Vi har samsovet lenge, men ikke ufrivillig. Jeg har vært helt trygg på at alle ville ønske seg egen seng innen de ble konfirmert.
Eldste flyttet ut av vårt rom og seng like før han ble storebror. Dvs, han hadde egen seng på vårt rom før det, men sov det meste av natten i vår. Han fortsatte å komme inntil oss men innså at babyen bråket så det var beste å sove i egen seng. Han var 2,5 da hun ble født.
Mellomste fikk egen seng på samme rom som broren da hun var ca halvannet og kom fortsatt inn til oss i løpet av natten en stund. Igjen tror jeg muligens det sluttet helt da det kom en ny baby, men da var hun nesten 5.
Og minstemor sov med oss lengst. Hun hadde også egen seng etterhvert men sov det meste av natten i vår seng til hun var nærmere 3. Hun har fått eget rom for flere år siden, men kommer fortsatt inn til oss når hun har vært på do. Det skjer en gang mellom midnatt og 6 på morgenen. For tiden stort sett mellom 5 og 6. Det er bedre om hun kommer før 4 for da sovner hun, etter fem starter hun dagen.
Hun er 7 år gammel.
Men det stemte det jeg sa i starten. Eldstemann er konfirmant i år og han vil slett ikke sove med oss lenger.
Det er bare en kort periode i ungenes liv de vil sove med oss. Den nærheten har jeg gitt. Men jeg har også ammet lenge og da var det enklest å ha ungen der så egen seng når de er baby har jeg ikke orket. Da måtte jeg stått opp.