Når man ikke kjenner seg selv igjen...

[Ny_spire]

Jeg har de siste 3-4 dagene opplevd å kunne bli så irritert og sint, og trist, så mye at tårene presser på..! Ligner ikke meg i det hele tatt! Og ofte pga noe jeg tenker eller tror - trenger ikke å være noe som faktisk har skjedd. Eller at jeg tenker tilbake på noe og det klikker i vinkel for meg (inni hodet mitt).

F eks: Igår tuslet vi rundt i Trondheim sentrum, spøkte litt med hverandre - typisk oss stil - erte hverandre, og vitse litt.. Jeg sa noe morsomt, han svarer med noe morsomt, jeg kontrer, han drar en ny vits som jeg av ingen grunn blir fornærmet av. Tanker som "din forbannede tulling" former seg inni hodet mitt og vi får en fem-min sekvens hvor jeg illsint mener jeg har rett til å reagere, og han bare er en ***.

Nesten ingen graviditetssymptomer ellers. Men nå hersker det ingen tvil lenger, jeg er gravid.

 

[Babylykke3]

Sambo hadde tatt med seg majonesen når han dro på kurs å latt den tomme eska stå i kjøleskapet, sendte han en heftig salve på meldig om at han kunne flytte ut når han kom hjem siden jeg ikke fikk majones på skiva..
Har en 2 åring fra før som svarte med "Mamma spise ost heller"
Flaut å ikke ha kontroll på humøret og sinnet!

 

[Cornetto]

Jeg er også så irritert og amper om dagen. Jeg var ikke så ille forrige gang. Kjenner jeg hogger tilbake med en gang på kommentarer, og det er jo min kjære som får gjennomgå.. Jeg har unnskyldt meg mange ganger,men liker ikke den jeg er nå, håper det gir seg.

 

[NoClue]

I dag kom sinnet til meg også... Eeeer så sint, glefser, er sliten og bare en skikkelig hurpe! Skjønner ikke att det går ann å bli så sint og sur jeg! Hormonella er på plass...

 

[Mirell]

Det har heldigvis ikke kommet her ennå.. Men husker det fra jeg var gravid med Vesla..
Veldig sånn "ut av deg selv opplevelser"
Du hører at ordene og tonefallet som kommer ut av munnen er urimlig og unødvendig. Men du klarer ikke stoppe.

Jeg hadde for vane å kjefte mannen huden full for ingenting, for så å synke sammen i gråt på gulvet fordi jeg ble lei meg for at jeg var sint...