Når vannet går i uke 17

[Babystar]

Da hører jeg plutselig til her inne.
Vannet mitt gikk 6 juni og vi ble anbefalt å avslutte svangerskapet.
Dette var et valg jeg virkelig ikke var klar for å ta og som jeg nektet å ta. Hjerte slo og det var liv i magen.

Men det viste seg å være et valg jeg ville slippe å ta.
9 juni startet jeg få smerter, og på føden fikk jeg vite at jeg hadde 1 cm åpning og at fødselen var igang. Babyen vår hadde tatt valget for oss.
Etter mange timer på et rom for oss selv med ei jordmor fra helvete som aldri skulle hatt lov til å jobbe med noen som må gjennom slikt så kom øyeblikket som knuste meg helt. Men heldigvis da med ei ny og mye koseligere jordmor.
9 juni , kl 23.40 kom min lille gutt. 150g og 20 cm lang. [emoji170] vi valgte å se han og ha han hos oss. Jordmor mente at hjerte hadde slått helt til de siste sterke riene.
Vi hadde han hos oss til søndags ettermiddag. Vi fikk legge han i kista, sammen med en bamse fra storesøster, et pledd, ul bilde, brev fra meg, gave fra pappaen og ei hvit rose. Og sammen lukket vi og skrudde igjen kista på søndag. Det var utrolig vanskelig, og tårene trilla konstant og jeg knakk helt sammen, men jeg er sjeleglad for at vi valgte se han og gjøre alt selv. Og vi fikk tatt masse bilder, og fikk hånd og fotavtrykk.

Jeg ble anbefalt å skrive ned alt av følelser og opplevelsen på ark, noe som ble 9 sider. Noe min kjæreste også er veldig glad for for da fikk han et bedre innsyn i hvordan jeg har hatt det, tanker og følelser som jeg ikke har klart snakke helt om fordi tårene kommer hver gang jeg har prøvd.

Jeg føler meg tom, men samtidig heldig som har så god støtte rundt meg som jeg har. Dagene mine er som en berg og dalbane og jeg vet jeg må ta tiden til hjelp. Jeg vet jeg alltid kommer til å huske , men vet også at med tiden til hjelp så vil det ikke gjøre like vondt som det gjør nå.

Vi vet at vi vil prøve på ny så fort vi kan.
Jeg vet at vi kommer til å få ekstra oppfølging fra første positive test , men jeg vet også at jeg aldri helt kommer til å klare slappe av 100% i et nytt svangerskap når den tid kommer.

Hvor lenge måtte dere vente før dere kunne prøve på ny ?
Hvor lenge må en vente før en kan ha samleie igjen ?
Er det noen her som har kjøpt minnestein til å ha hjemme i hagen, som har bilde ?
Er det galt av oss å ikke velge ut er navn på lillegutt ?

 

[Marikken]

Dette var veldig trist å høre.

Får dere vite noe mer om hvorfor det gikk som det gikk? Vet de om den lille gutten var syk på noen måte?

Kan prøve å svare på spørsmålene dine. Vi mistet i uke 21 (senabort), og prøvde igjen etter jeg hadde hatt en menstruasjon. Den kom ca 6 uker etterpå. Men jeg tror man fint kan prøve før det også, selv om jeg vet at noen jordmødre/leger råder en til å vente til etter første mens. Kan jo være greit at kroppen får komme litt i gang igjen, om du skjønner. Dere må vente med samleie til blødningene/renselsen er over.

Når det gjelder navn etc finnes det ikke noe rett eller feil. Dere må gjøre det som føles rett for dere. Det samme gjelder begravelse eller ikke, gravplass eller minnelund etc. Vår gutt fikk ikke noe navn, fordi vi ikke hadde blitt enige om navn før vi mistet og syntes det ble rart å diskutere navn etterpå. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss eller ikke tenker på han. Vi valgte minnelund og en enkel urnenedsettelse, og det var det rette for oss.

Håper dere har folk rundt dere som støtter dere, og som du sier, så går det bedre etterhvert. Men det er lov å sørge også, og reaksjonen kan komme senere. For min del hjalp det veldig å bli gravid igjen. Håper dere lykkes med det raskt om det er det dere ønsker.

