Når og hvem forteller dere til?

[Allyy]

Uff da
Vi har litt motsatte problemet, noen av våre nærmeste er heeelt i ekstase, og det er jo veldig koselig, men det blir så mye noen ganger. Veldig slitsomt å være i dårlig form for min del, og skulle henge med i samtaler og matche gleden hvis du skjønner. Samtidig er det jo stas.

Har dere anstrengt forhold, eller hvorfor tror du ikke de vil synes det er stas? Hvis du vil dele selvfølgelig

Åå men det kan jeg også godt forstå!
Føler bare på at jeg er så ung og får nr 3, og vi gjør ting i litt motsatt rekkefølge. Nettopp ferdig utdannet begge to, og jeg ser etter en 100% stilling så vi kan kjøpe hus og komme oss ut av den bittelille leiligheten vi allerede nå ikke har plass i. Så det går vel mest på det økonomiske. Og ja, jeg har et anstrengt forhold til min egen familie, så det også gjør det litt vanskelig.

 

[Korneliablomst]

Åå men det kan jeg også godt forstå!
Føler bare på at jeg er så ung og får nr 3, og vi gjør ting i litt motsatt rekkefølge. Nettopp ferdig utdannet begge to, og jeg ser etter en 100% stilling så vi kan kjøpe hus og komme oss ut av den bittelille leiligheten vi allerede nå ikke har plass i. Så det går vel mest på det økonomiske. Og ja, jeg har et anstrengt forhold til min egen familie, så det også gjør det litt vanskelig.

Det skjønner jeg. Leit å høre at du har det anstrengt med egen familie, der det helst burde vært litt støtte å hente
Jeg og mannen min er i begynnelsen av 30årene og vi har "fulgt boka" hvis man skal si det slik – jobb, utdanning, bolig, ekteskap. Men vi valgte også å gjøre det vi hadde lyst til før vi ble foreldre, og "etter det" igjen så tok det 2,5 år å bli gravide også. Vi er ikke gamle, men vi kunne i teorien fått barn mye tidligere om du skjønner. Besteforeldrene har ventet veeeldig for å si det sånn..
Det finnes ingen fasit for hvordan man skal gjøre ting. Vi har venner og familie som fikk barn tidlig, med både dårlig økonomi, liten leilighet som du nevner, og det har gått bra for dem også. Økonomi og andre praktiske ting er forståelig å bekymre seg over, men husk at for barna så er jo livet deres "normalen", det er så fort gjort å kun se etter et mål langt der fremme - men hverdagen og livet skjer her og nå Håper du blir positivt overrasket når du velger å fortelle familien din, og at du har andre gode venner å støtte deg litt på.

 

[DreamsComeTrue]

Tenker å fortelle kommende storesøster til helgen, hun er 8 år. Er litt nervøs, jeg vet hun har ønsket seg et søsken så sterkt så lenge. Er 14 uker og alt har vært fint på NIPT og tidlig ultralyd. Men er så redd om det skjer noe og hun må gå igjenom sorgen. Men tenker også at nå begynner det å synes og om det skjer noe så får hun vite det uansett.
Jeg gleder meg så veldig til å se reaksjonen hennes, har kjøpt en storesøster t skjorte og tenkte å legge ul bilde i en konvolutt og skrive gleder meg til å møte deg, hilsen lillesøster.

 

[Ofelia1120]

I går etter TOUL sendte vi brev med ultralyd bilde og hilsen om at den lille kommer i september til nærmeste familiemedlemmer. Nå venter vi i spenning på at brevene skal komme frem

 

[Feyra]

Vi har tenkt å dele det til familiene etter ultralyd og NIPT test. Da skal også datteren vår på 7 få vite det, og tror hun hadde satt pris på å få dele nyheten til de andre Vi har hatt så mange mislykkede IVF forsøk, og det har vært så nedtur å dele dette med alle hele tiden da vi har vært veldig åpne. Så når vi plutselig ble gravide på egenhånd føltes det veldig utrygt, og vi vil bare være sikre på at alt ser greit ut.

Mamma og ene søsteren min vet det, fordi de var der etter at jeg hadde tatt testen, og jeg har ikke pokeransikt i det hele tatt

Ellers måtte jeg også fortelle det til den ene kollegaen min, vi jobber veldig tett sammen i prosjekt, og jeg følte jeg måtte forklare den plutselige endringen i oppførsel og hjemmekontor over lengre tid.

Gleder meg aller mest til å fortelle det til datteren vår, da hun virkelig ønsker seg et søsken, snakker om det hele tiden

 

[ohwellohwell]

Haha denne dagen kommer jeg til å huske, fortalte kidsa det i dag. Tenåringen: Kjempedrama! (Hva vil vennene mine si?) Men alle følelsene ut og endte med at hun ser ut til å glede seg bortsett fra det med vennene. Tiåringen: Vi trenger mere plass! (Ellers virka det greit, moving on in his life.) Femåringen derimot var helt happy og gleder seg masse! Det ble ganske fint til slutt altså, etter litt svinger!