Idapidapøne
Andre møte med forumet
Håper noen av dere har et råd å komme med her. Jeg er så rasende at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Her er grunnen:
Jeg var ute av leiligheten i tre timer i kveld (17-20), og samboer var hjemme alene med mini på 9 uker. Stakkaren har hatt litt magetrøbbel de siste dagene og gråter ganske mye, og da han ikke fikk roe seg ved puppen ble det ekstra ille mens jeg var borte. Han sov riktignok i 45 min i strekk innimellom slagene, men det ble en del mer gråt og skrik enn normalt i de tre timene. Litt kjipt for pappa, men ikke krise. Her kommer imidlertid bomben: Tror dere ikke at dama i leiligheten over kom ned for å klage på at det var bråk!? Etter først å ha banket i gulvet selvsagt. "Det er jo som å være i stua deres. Er det ikke noe dere kan gjøre for å få han til å slutte å gråte?" Vi måtte jo forstå at det går ut over henne og at hun ikke får sove.. Dette er altså en dame i 40-årene som selv har født to barn. Hun prøvde å skjule seg bak et påtatt velment tilbud om tips mot kolikk (noe mini ikke har), men det var åpenbart behovet for å klage på støy som gjorde at hun kom på døra vår.
Mini er ellers ikke en veldig bråkete baby, og gråter f.eks. nesten aldri om natta. Jeg forstår godt at de hører han i leiligheten over de gangene han gråter skikkelig, selv om det egentlig ikke er veldig lytt her, men det er vel ikke vanlig å klage på sånt? Og klokka 19 liksom? Samboer hadde heldigvis hodet med seg og tok det ganske rolig. Mest av alt tror jeg at han ble veldig paff og sjokkert. Hvis jeg hadde vært hjemme hadde jeg KLIKKET. "Nei, vi synes det er drithyggelig med en baby som hylskriker vi, så vi har ikke forsøkt å gjøre noe med det". WTF!?
Jeg har et enormt behov for å gi henne tilbakemelding om at dette ikke er OK oppførsel. Når du velger å bosette deg i et borettslag i Oslo sentrum bør du tåle såpass (og kanskje også evne å ha litt empati med en baby på to måneder som har vondt i magen - og hans nybakte førstegangsforeldre?) Men jeg er usikker på om det er lurt - og eventuelt hvordan jeg bør gjøre det.. Noen her som har vært borti samme situasjon og kan dele sin erfaring?
Jeg var ute av leiligheten i tre timer i kveld (17-20), og samboer var hjemme alene med mini på 9 uker. Stakkaren har hatt litt magetrøbbel de siste dagene og gråter ganske mye, og da han ikke fikk roe seg ved puppen ble det ekstra ille mens jeg var borte. Han sov riktignok i 45 min i strekk innimellom slagene, men det ble en del mer gråt og skrik enn normalt i de tre timene. Litt kjipt for pappa, men ikke krise. Her kommer imidlertid bomben: Tror dere ikke at dama i leiligheten over kom ned for å klage på at det var bråk!? Etter først å ha banket i gulvet selvsagt. "Det er jo som å være i stua deres. Er det ikke noe dere kan gjøre for å få han til å slutte å gråte?" Vi måtte jo forstå at det går ut over henne og at hun ikke får sove.. Dette er altså en dame i 40-årene som selv har født to barn. Hun prøvde å skjule seg bak et påtatt velment tilbud om tips mot kolikk (noe mini ikke har), men det var åpenbart behovet for å klage på støy som gjorde at hun kom på døra vår.
Mini er ellers ikke en veldig bråkete baby, og gråter f.eks. nesten aldri om natta. Jeg forstår godt at de hører han i leiligheten over de gangene han gråter skikkelig, selv om det egentlig ikke er veldig lytt her, men det er vel ikke vanlig å klage på sånt? Og klokka 19 liksom? Samboer hadde heldigvis hodet med seg og tok det ganske rolig. Mest av alt tror jeg at han ble veldig paff og sjokkert. Hvis jeg hadde vært hjemme hadde jeg KLIKKET. "Nei, vi synes det er drithyggelig med en baby som hylskriker vi, så vi har ikke forsøkt å gjøre noe med det". WTF!?
Jeg har et enormt behov for å gi henne tilbakemelding om at dette ikke er OK oppførsel. Når du velger å bosette deg i et borettslag i Oslo sentrum bør du tåle såpass (og kanskje også evne å ha litt empati med en baby på to måneder som har vondt i magen - og hans nybakte førstegangsforeldre?) Men jeg er usikker på om det er lurt - og eventuelt hvordan jeg bør gjøre det.. Noen her som har vært borti samme situasjon og kan dele sin erfaring?
men se bort fra akkurat det, så er jeg enig med deg, ikke noe poeng å kjefte på dama viss hun ikke kommer igjen da.
Jeg lurer på å henvise henne til styret neste gang hun eventuelt klager, så får de ta stilling til det. Da unngår vi også at det blir en fullskala nabokrangel. Baby gråter ikke mye til vanlig, og dette var jo kl. 19 og ikke 07 (og med alle vinduer lukket), så jeg opplever henne som veldig urimelig. At jeg skal få beskjed om å prøve å roe baby som skriker i smerter for å ta hensyn til naboene, blir litt tullete synes jeg. Det er jo lille det er synd på, og selvsagt gjør vi allerede alt vi kan for å lindre og stille gråten! Hadde det foregått hele natta og over lang tid hadde jeg skjønt det, men noen timer med gråt etter jobb synes jeg man må tåle innimellom. I hvert fall i et borettslag.
