Når slutter man å være så bekymra?

Hemmeligem

Hemmeligem

Flørter med forumet
Jeg klarer ikke å glede meg over graviditeten, alt som kan gå galt svirrer i hode mitt hele tiden :(

Jeg får for meg at jeg plutselig mangler symptomer, at jeg ikke kan kjenne livmoren mer, at alle vondter er farlig og jeg springer på do hele tiden for å sjekke om jeg blør!

Det verste er at jeg egentig ikke er noe engstelig som person :) Jeg føler meg helt sjuk i hue og hadde aldri trodd jeg kom til å bli sånn her!

Nå har jeg ikke klart å finne baby med doppleren på over to uker, skal på ultralyd i dag 11+6 og gruer meg skikkeli i forhold til at de skal finne ut at der ikke er liv! Selv om jeg veit innerst inne at alle symptomene er der enda og at doppleren bare er dom å bruke når man er så kort på vei!

Halleluja alt man skal gjennom når man går gravid!
 
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Men hos meg går det i perioder. Jeg tror at vi kommer til å bekymre oss til og fra hele svangerskapet, og at vi kommer til å bekymre oss når den lille kommer, når h*n blir eldre og når h*n blir voksen. Men samtidig så er jeg overbevist om at alle de fine og gode stundene spm kommer i det store og hele kommer til å overgå bekymringene.

Kanskje du begynner å slappe mer av når magen kommer og når du har vært på oul :) Satser på det for min egen del. Masse lykke til :)
 
Jeg er veldig enig med Alagopus - tror bekymringer er noe som kommer til å komme og gå hele veien. Men for meg har ting roet seg veldig etter at jeg var på UL og passerte 12 uker. Kan av og til tenke "hva hvisomatte", men går ikke lenger rundt og bekymrer meg for at det ikke er liv inni der og sånt, leter ikke etter symptomer som kommer og går etc. Men når/om man klarer å slappe mer av er vel veldig individuelt også.

Lykke til på ultralyd i alle fall! :)
 
Jeg roet meg veldig etter å ha hørt hjertelyden hos legen og ha vært på ultralyd! Du må heller prøve å tenke, jo mer du stresser, jo værre for babyen. Sender deg en klem
 
Jeg har slutta, jeg får ikke gjort noe fra eller til uansett. MEN, nå er ikke jeg 100% sikker på at det i det helr tatt er noe der :p jeg må se det på UL først :)
 
Fikk se en hoppende og dansende liten krabat på ultralyd :) alt sto bra til og det kunne se ut som, uten at hun ville si de sikkert at det var en gutt inni der <3 morkaken lå framme så det er grunnen til at jeg ikke finner hjertelyden med doppleren :)

Ble også satt til 12+2 og er endelig over de magiske 12!! Nå håper jeg virkelig at jeg klarer å roe meg litt ned :)

Dere jenter et så go å ha når man tenker for mye! <3
 
De bekymringene forsvinner etter hvert, men så kommer det nye. Å bli mor betyr å være bekymra resten av livet ;) Det er prisen man betaler for å være så glad i noen ♥
 
Dette kommer mer eller mindre til å være en del av resten av livet ditt dessverre. Men man lærer at det er en del av hverdagen og klarer etterhvert å være litt mer rasjonell, men det er bare litt ;) :P
 
Som flere her sier - bekymringene har kommet for å bli :p
Jeg har barn i "alle aldre", og bekymringene bare endrer seg etter alderen... Er også litt sliten av meg sjøl og alle katastrofetankene mine relatert til svangerskapet.

Men så herlig at alt står bra til med magetrollet :love7
 
Så bra at UL gikk bra. Og sier som de andre, bekymringene forsvinner aldri:) Prøv å kos deg, det er utenfor din kontroll uansett..
 
Man slutter aldri å bekymre seg;-) først er man bekymret så og si hele svangerskapet (forskjelkige bekymringer i de forskjellige stadiene) og så blir baby født og da komme ENDA mer bekymringer, og det varer nok livet ut:-P sorry! Hehe...men det går i bølgedaler da, det er det positive i det hele;-) hehe
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp