Når man skal fortelle det til familie, og noen alltid «visste det!» ..

[Ebs24]

Jeg har venta lengst mulig med å fortelle noe om graviditeten fordi jeg liker å holde det for meg selv, og føler dette er noe jeg og mannen min deler.

Men så kommer jo tiden der vi må begynne å fortelle det til de nærmeste, og hver eneste gang reagerer min mor med «jeg vet det» som om noen har fortalt henne det. Men neida, hun bare mener at hun har visst det lenge fordi hun bare vet sånt. Hun har sagt det ved alle 3 graviditeter selv om ingen av dem var en «selvfølge» på tidspunktene de kom, og det samme ved fødsel. Jeg bevisst lar være å informere henne om ting fordi jeg synes denne overlegne første reaksjonen hennes med «jeg vet det» når man skal overbringe en lykkelig nyhet som ingen vet om er ufyselig. Jeg hater det!
Og jeg forstår ikke hvorfor hun velger å la det være måten å motta nyheten på. Hun må bare overbevise seg selv så mye hun vil med at hun vet absolutt alt som skjer fordi hun har magiske tanker eller hva hun tror, men det kan hun holde inni seg i det minste. Jeg vet at hun ikke har visst noe, alle gangene på grunn av omstendigheter. Men hun har bare en trang til å møte slike nyheter med at det ikke var nytt for henne.

Er det andre som opplever kjipe reaksjoner fra nærmeste familie når dere deler slikt med dem?

Irritasjonen bygger seg bare opp, måtte lufte det et sted

 

[2njee]

Jep bestemoren til mannen ‘visste det’ også denne gangen fordi jeg ikke drakk vin. Eh nei du visste det absolutt ikke fordi jeg har vært så godt som avholds siden nr. 1 ble født i februar 24 Hun gjør det med andre ting også men vi reagerer med å le av henne fordi hun åpenbart ikke vet ting som hun påstår hun vet og da er det litt enklere å leve med enn å irritere seg over hvis det gir mening. Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg nok gjort det samme; lat være å dele og fortelle for det er ikke akkurat så hyggelig å bli møtt med dessverre

 

[Ebs24]

Jep bestemoren til mannen ‘visste det’ også denne gangen fordi jeg ikke drakk vin. Eh nei du visste det absolutt ikke fordi jeg har vært så godt som avholds siden nr. 1 ble født i februar 24 Hun gjør det med andre ting også men vi reagerer med å le av henne fordi hun åpenbart ikke vet ting som hun påstår hun vet og da er det litt enklere å leve med enn å irritere seg over hvis det gir mening. Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg nok gjort det samme; lat være å dele og fortelle for det er ikke akkurat så hyggelig å bli møtt med dessverre

Forstår ikke hva godt de får ut av det. De dreper gleden noen har når de skal fortelle dem en stor ting fra livet sitt.
Jeg visste akkurat hva hun kom til å si, og forberedte mannen min på det. Men denne gangen var det barna som skulle dele nyheten, og man kunne se hvor forvirret og skuffet de ble når en hemmelighet bare de visste om og gledet seg til å få dele, og så var reaksjonen heeelt overlegen «ja jeg vet det».
Kjente det bare rant over for meg, det er en så bedriten måte å møte andre på

Har selv skjønt at nære venner/kollegaer har vært gravid lenge før de ville dele det pga spesifikke ting som at de prøvde å skjule gravidbukser, sluttet å drikke sin daglige energidrikk og slike endringer som man fort legger merke til. Men det kunne ikke falt meg inn å si at jeg skjønte det eller visste det når de omsider deler det med meg!

Her er det ingenting som gjør at hun «visste det» heller, vi bor ikke på samme sted engang. Hun sier hun bare «kjenner sånt» og vet om det helt til man sier noe. Synes det er helt koko!

 

[2njee]

Forstår ikke hva godt de får ut av det. De dreper gleden noen har når de skal fortelle dem en stor ting fra livet sitt.
Jeg visste akkurat hva hun kom til å si, og forberedte mannen min på det. Men denne gangen var det barna som skulle dele nyheten, og man kunne se hvor forvirret og skuffet de ble når en hemmelighet bare de visste om og gledet seg til å få dele, og så var reaksjonen heeelt overlegen «ja jeg vet det».
Kjente det bare rant over for meg, det er en så bedriten måte å møte andre på

Har selv skjønt at nære venner/kollegaer har vært gravid lenge før de ville dele det pga spesifikke ting som at de prøvde å skjule gravidbukser, sluttet å drikke sin daglige energidrikk og slike endringer som man fort legger merke til. Men det kunne ikke falt meg inn å si at jeg skjønte det eller visste det når de omsider deler det med meg!

