Når noen gråter

Da begynner 2 åringen min å gråte så jeg har nok med å trøste han. Han blir helt hysterisk hvis andre barn gråter på feks lekeplassen. Selvfølgelig ville vi gått bort å trøstet et barn ved behov, men tror en voksen ville blitt pinlig berørt av at guttungen min gråt fordi de gråt.
Skjønner deg litt, har også en toåring. Men det er jo også viktig å tenke på at barn lærer av det vi gjør, ikke det vi sier. Trøst heller litt (f.eks "går det bra med deg?", "kan jeg hjelpe deg med noe", etc) og så gå vekk med toåringen før gråten til barnet blir for ille, og trøst han rett etterpå. Da hjelper du til med å regulere barnet ditt, samtidig med st du gir to signaler:, nr 1; vi tar vare på andre enn oss selv uansett, og Nr 2. Lære barnet ditt at det er hverken farlig eller ubehagelig å se andre gråte om en gjør noe med det.
Hva lærer du barnet ditt hvis ikke ?:)
 
Barn- helt klart! Det har jeg gjort.
Voksne- jeg håper det, men vet ærlig talt ikke...
 
Barn går jeg bort til, skjedd flere ganger at jeg har kommet over unger som ikke finner foreldrene, eller av andre grunner er lei seg ( kom over en ni år gammel jente på veien til butikken en gang. Moren hadde sendt henne avgårde til bursdag, med adresselapp i hånden, men hun klarte ikke finne frem, fikk fulgt henne dit og sendt sms til moren om at hun måtte hente jenten der senere).
Voksne.. Usikker....
 
Skjønner deg litt, har også en toåring. Men det er jo også viktig å tenke på at barn lærer av det vi gjør, ikke det vi sier. Trøst heller litt (f.eks "går det bra med deg?", "kan jeg hjelpe deg med noe", etc) og så gå vekk med toåringen før gråten til barnet blir for ille, og trøst han rett etterpå. Da hjelper du til med å regulere barnet ditt, samtidig med st du gir to signaler:, nr 1; vi tar vare på andre enn oss selv uansett, og Nr 2. Lære barnet ditt at det er hverken farlig eller ubehagelig å se andre gråte om en gjør noe med det.
Hva lærer du barnet ditt hvis ikke ?:)

Som jeg skrev så hadde jeg selvfølgelig trøstet et barn, men sønnen min er en sensitiv at han hører gråt som vi voksne ikke har kjangs til å høre på andre siden av lekeplassen. Han stivner totalt og nekter å leke videre før gråten stilner. Det hjelper heller ikke at foreldrene trøster, han roer seg ikke før gråten slutter. Hvis et barn gråter inne på avdelingen i barnehagen når vi kommer så hører han det gjennom 3 dører og vet hvem som gråter. Han har selv gått bort til gråtende barn i barnehagen klappet de forsiktig på hodet og sagt: såså det går bra, mammaen og pappaen din henter deg etterpå.
 
Som jeg skrev så hadde jeg selvfølgelig trøstet et barn, men sønnen min er en sensitiv at han hører gråt som vi voksne ikke har kjangs til å høre på andre siden av lekeplassen. Han stivner totalt og nekter å leke videre før gråten stilner. Det hjelper heller ikke at foreldrene trøster, han roer seg ikke før gråten slutter. Hvis et barn gråter inne på avdelingen i barnehagen når vi kommer så hører han det gjennom 3 dører og vet hvem som gråter. Han har selv gått bort til gråtende barn i barnehagen klappet de forsiktig på hodet og sagt: såså det går bra, mammaen og pappaen din henter deg etterpå.
Kanskje derfor han kan ha godt av å se at gjennom trøst, kan man hjelpe andre til å slutte å gråte? Just sayin..
 
Det er faktisk litt vanskelig å si. Om det er et barn som har gått seg vill, så ville jeg ha hjulpet.
 
Back
Topp