Når man ikke gleder seg til å dele nyheten..

[habibti]

Hei!

Vi har allerede delt nyheten om graviditeten med de fleste av våre nærmeste (pga en del blødninger, ekstra kontroller og bekymringer). Men det er spesielt et familiemedlem jeg virkelig ikke gleder meg til å fortelle det til. Jeg gruer meg faktisk. Det er min mormor, og hun greier aldri å holde tankene sine for seg selv, og jeg vet at det ikke blir positivt..

Jeg går skole, og flere ganger når jeg har delt nyheter fra livet mitt, så har hun alltid vært redd for at jeg skal dele at jeg er gravid. (Har en sønn fra før, den nyheten oppfattet hun heller ikke som en positiv nyhet den gang, selv om hun er veldig glad i han nå). Det er for eksempel ikke lenge siden hun sa at vi måtte ikke finne på å få flere barn nå. Hennes reaksjoner er hovedsaklig slik fordi jeg går skole, men jeg er nå straks 30 år og har moderat endometriose. Det er ingen garanti å få barn, og vi er så glad for at sønnen vår forhåpentligvis skal få et søsken!

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men er det flere i lik situasjon? Eller kanskje noen med gode tips?

Skal vente lengst mulig før jeg deler nyheten med henne, og krysser fingrene for at de andre i familien greier å holde tett.

 

[Ipek]

Hei!

Vi har allerede delt nyheten om graviditeten med de fleste av våre nærmeste (pga en del blødninger, ekstra kontroller og bekymringer). Men det er spesielt et familiemedlem jeg virkelig ikke gleder meg til å fortelle det til. Jeg gruer meg faktisk. Det er min mormor, og hun greier aldri å holde tankene sine for seg selv, og jeg vet at det ikke blir positivt..

Jeg går skole, og flere ganger når jeg har delt nyheter fra livet mitt, så har hun alltid vært redd for at jeg skal dele at jeg er gravid. (Har en sønn fra før, den nyheten oppfattet hun heller ikke som en positiv nyhet den gang, selv om hun er veldig glad i han nå). Det er for eksempel ikke lenge siden hun sa at vi måtte ikke finne på å få flere barn nå. Hennes reaksjoner er hovedsaklig slik fordi jeg går skole, men jeg er nå straks 30 år og har moderat endometriose. Det er ingen garanti å få barn, og vi er så glad for at sønnen vår forhåpentligvis skal få et søsken!

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men er det flere i lik situasjon? Eller kanskje noen med gode tips?

Skal vente lengst mulig før jeg deler nyheten med henne, og krysser fingrene for at de andre i familien greier å holde tett.

Er hun kjent i familien for å være sånn? Eller er det bare du som opplever henne slik? Hva med p få moren din til å fortelle det, en dag du ikke er der?

 

[habibti]

Er hun kjent i familien for å være sånn? Eller er det bare du som opplever henne slik? Hva med p få moren din til å fortelle det, en dag du ikke er der?

Definitivt kjent for å være sånn med familien sin, alle utenfor opplever henne bare som hyggelig.

Jeg fikk mamma til å fortelle henne forrige gang... Haha. Men jeg hadde egentlig håpet å greie det selv denne gangen, for å hevde meg selv litt liksom.

 

[jsorheim]

Så utrolig kjipt at du er i en sånn situasjon. Jeg syns det er så frustrerende at noen kan legge seg oppi andres valg av barn og valg rundt barnet. Vi slipper heldigvis at noen blir sure fordi vi velger å få en til, men jeg tror at i din situasjon så hadde jeg nok valgt å la min mor fortelle det. Evt. latt være å si noe med mindre det kom opp naturlig i en eller anna setting. Tar hun kontakt for å "klage" så er det bare å si at dette er vårt valg, og vi er glade for det. Ferdig snakka!

 

[habibti]

Så utrolig kjipt at du er i en sånn situasjon. Jeg syns det er så frustrerende at noen kan legge seg oppi andres valg av barn og valg rundt barnet. Vi slipper heldigvis at noen blir sure fordi vi velger å få en til, men jeg tror at i din situasjon så hadde jeg nok valgt å la min mor fortelle det. Evt. latt være å si noe med mindre det kom opp naturlig i en eller anna setting. Tar hun kontakt for å "klage" så er det bare å si at dette er vårt valg, og vi er glade for det. Ferdig snakka!

Å si at det er vårt valg og vi er glade for det, var lurt. Da åpner jeg liksom ikke en dør for at hun kan dele sine meninger.

 

[jsorheim]

Å si at det er vårt valg og vi er glade for det, var lurt. Da åpner jeg liksom ikke en dør for at hun kan dele sine meninger.