 

[Babystar]

Dette var veldig trist å høre.

Får dere vite noe mer om hvorfor det gikk som det gikk? Vet de om den lille gutten var syk på noen måte?

Kan prøve å svare på spørsmålene dine. Vi mistet i uke 21 (senabort), og prøvde igjen etter jeg hadde hatt en menstruasjon. Den kom ca 6 uker etterpå. Men jeg tror man fint kan prøve før det også, selv om jeg vet at noen jordmødre/leger råder en til å vente til etter første mens. Kan jo være greit at kroppen får komme litt i gang igjen, om du skjønner. Dere må vente med samleie til blødningene/renselsen er over.

Når det gjelder navn etc finnes det ikke noe rett eller feil. Dere må gjøre det som føles rett for dere. Det samme gjelder begravelse eller ikke, gravplass eller minnelund etc. Vår gutt fikk ikke noe navn, fordi vi ikke hadde blitt enige om navn før vi mistet og syntes det ble rart å diskutere navn etterpå. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss eller ikke tenker på han. Vi valgte minnelund og en enkel urnenedsettelse, og det var det rette for oss.

Håper dere har folk rundt dere som støtter
dere, og som du sier, så går det bedre etterhvert. Men det er lov å sørge også, og reaksjonen kan komme senere. For min del hjalp det veldig å bli gravid igjen. Håper dere lykkes med det raskt om det er det dere ønsker.

De tok massevis av prøver, så regner med vi vil få noe svar etter hvert. Men de sa det kunne ta opp til 3 mnd før de fikk alle svarene på de forskjellige prøvene.

Hvor lenge vil blødningene vare? Jeg har kun hatt minimalt med blødninger fra dag 1 av, og når jeg spurte på føden var eneste svaret "det varierer fra person til person" . Fikk liksom aldri no ca eller noe.

Dere hadde det samme som oss. Vi fikk heller aldri diskutert navn før dette sjedde, så derfor føler vi også at det blir så rart å feil å velge et i ettertid.

Vi er heldige og har mange rundt oss som støttet og er der for oss. Fordiom mine nærmeste bor i en anna by, så har jeg de på tlf og vet at hadde jeg spurt hadde de også vært her på flekken.

 

[Marikken]

De tok massevis av prøver, så regner med vi vil få noe svar etter hvert. Men de sa det kunne ta opp til 3 mnd før de fikk alle svarene på de forskjellige prøvene.

Hvor lenge vil blødningene vare? Jeg har kun hatt minimalt med blødninger fra dag 1 av, og når jeg spurte på føden var eneste svaret "det varierer fra person til person" . Fikk liksom aldri no ca eller noe.

Dere hadde det samme som oss. Vi fikk heller aldri diskutert navn før dette sjedde, så derfor føler vi også at det blir så rart å feil å velge et i ettertid.

Vi er heldige og har mange rundt oss som støttet og er der for oss. Fordiom mine nærmeste bor i en anna by, så har jeg de på tlf og vet at hadde jeg spurt hadde de også vært her på flekken.

Mener jeg fikk beskjed om å ta kontakt hvis blødningen varte mer enn 2 uker, og det varte vel ca så lenge.

 

[Moderator Amalie]

Uff, ble vanvittig lei meg på deres vegne. Sender en stor, god klem.

 

[Veivalsa]

Så trist å høre om den vesle gutten din [emoji170] Jeg synes ikke det er noe i veien med at dere ikke har gitt ham navn. Det er helt opp til dere hva dere ønsker å kalle han

Vi mistet ei jente i uke 27 i februar, pga morkakesvikt som førte til for liten næringstilførsel. Etter fødselen blødde jeg vel i et par uker. Blødningene kunne komme og gå, og hadde også en del runder med etterrier når det kom ut rester. Om du har hatt utskrapning kan dette være annerledes. Men det er ikke uvanlig at man kan spotte i opptil 4-6 uker etterpå.