Her er det ingenting som gjør at hun «visste det» heller, vi bor ikke på samme sted engang. Hun sier hun bare «kjenner sånt» og vet om det helt til man sier noe. Synes det er helt koko!

Av nysgjerrigehet har du sagt det til henne? Om ikke så kan det være lurt å få gitt beskjed om at det føles ugreit at hun reagerer på den måten, spesielt når det går utover andre rundt henne på den negative måten det virker å gjøre. Du har min fulle medfølelse uavhengig, prøv å ikke legg din reaksjon på hennes ugreihet på din kappe

 

[Caath91]

Ja, samboer til faren min «visste det» for jeg hadde visstnok gått så hyppig på toalettet på julaften.. Og spesielt at folk følger med på hvor ofte jeg går på do. Jeg tisser kjempe ofte uavhengig om jeg er gravid eller ei. Men tror bare det handler om at man kanskje ser «tegnene» tydeligere etter en sånn nyhet kommer frem.

 

[MammaenTilO&N]

Jeg har venta lengst mulig med å fortelle noe om graviditeten fordi jeg liker å holde det for meg selv, og føler dette er noe jeg og mannen min deler.

Men så kommer jo tiden der vi må begynne å fortelle det til de nærmeste, og hver eneste gang reagerer min mor med «jeg vet det» som om noen har fortalt henne det. Men neida, hun bare mener at hun har visst det lenge fordi hun bare vet sånt. Hun har sagt det ved alle 3 graviditeter selv om ingen av dem var en «selvfølge» på tidspunktene de kom, og det samme ved fødsel. Jeg bevisst lar være å informere henne om ting fordi jeg synes denne overlegne første reaksjonen hennes med «jeg vet det» når man skal overbringe en lykkelig nyhet som ingen vet om er ufyselig. Jeg hater det!
Og jeg forstår ikke hvorfor hun velger å la det være måten å motta nyheten på. Hun må bare overbevise seg selv så mye hun vil med at hun vet absolutt alt som skjer fordi hun har magiske tanker eller hva hun tror, men det kan hun holde inni seg i det minste. Jeg vet at hun ikke har visst noe, alle gangene på grunn av omstendigheter. Men hun har bare en trang til å møte slike nyheter med at det ikke var nytt for henne.

Er det andre som opplever kjipe reaksjoner fra nærmeste familie når dere deler slikt med dem?

Irritasjonen bygger seg bare opp, måtte lufte det et sted

Yes. Når samboer fortalte sin mor om det så var hun sånn: «Jeg visste det. Jeg så at *mitt navn* hadde gravidansikt på nyttårsaften». Det var en skikkelig sårende kommentar. Hva er gravidansikt liksom?? Eneste grunnen til at jeg så annerledes ut på nyttårsaften var fordi jeg rett og slett ikke hadde på meg sminke. Ingen av oss tok den kvelden noe høytidelig, og vi dro hjem kl. 19 for at 1-åringen skulle få legge seg.

Senere delte hun nyheten med samboers yngre (og eneste bror), i det sekundet han hadde gått inn av døra hjemme hos de. Han studerer så han var kun på besøk. Han ringte meg med en gang for å høre om det stemte, og jeg kjente jeg ble skikkelig sint for at hun tok det på seg og delte nyheten med en som er nær oss. Ikke et sekund tenkte hun at vi ville dele nyheten selv? På det tidspunktet var det bare 4 familiemedlemmer som visste, og vi hadde ikke møtt broren hans på noen uker slik at vi kunne si det.

Kjenner jeg blir sint bare av å tenke på det igjen nå - så nei, du er ikke alene!

 

[Bailey]

Ååå det er så frustrerende når folk skal holde på sånn! Hvorfor kan de ikke bare si «Neei så koselig! « da jeg skulle fortelle det til broren min og svigerinne så sa jeg at jeg hadde en nyhet og han svarte «er du gravid?» og da får jeg mest lyst å si nei , og så fikk han ikke vite det da , jeg blir så sur når andre skal ta over folks nyheter

 

[Ranunkel]

Ja, det er skikkelig dårlig gjort. Når mine og min manns søsken har ringt for å fortelle at de venter barn så har jeg skjønt det i det de har sagt ‘vi har nyheter’. Men ville jo aldri ha funnet på å prøve å komme dem i forkjøpet, eller å si at det var åpenbart.

Bare det at de har valgt å ikke fortelle meg før, viser at de ikke ønsket at jeg skulle vite det. Å si at, ‘det visste/skjønte jeg’ blir jo det samme som å si, ‘jeg vet du prøvde å skjule det/ holde det for deg selv, men det klarte du ikke’. Dårlig gjort, uavhengig av om de faktisk har gjettet det eller ikke. Og ekstra dårlig gjort å si det på en nedlatende måte, som om de liksom kan lese livet ditt som en åpen bok og alltid vet hva som foregår.

