nok av bestemødre som "å, jada, jeg er jo farmor, men endelig ble jeg mormor, det er jo noe spesielt", akkurat som det er nok av mødre som vil sette sine foreldre først.

Det går begge veier

Naturlig nok har jeg et nærmere forhold til min mor enn min svigermor. Men jeg tilstreber at ungene skal ha et like godt forhold til dem. Den som investerer tid og omsorg i barna får et forhold til dem. Som de selv legger opp til.
 
Jeg blir litt lei meg når jeg leser sånt jeg, og gruer meg til den dagen jeg skal bli farmor.
Der mange synes farmor bør komme i annen rekke i forhold til mormor. Tenk heller så heldig dine barn er som får vokse opp i nærheten av sine besteforeldre, de vil få ett godt forhold og det vil bety mye for barna dine. Spiller jo ingenrolle om de er mormor eller farmor[emoji57]
Hvilket forhold barna vil få til sine besteforeldre bestemmes ikke av hvor nært man bor, men hvilken interesse og hvor mye tid besteforeldrene investerer i barnebarna. Her er det farmor og farfar som betyr noe, selv om de bor langt borte og mine bor i nærheten. Hadde du tenkt slik om dere skulle flytte nærmere dine foreldre?

Hun skriver jo at hun ønsker det skal være likt, så jeg tenker det ikke er noe galt i det[emoji5]

her er farmor i andre rekke fordi hun bryr seg null virker det som, annet enn å henge seg opp i alt vi gjør "feil" som å ikke drikke øl mens jeg er gravid (man går jo glipp av masse vitaminer) , kreve at hu ikke røyker med babyen i rommet (babyer har i følge henne godt av røyk, da får de bedre immunforvar) lista er lang. Da blir det jo litt sånn, men for oss har det ingenting med at hun er farmor å gjøre, hadde min mor oppført seg sånn hadde nok hun vært nr2 også[emoji57]

Tenker mange svigermødre ofte blir lagt for "hat" fordi de bryr seg, og ofte er en mor mer knyttet til sin egen mor og derfor ikke like mottakelig for råd og tips og tar det da ofte som kritikk når det kommer fra svigermor.
 
Vi bor like langt fra min mor som mine svigerforeldre, 10 min unna. Men er min mor som alltid stiller opp og vi besøker, svigers har så vidt tid til å komme innom 30 minutt en søndag.


Så tenker det har mer med hvordan forholdet er enn hvor nært man bor.

Jeg har også bodd i samme hus som foreldrene til min eks samboer, men vi hadde ikke noe særlig kontakt med de fordet.
 
Hun skriver jo at hun ønsker det skal være likt, så jeg tenker det ikke er noe galt i det[emoji5]

her er farmor i andre rekke fordi hun bryr seg null virker det som, annet enn å henge seg opp i alt vi gjør "feil" som å ikke drikke øl mens jeg er gravid (man går jo glipp av masse vitaminer) , kreve at hu ikke røyker med babyen i rommet (babyer har i følge henne godt av røyk, da får de bedre immunforvar) lista er lang. Da blir det jo litt sånn, men for oss har det ingenting med at hun er farmor å gjøre, hadde min mor oppført seg sånn hadde nok hun vært nr2 også[emoji57]

Tenker mange svigermødre ofte blir lagt for "hat" fordi de bryr seg, og ofte er en mor mer knyttet til sin egen mor og derfor ikke like mottakelig for råd og tips og tar det da ofte som kritikk når det kommer fra svigermor.


Ja, der skrev du det. Greit at mormor kommer med råd, men ikke farmor, nettopp fordi hun er farmor. Trist rett og slett :(
 
Ja, der skrev du det. Greit at mormor kommer med råd, men ikke farmor, nettopp fordi hun er farmor. Trist rett og slett :(

Men det har jo ingenting med forholdet til barna å gjøre tenker jeg da, når lin svigermor kommer med råd føler jeg ofte hun innvadrrer privatlivet litt, min mor kjenner meg jo, hun har jeg vokst opp med, da er det jo lettere å være komfortabel med råd fra henne. Jeg lar jo ikke det komme i veien for forholdet til ungene, nå nekter min svigermor å slukke røyken med ungene i rommet så derfor ser hun ikke de så ofte men hadde hun gjort det kunne de jo vært der ofte, selv om jeg ikke setter pris på råd og tips fra henne alltid.
 
Men det har jo ingenting med forholdet til barna å gjøre tenker jeg da, når lin svigermor kommer med råd føler jeg ofte hun innvadrrer privatlivet litt, min mor kjenner meg jo, hun har jeg vokst opp med, da er det jo lettere å være komfortabel med råd fra henne. Jeg lar jo ikke det komme i veien for forholdet til ungene, nå nekter min svigermor å slukke røyken med ungene i rommet så derfor ser hun ikke de så ofte men hadde hun gjort det kunne de jo vært der ofte, selv om jeg ikke setter pris på råd og tips fra henne alltid.

Barnet er ikke bare mor sitt, barnet har også en far. Hvorfor skal ikke farmor på lik linje som mormor også kunne dele av sin erfaring?
Når man med engang tenker kritikk, så klart det går utover både barn og besteforeldre sitt forhold. Men dette er ingen vits i å diskutere, jeg tenker man ser det sikkert selv den dagen man blir farmor selv, for vi blir ikke enige her.
Farmor har like sterke bånd til sitt barn og barnebarn som mormor har, de fleste ønsker bare ett godt forhold og kan bidra på lik linje som mormor/morfar. Vi guttemammaer er like glad i barna våre som jentemammane, vi ønsker det samme som jentemammaene, det er bare at mange får ikke lov. Trist at det er andre regler for farmor enn for mormor.
 
Vi bor nærme farmor og farfar. Kan telle på en hånd antall ganger de har besøkt oss. Det er heller ikke noe hjelp å få til ungene, og de vil heller ikke være sammen med de uoppfordret. Her er det faktisk sånn at avstanden gjør det verre med tanke på hvor synlig det blir at de har null interesse. Sier som flere over har sagt, det er ikke avstanden som er avgjørende for et godt forhold. Jeg vil også råde deg til å jobbe litt med din egen holdning, se på det som en ressurs i stede for en hindring for et forhold med de andre besteforeldrene.
 
Back
Topp