Du burde vente til du ikke blør mye med samleie. Vi hadde samleie 2-3 uker etterpå, men da med kondom fordi jeg enda spottet litt, og vi ville ikke ta noen risiko for infeksjon.
Vi ble anbefalt å vente til etter en menstrasjon med å prøve. Dette fordi kroppen hadde vært gravid såpass lenge at det ville være lurt å la kroppen få ro i minst en syklus. Vi måtte også vente til jeg hadde fått tatt noen blodprøver som ikkegravid 6 uker etter fødsel.
For min del trengte jeg også tid til bare å sørge over barnet, selv om jeg helst ville prøve rett etter fødselen.

Vi har masse bilder av jenta vår. Både i album og i ramme. Tenner et lys der ofte, og det er slik jeg minnes henne best.

Etter 6 uker begynte vi å prøve. Første menstrasjon etter fødsel (kom ca 5 uker etter) var kraftig og smertefull. Neste syklus begynte vi å prøve, og det var mye mellomblødninger/ spotting av og på (fordi kroppen fortsatt holdt på å nullstille seg), den syklusen var vel 5 dager lenger enn normalt.
I syklus 3 etter fødsel oppførte kroppen seg mer som før, EL på dag 17/18, og jeg ble gravid, 7+3 nå.

Jeg vet ikke om du har født før og opplevd barseltida, men hormonsvingningene etter fødsel er helt ekstreme, og det blir enda vanskeligere når man er i sorg. Jeg synes det var helt fælt med dette rett etter, men det roet seg etter 12-14 dager. Berg og dalbane pga sorgen fortsatte jo fortsatt, og har vel roet seg noe først de siste ukene.
Det virker som dere er flinke til å ta vare på hverandre og bearbeide sorgen.
Har dere fått LUB sine hefter om å miste et barn? Hvis ikke er de veldig fine, og ligger tilgjengelig på nettsidene deres www.lub.no

Stor klem til deg [emoji173]️[emoji170][emoji177]

 

[Babystar]

Så trist å høre om den vesle gutten din [emoji170] Jeg synes ikke det er noe i veien med at dere ikke har gitt ham navn. Det er helt opp til dere hva dere ønsker å kalle han

Vi mistet ei jente i uke 27 i februar, pga morkakesvikt som førte til for liten næringstilførsel. Etter fødselen blødde jeg vel i et par uker. Blødningene kunne komme og gå, og hadde også en del runder med etterrier når det kom ut rester. Om du har hatt utskrapning kan dette være annerledes. Men det er ikke uvanlig at man kan spotte i opptil 4-6 uker etterpå.

Du burde vente til du ikke blør mye med samleie. Vi hadde samleie 2-3 uker etterpå, men da med kondom fordi jeg enda spottet litt, og vi ville ikke ta noen risiko for infeksjon.
Vi ble anbefalt å vente til etter en menstrasjon med å prøve. Dette fordi kroppen hadde vært gravid såpass lenge at det ville være lurt å la kroppen få ro i minst en syklus. Vi måtte også vente til jeg hadde fått tatt noen blodprøver som ikkegravid 6 uker etter fødsel.
For min del trengte jeg også tid til bare å sørge over barnet, selv om jeg helst ville prøve rett etter fødselen.

Vi har masse bilder av jenta vår. Både i album og i ramme. Tenner et lys der ofte, og det er slik jeg minnes henne best.

Etter 6 uker begynte vi å prøve. Første menstrasjon etter fødsel (kom ca 5 uker etter) var kraftig og smertefull. Neste syklus begynte vi å prøve, og det var mye mellomblødninger/ spotting av og på (fordi kroppen fortsatt holdt på å nullstille seg), den syklusen var vel 5 dager lenger enn normalt.
I syklus 3 etter fødsel oppførte kroppen seg mer som før, EL på dag 17/18, og jeg ble gravid, 7+3 nå.