 

[BegynteIVF2021]

Jeg har fått høre det av ekstremt mange faktisk, at de liksom visste det. Men greia er jo at de i ettertid har husket å ha sett visse tegn, så det er veldig lett å si i ettertid at de liksom visste det.

Heldigvis har ingen sagt det som første respons på at vi fortalte om graviditeten da. Det har kommet mer i ettertid. Men det virker som folk liksom finner en slags verdi i det å ha sett graviditet på folk.

Det er slemt å røve nyheten fra folk på den måten noen gjør, hvis man visste det så må man i det minste si at "herregud, er det virkelig sant!? Jeg har hatt mistanke men har ikke villet spørre, har bare håpet på at det var sånn og gledet meg SÅ til dere skulle fortelle det!". Eller noe? Vise entusiasme og glede, ikke bare slå den store nyheten ned som en våt fille.

 

[krippi95]

Sånn var det da jeg fortalte det på jobben tilbake i januar. Da var det to av mine nærmeste kollegaer som visste det allerede, men de var borte denne dagen. Så jeg sa det på fellesmøte før helga. Jeg sa noe sånt som "ja, jeg er da altså gravid!" Og umiddelbar respons fra de andre var "Åhh så kjekt, men det visste vi jo". Da var jeg 11+6, så skjønner ikke hvordan. Jeg var ikke dårlig, var helt lik, var borte fra jobb en halv dag pga time hos jordmor, men det kunne like godt vært tannlege eller lege. De visste ikke det. Så jeg lurer veldig på hvordan de liksom "visste det". Det la liksom en demper på hele greia. De sa de så de på meg. Jeg begynte å tenke på om det var fjeset mitt og om jeg var hoven eller noe. Nei. Ikke gøy. Vi hadde prøvd i over 1 år og var såå stolte, også bare "we know". Nei. Kan man ikke late som i det minste?

 

[MammaenTilO&N]

Sånn var det da jeg fortalte det på jobben tilbake i januar. Da var det to av mine nærmeste kollegaer som visste det allerede, men de var borte denne dagen. Så jeg sa det på fellesmøte før helga. Jeg sa noe sånt som "ja, jeg er da altså gravid!" Og umiddelbar respons fra de andre var "Åhh så kjekt, men det visste vi jo". Da var jeg 11+6, så skjønner ikke hvordan. Jeg var ikke dårlig, var helt lik, var borte fra jobb en halv dag pga time hos jordmor, men det kunne like godt vært tannlege eller lege. De visste ikke det. Så jeg lurer veldig på hvordan de liksom "visste det". Det la liksom en demper på hele greia. De sa de så de på meg. Jeg begynte å tenke på om det var fjeset mitt og om jeg var hoven eller noe. Nei. Ikke gøy. Vi hadde prøvd i over 1 år og var såå stolte, også bare "we know". Nei. Kan man ikke late som i det minste?

Det er en helt håpløs, dårlig reaksjon. Det de egentlig sier er jo: «Det mistenkte jeg», eller «Jeg visste at det var det du skulle si», men de kan jo UMULIG faktisk ha visst det. Jeg blir så irritert på dine vegne. Som mange andre skriver her, hvorfor kan de ikke i det minste late som og si: «Ååh, så hyggelig! Det var skikkelig gode nyheter. Dere som har prøve en stund også. Jeg tenkte på det her om dagen at du kanskje var blitt gravid, men visste ingenting helt sikkert.»

Hvorfor så mange skal ta på seg den rollen at de liksom alltid har en mistanke når noen er gravid og bare «vet» det, skjønner jeg ingenting av. Men har forstått at det tydeligvis er veldig mange sånne mennesker rundt om.

 

[krippi95]

Det er en helt håpløs, dårlig reaksjon. Det de egentlig sier er jo: «Det mistenkte jeg», eller «Jeg visste at det var det du skulle si», men de kan jo UMULIG faktisk ha visst det. Jeg blir så irritert på dine vegne. Som mange andre skriver her, hvorfor kan de ikke i det minste late som og si: «Ååh, så hyggelig! Det var skikkelig gode nyheter. Dere som har prøve en stund også. Jeg tenkte på det her om dagen at du kanskje var blitt gravid, men visste ingenting helt sikkert.»

Hvorfor så mange skal ta på seg den rollen at de liksom alltid har en mistanke når noen er gravid og bare «vet» det, skjønner jeg ingenting av. Men har forstått at det tydeligvis er veldig mange sånne mennesker rundt om.

Ja. Faktisk, "det var det jeg visste du kom til å si" treffer bra! Det har jeg tenkt flere ganger selv når noen har delt nyheten. Men igjen, jeg sier ikke det. Nei, folk altså. Men veldig tydelig at mange reagerer sånn! Det er vel bare sånn det er. Men de gravid-hormonene får meg til å bli skikkelig irritert altså!

