Skjønner deg litt, har også en toåring. Men det er jo også viktig å tenke på at barn lærer av det vi gjør, ikke det vi sier. Trøst heller litt (f.eks "går det bra med deg?", "kan jeg hjelpe deg med noe", etc) og så gå vekk med toåringen før gråten til barnet blir for ille, og trøst han rett etterpå. Da hjelper du til med å regulere barnet ditt, samtidig med st du gir to signaler:, nr 1; vi tar vare på andre enn oss selv uansett, og Nr 2. Lære barnet ditt at det er hverken farlig eller ubehagelig å se andre gråte om en gjør noe med det.Da begynner 2 åringen min å gråte så jeg har nok med å trøste han. Han blir helt hysterisk hvis andre barn gråter på feks lekeplassen. Selvfølgelig ville vi gått bort å trøstet et barn ved behov, men tror en voksen ville blitt pinlig berørt av at guttungen min gråt fordi de gråt.
Hva lærer du barnet ditt hvis ikke ?