Jeg vet ikke om du har født før og opplevd barseltida, men hormonsvingningene etter fødsel er helt ekstreme, og det blir enda vanskeligere når man er i sorg. Jeg synes det var helt fælt med dette rett etter, men det roet seg etter 12-14 dager. Berg og dalbane pga sorgen fortsatte jo fortsatt, og har vel roet seg noe først de siste ukene.
Det virker som dere er flinke til å ta vare på hverandre og bearbeide sorgen.
Har dere fått LUB sine hefter om å miste et barn? Hvis ikke er de veldig fine, og ligger tilgjengelig på nettsidene deres www.lub.no

Stor klem til deg [emoji173]️[emoji170][emoji177]

Jeg har også masse bilder, men har ikke fått de i noe album enda. Alt ligger enda på tlf våre samt en cd vi fikk på sykehuset.
Jeg tør nok ikke prøve på ny helt enda. Jeg skal på etterkontroll før vi gjør noe som helst, tilogmed med kondom.
Dette var min første fødsel, og jeg har merket godt at hormoner er helt ville og på tur. Syns synd på mannen så må gjennom de til tider [emoji85] så jeg gleder med til de roer seg litt.

Vi fikk et av LUB sine hefter, og jeg fant flerre på nett som jeg har sittet å lest på.

Hvordan var det å bli gravid igjen ? Går en mye mer redd? Klarer en å slappe av og nyte graviditeten ?

 

[Marikken]

Jeg har også masse bilder, men har ikke fått de i noe album enda. Alt ligger enda på tlf våre samt en cd vi fikk på sykehuset.
Jeg tør nok ikke prøve på ny helt enda. Jeg skal på etterkontroll før vi gjør noe som helst, tilogmed med kondom.
Dette var min første fødsel, og jeg har merket godt at hormoner er helt ville og på tur. Syns synd på mannen så må gjennom de til tider [emoji85] så jeg gleder med til de roer seg litt.

Vi fikk et av LUB sine hefter, og jeg fant flerre på nett som jeg har sittet å lest på.

Hvordan var det å bli gravid igjen ? Går en mye mer redd? Klarer en å slappe av og nyte graviditeten ?

Jeg er nok mer bekymret denne gangen, særlig frem til fosterdiagnostikk i uke 12. Det ble mye lettere å slappe av etter at jeg begynte å kjenne liv, og nå (uke 28) synes jeg det går veldig greit. Gleder meg veldig til babyen kommer. Vil tro det er veldig forskjellig hvordan man takler det.

 

[Veivalsa]

Jeg har også masse bilder, men har ikke fått de i noe album enda. Alt ligger enda på tlf våre samt en cd vi fikk på sykehuset.
Jeg tør nok ikke prøve på ny helt enda. Jeg skal på etterkontroll før vi gjør noe som helst, tilogmed med kondom.
Dette var min første fødsel, og jeg har merket godt at hormoner er helt ville og på tur. Syns synd på mannen så må gjennom de til tider [emoji85] så jeg gleder med til de roer seg litt.

Vi fikk et av LUB sine hefter, og jeg fant flerre på nett som jeg har sittet å lest på.

Hvordan var det å bli gravid igjen ? Går en mye mer redd? Klarer en å slappe av og nyte graviditeten ?

Jeg synes foreløpig at det er mest skummelt å være gravid igjen, det er så mye som "står på spill". Hadde kanskje vært annerledes om vi hadde et barn fra før, men bekymra hadde jeg nok vært uansett. Men nå er jeg bare i uke 7, så jeg vil tro det roer seg litt når jeg kommer forbi uke 12, da starter oppfølging på sykehuset. Synes også det hjelper å vite at jeg får UL hos gyn nå i begynnelsen. Er ganske sikker på at jeg blir roligere når jeg begynner å komme forbi der vi fikk dårlige nyheter sist, og kanskje etter uke 27. Det vil nok også hjelpe å kjenne ordentlig liv etterhvert. Men et svangerskap for meg blir ikke fylt med litt sånn naiv glede som jeg føler de som aldri har mista eller hatt en trøblete prøvetid opplever. Men det har jeg innfunnet meg med.

 

[Babystar]

Jeg føler allerede nå at jeg ikke kommer til å klare glede meg eller slappe av før jeg minimum har passert der det gikk gale nå denne gang, og helst lenger enn det også. Men tiden vil vise om vi får opplevd et nytt mirakel starte å vokse i magen min.[emoji170] men er utrolig godt å vite at vi vil få ekstra oppfølging

 

[Eskimonika]

Så leit at dere mistet gutten deres.