 

[Jentemammatil3]

Jeg har venta lengst mulig med å fortelle noe om graviditeten fordi jeg liker å holde det for meg selv, og føler dette er noe jeg og mannen min deler.

Men så kommer jo tiden der vi må begynne å fortelle det til de nærmeste, og hver eneste gang reagerer min mor med «jeg vet det» som om noen har fortalt henne det. Men neida, hun bare mener at hun har visst det lenge fordi hun bare vet sånt. Hun har sagt det ved alle 3 graviditeter selv om ingen av dem var en «selvfølge» på tidspunktene de kom, og det samme ved fødsel. Jeg bevisst lar være å informere henne om ting fordi jeg synes denne overlegne første reaksjonen hennes med «jeg vet det» når man skal overbringe en lykkelig nyhet som ingen vet om er ufyselig. Jeg hater det!
Og jeg forstår ikke hvorfor hun velger å la det være måten å motta nyheten på. Hun må bare overbevise seg selv så mye hun vil med at hun vet absolutt alt som skjer fordi hun har magiske tanker eller hva hun tror, men det kan hun holde inni seg i det minste. Jeg vet at hun ikke har visst noe, alle gangene på grunn av omstendigheter. Men hun har bare en trang til å møte slike nyheter med at det ikke var nytt for henne.

Er det andre som opplever kjipe reaksjoner fra nærmeste familie når dere deler slikt med dem?

Irritasjonen bygger seg bare opp, måtte lufte det et sted

Har vi samme mor eller? Om vi skal ha et femte barn skal jeg ikke si noe til henne, å hvis hun spør hvorfor jeg ikke sa noe skal jeg svare «men trenger jo ikke si noe til deg, du viste det jo sikkert». Hvorfor kan man ikke bare svare med en gratulasjon liksom Nå har ikke vi det beste forholdet heller da, når det er sagt.

 

[MammaenTilO&N]

Ja. Faktisk, "det var det jeg visste du kom til å si" treffer bra! Det har jeg tenkt flere ganger selv når noen har delt nyheten. Men igjen, jeg sier ikke det. Nei, folk altså. Men veldig tydelig at mange reagerer sånn! Det er vel bare sånn det er. Men de gravid-hormonene får meg til å bli skikkelig irritert altså!

Nettopp, og det er ikke det samme som at de faktisk visste det på forhånd

Samme her! Jeg er også så sykt irritabel om dagen. Det går hardt utover kollegaene mine som irriterer meg grenseløst

 

[BegynteIVF2021]

Har vi samme mor eller? Om vi skal ha et femte barn skal jeg ikke si noe til henne, å hvis hun spør hvorfor jeg ikke sa noe skal jeg svare «men trenger jo ikke si noe til deg, du viste det jo sikkert». Hvorfor kan man ikke bare svare med en gratulasjon liksom Nå har ikke vi det beste forholdet heller da, når det er sagt.

Det synes jeg du skal gjøre!

 

[Juletre34]

Forstår ikke hva godt de får ut av det. De dreper gleden noen har når de skal fortelle dem en stor ting fra livet sitt.
Jeg visste akkurat hva hun kom til å si, og forberedte mannen min på det. Men denne gangen var det barna som skulle dele nyheten, og man kunne se hvor forvirret og skuffet de ble når en hemmelighet bare de visste om og gledet seg til å få dele, og så var reaksjonen heeelt overlegen «ja jeg vet det».
Kjente det bare rant over for meg, det er en så bedriten måte å møte andre på

Har selv skjønt at nære venner/kollegaer har vært gravid lenge før de ville dele det pga spesifikke ting som at de prøvde å skjule gravidbukser, sluttet å drikke sin daglige energidrikk og slike endringer som man fort legger merke til. Men det kunne ikke falt meg inn å si at jeg skjønte det eller visste det når de omsider deler det med meg!

Her er det ingenting som gjør at hun «visste det» heller, vi bor ikke på samme sted engang. Hun sier hun bare «kjenner sånt» og vet om det helt til man sier noe. Synes det er helt koko!

Sniker litt fra november. Jeg hadde to kollegaer som jeg fortalte at vi drev med ivf. Da hadde jeg vært borte fra jobb 2 ganger i en dag hver gang for konsultasjoner i Trondheim. Da sa begge to: ja, jeg skjønte det var det dere drev med. Å da klarte jeg ikke å holde meg, så da sa jeg høyt, så du skjønte at jeg er infertil? Da ble det en veldig fine seg inn igjen jobb og med kommentarer som at jeg tenkte dere kanskje ville ha et barn til osv. Men hater selv når noen sier slikt. Så unødvendig. Har du noen gang sagt i fra til moren din?