Enig med de andre - det er opp til dere hva som er riktig for dere ift å ha et navn på gutten eller ikke. Noen tenker kanskje det kan være greit med et navn ift å snakke med andre barn (søsken) om den man mistet...

Blødning tenker jeg fort kan være som ved fødsel til termin at det kan vare i 4-6 uker.
Godt dere får oppfølging neste gang. Har de funnet noe svar på hvorfor vannet gikk?

 

[Babystar]

Så leit at dere mistet gutten deres.

Enig med de andre - det er opp til dere hva som er riktig for dere ift å ha et navn på gutten eller ikke. Noen tenker kanskje det kan være greit med et navn ift å snakke med andre barn (søsken) om den man mistet...

Blødning tenker jeg fort kan være som ved fødsel til termin at det kan vare i 4-6 uker.
Godt dere får oppfølging neste gang. Har de funnet noe svar på hvorfor vannet gikk?

Nei de har ikke funnet koe svar enda på hvorfor vannet gikk. Håper de finner noe innen jeg skal på etterkontroll i midten av neste mnd

 

[Eskimonika]

Nei de har ikke funnet koe svar enda på hvorfor vannet gikk. Håper de finner noe innen jeg skal på etterkontroll i midten av neste mnd

Får håpe de kan finne noe sånn at man kan hjelpe neste gang.

Kjenner ei som opplevde det samme. Tror ikke de fikk noen årsak, men fikk en frisk og fin til termin ganske fort etterpå.

 

[Babystar]

Får håpe de kan finne noe sånn at man kan hjelpe neste gang.

Kjenner ei som opplevde det samme. Tror ikke de fikk noen årsak, men fikk en frisk og fin til termin ganske fort etterpå.

De har alt advart meg på sykehuset st det er sjeldent de klarer finne noe årsak.
Men satser på at det ikke vil ta så lang tid før vi bir gravide igjen, og at det neste gang vil gå bra og at vi får holde et søtt friskt mirakel i armene våre

 

[Toto]

Så sterkt og trist å lese din historie, føler virkelig med deg. Sorgen er så brutal og altoppslukende! Håper du har et godt team rundt deg og at du får god oppfølging av helsepersonell.

Vi mistet vårt første barn i uke.35, 15.01.17. Det var et stort sjokk, tror fortsatt ikke jeg helt forstår hva som faktisk har skjedd. Vi hadde hele tiden et navn på han, men her må man bare gjøre det som er riktig for seg. For oss er det viktig å kalle han ved navn.
Vi fikk litt forskjellige beskjeder om når vi kunne begynne å prøve igjen; sykehuset sa at vi kunne begynne så fort renselsen var ferdig og fastlege mente vi burde vente en syklus. Det er nå snart 6mnd. siden fødsel og jeg har nettopp fått positiv graviditetstest. Trodde aldri det skulle ta så lang tid,men var nok den tiden kroppen min trengte.

Vil tipse deg om Englesiden. Det er et forum på nett for oss engleforeldre. Her har jeg funnet masse trøst og fått gode råd.

Ellers er det bare å ta kontakt om du trenger noen å snakke med [emoji173] klemmer til deg!

 

[snippsnappsnuppa]

Så trist å lese, føler virkelig med dere. Vi mistet en liten gutt i uke 21 nå i februar. Der fikk vi vite på OUL hva som var galt, og han hadde ingen muligheter for å overleve. Vi ga han navn, og valgte å legge han i minnelund-vi angrer på det og skulle ønske vi hadde begravd han. En minnestein i hagen er ingen dum idé! Min termin skulle vært 5.juli, da skal vi på kirkegården, og så skal vi til rammemaker og få rammet inn hånd- og fotavtrykk, og bestille navnesmykker (har allerede med storebrorens navn), for å markere siste reis, på en måte.

Vi fikk beskjed om å vente en syklus med å prøve igjen men ellers var det fritt frem rent fysisk. For psyken sin del (jeg har også hatt en fødselsdepresjon med førstemann) anbefalte de oss å vente litt så vi kom oss litt ovenpå igjen, men dette er jo veldig individuelt. Gutten vår (og vi) trenger at mamma har det bra og har overskudd, så vi har såvidt begynt å prøve igjen-men hadde jeg vært yngre ville vi ha venta mye lengre tror jeg.

Tror forresten ikke det hjelper å ha barn fra før etter å ha mistet, når det gjelder et nytt svangerskap. For min del var begge svangerskap like tunge og like fylt med plager, så å få vite at noe var galt uten å ha mistenkt noe var et megasjokk og det verste jeg har opplevd, siden vi kjente liv, hjertet slo og alt ellers så bra ut. Kan legge til at vi ikke valgte tidlig ul denne ganga, også noe vi angrer på. Får oppfølging neste gang og har en fantastisk fastlege som lytter til meg, så jeg er ikke bekymret for den biten. Men når jeg leser de trådene om "sannsynlighet for sa dag for dag" tenker jeg at ingenting er sikkert, og dette kan ingen som ikke har opplevd å miste sette seg inn i. Har skrevet en del her inne om vår opplevelse (sørlandssnuppa) og hvis du vil snakke privat er det bare å sende en melding

Masse klemmer!

 

[Toto]

Så sterkt og trist å lese din historie, føler virkelig med deg. Sorgen er så brutal og altoppslukende! Håper du har et godt team rundt deg og at du får god oppfølging av helsepersonell.

Vi mistet vårt første barn i uke.35, 15.01.17. Det var et stort sjokk, tror fortsatt ikke jeg helt forstår hva som faktisk har skjedd. Vi hadde hele tiden et navn på han, men her må man bare gjøre det som er riktig for seg. For oss er det viktig å kalle han ved navn.
Vi fikk litt forskjellige beskjeder om når vi kunne begynne å prøve igjen; sykehuset sa at vi kunne begynne så fort renselsen var ferdig og fastlege mente vi burde vente en syklus. Det er nå snart 6mnd. siden fødsel og jeg har nettopp fått positiv graviditetstest. Trodde aldri det skulle ta så lang tid,men var nok den tiden kroppen min trengte.

Vil tipse deg om Englesiden. Det er et forum på nett for oss engleforeldre. Her har jeg funnet masse trøst og fått gode råd.

Ellers er det bare å ta kontakt om du trenger noen å snakke med [emoji173] klemmer til deg!

Glemte å skrive at vi plantet en minnebusk i hagen. En busk til minne om gutten vår som ikke fikk vokse opp. Den har vakre,hvite blomster i mai og fine grønne blander fra juni. Syntes symbolikken i det er så fint [emoji173] Dersom en ikke har en grav,eller ikke liker å gå på kirkegården, er dette en fin ting.

 

[Babystar]

Så trist å lese, føler virkelig med dere. Vi mistet en liten gutt i uke 21 nå i februar. Der fikk vi vite på OUL hva som var galt, og han hadde ingen muligheter for å overleve. Vi ga han navn, og valgte å legge han i minnelund-vi angrer på det og skulle ønske vi hadde begravd han. En minnestein i hagen er ingen dum idé! Min termin skulle vært 5.juli, da skal vi på kirkegården, og så skal vi til rammemaker og få rammet inn hånd- og fotavtrykk, og bestille navnesmykker (har allerede med storebrorens navn), for å markere siste reis, på en måte.

Vi fikk beskjed om å vente en syklus med å prøve igjen men ellers var det fritt frem rent fysisk. For psyken sin del (jeg har også hatt en fødselsdepresjon med førstemann) anbefalte de oss å vente litt så vi kom oss litt ovenpå igjen, men dette er jo veldig individuelt. Gutten vår (og vi) trenger at mamma har det bra og har overskudd, så vi har såvidt begynt å prøve igjen-men hadde jeg vært yngre ville vi ha venta mye lengre tror jeg.

Tror forresten ikke det hjelper å ha barn fra før etter å ha mistet, når det gjelder et nytt svangerskap. For min del var begge svangerskap like tunge og like fylt med plager, så å få vite at noe var galt uten å ha mistenkt noe var et megasjokk og det verste jeg har opplevd, siden vi kjente liv, hjertet slo og alt ellers så bra ut. Kan legge til at vi ikke valgte tidlig ul denne ganga, også noe vi angrer på. Får oppfølging neste gang og har en fantastisk fastlege som lytter til meg, så jeg er ikke bekymret for den biten. Men når jeg leser de trådene om "sannsynlighet for sa dag for dag" tenker jeg at ingenting er sikkert, og dette kan ingen som ikke har opplevd å miste sette seg inn i. Har skrevet en del her inne om vår opplevelse (sørlandssnuppa) og hvis du vil snakke privat er det bare å sende en melding

Masse klemmer!

Jeg angrer også på at vi valgte minnelund. Var oppe der for første gang for et par dager siden og syns det ble for upersonlig, så jeg må virkelig få fortgang å få laget en liten minneplass ute i hagen jeg kan stelle med. I håp om at det skal hjelpe på litt i det minste.
Jeg driver på å tegner på en minnetattoo så jeg kan ta, sliter bare med å få den helt 100% slik som jeg vil ha den. Utenom det har lillegutt fått ei hylle i glasskapet vårt i stua med babyteppe hans , fot og håndavtrykk, ul bildene , og snart et fotoalbum.
Også fikk jeg en blå søt engel til å ha rundt halsen av min kjære [emoji170]

Vi har snakket masse om å prøve på ny og begge har veldig lyst. Men jeg går rundt livredd for hva som kan sje fordiom jeg vet at jeg kommer til å få ekstra oppfølging.
Men jeg vil prøve igjen så fort jeg får klarsignal av legen. 17 dager igjen til kontroll på sykehuset.


Jeg skal inn å lese og se litt når vi kommer hjem igjen [emoji4][emoji4] nå har vi flykta til ødelann sånn at kjæresten får klarnet hode med masse fisking hele helga og jeg slipper risikere se babymager og nyfødte hele helga og bare får klarnet hode med masse gode turer ute i naturen [emoji7]

 

[snippsnappsnuppa]

Glemte å skrive at vi plantet en minnebusk i hagen. En busk til minne om gutten vår som ikke fikk vokse opp. Den har vakre,hvite blomster i mai og fine grønne blander fra juni. Syntes symbolikken i det er så fint [emoji173] Dersom en ikke har en grav,eller ikke liker å gå på kirkegården, er dette en fin ting.

Det var lurt! Kanskje det vi skulle gjort.

 

[snippsnappsnuppa]

Jeg angrer også på at vi valgte minnelund. Var oppe der for første gang for et par dager siden og syns det ble for upersonlig, så jeg må virkelig få fortgang å få laget en liten minneplass ute i hagen jeg kan stelle med. I håp om at det skal hjelpe på litt i det minste.
Jeg driver på å tegner på en minnetattoo så jeg kan ta, sliter bare med å få den helt 100% slik som jeg vil ha den. Utenom det har lillegutt fått ei hylle i glasskapet vårt i stua med babyteppe hans , fot og håndavtrykk, ul bildene , og snart et fotoalbum.
Også fikk jeg en blå søt engel til å ha rundt halsen av min kjære [emoji170]

Vi har snakket masse om å prøve på ny og begge har veldig lyst. Men jeg går rundt livredd for hva som kan sje fordiom jeg vet at jeg kommer til å få ekstra oppfølging.
Men jeg vil prøve igjen så fort jeg får klarsignal av legen. 17 dager igjen til kontroll på sykehuset.


Jeg skal inn å lese og se litt når vi kommer hjem igjen [emoji4][emoji4] nå har vi flykta til ødelann sånn at kjæresten får klarnet hode med masse fisking hele helga og jeg slipper risikere se babymager og nyfødte hele helga og bare får klarnet hode med masse gode turer ute i naturen [emoji7]

Jeg har tenkt å kjøpe ei lykt som kan stå ved minnelunden, til å sette gravlys inni. Syns det går greit med minnelund, men skulle gjerne hatt en grav å gå til. Skal undersøke om det er lov med en liten navneplate der, men tror kanskje ikke det.
Minnetatovering var en god idé. Fint med minnehylle også. Vi skal som sagt få rammet inn kortet fra sykehuset med fot- og håndavtrykk, og få hengt det på veggen når vi har flytta.

Tror det hjelper å bli gravid igjen, selv om en ny baby aldri kan erstatte den som døde.