Jeg tenker at det på en måte sier at dette ikke er oppe for diskusjon.

 

[Lillafrosk]

Jeg hadde faktisk ikke orket å fortelle henne det, jeg. ><
Det er ikke alle slektningene mine som får vite det personlig for min del. Når noen er så negativ som det der, så hadde jeg heller latt dem finne det ut "second hand".. ><

Håper du finner en måte som passer for deg

 

[MariaS]

Jeg har en svigerfar jeg gruer meg litt til vi skal si det til. Vet at han ikke kommer til å reagere spesielt positivt, men heller i retningen "det kommer til å bli tøft", "klarer dere det økonomisk da?", "skal dere virkelig ha en til? Burde jo kanskje stoppa etter nr 1" osv..
Eller så kommer han bare til å sitte å riste på hodet og huffe seg

 

[Adelheid]

Hei!

Vi har allerede delt nyheten om graviditeten med de fleste av våre nærmeste (pga en del blødninger, ekstra kontroller og bekymringer). Men det er spesielt et familiemedlem jeg virkelig ikke gleder meg til å fortelle det til. Jeg gruer meg faktisk. Det er min mormor, og hun greier aldri å holde tankene sine for seg selv, og jeg vet at det ikke blir positivt..

Jeg går skole, og flere ganger når jeg har delt nyheter fra livet mitt, så har hun alltid vært redd for at jeg skal dele at jeg er gravid. (Har en sønn fra før, den nyheten oppfattet hun heller ikke som en positiv nyhet den gang, selv om hun er veldig glad i han nå). Det er for eksempel ikke lenge siden hun sa at vi måtte ikke finne på å få flere barn nå. Hennes reaksjoner er hovedsaklig slik fordi jeg går skole, men jeg er nå straks 30 år og har moderat endometriose. Det er ingen garanti å få barn, og vi er så glad for at sønnen vår forhåpentligvis skal få et søsken!

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men er det flere i lik situasjon? Eller kanskje noen med gode tips?

Skal vente lengst mulig før jeg deler nyheten med henne, og krysser fingrene for at de andre i familien greier å holde tett.

La merke til navnet Habibti, min mann er fra Jordan så ble litt nysgjerrig om dere også er flerkulturelle foreldre ^^, kjenner at det gjør vondt når en så stor fantastisk ting som et barn ikke blir møtt med glede. Og hun pusher familien sin ifra seg ved å ikke være en god mormor, kanskje hun bør tenkte litt mer på det og sin egen situasjon, enn negativiteten rundt andre sine valg. ‍og enig med lillafrosk, du har ikke meldeplikt! Men det er forståelig at det er vondt at det er sånn.

 

[Livetskjer❤]

Hei!

Vi har allerede delt nyheten om graviditeten med de fleste av våre nærmeste (pga en del blødninger, ekstra kontroller og bekymringer). Men det er spesielt et familiemedlem jeg virkelig ikke gleder meg til å fortelle det til. Jeg gruer meg faktisk. Det er min mormor, og hun greier aldri å holde tankene sine for seg selv, og jeg vet at det ikke blir positivt..

Jeg går skole, og flere ganger når jeg har delt nyheter fra livet mitt, så har hun alltid vært redd for at jeg skal dele at jeg er gravid. (Har en sønn fra før, den nyheten oppfattet hun heller ikke som en positiv nyhet den gang, selv om hun er veldig glad i han nå). Det er for eksempel ikke lenge siden hun sa at vi måtte ikke finne på å få flere barn nå. Hennes reaksjoner er hovedsaklig slik fordi jeg går skole, men jeg er nå straks 30 år og har moderat endometriose. Det er ingen garanti å få barn, og vi er så glad for at sønnen vår forhåpentligvis skal få et søsken!

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men er det flere i lik situasjon? Eller kanskje noen med gode tips?

Skal vente lengst mulig før jeg deler nyheten med henne, og krysser fingrene for at de andre i familien greier å holde tett.

Sniker fra april men jeg tror jeg hadde delt det med hun selv, men sakt at det er noe du gleder deg til å fortelle henne.
Du er 30år gammel, da er man voksen til å ta egne valg! Sier hun noe som oppleves frekt for deg ville jeg vært "så frekk tilbake" å avbryti henne, og da sakt at du har ikke spurt om at hun skal si sin mening eller spre negativitet.. du ønsket bare å dele en fantastisk nyhet som dere gleder dere masse til!

 

[Chawa]

Er enig med de andre her. Og kjenner meg litt igjen, men av andre grunner.
Men håper du finner en måte som føles riktig for deg/dere. heier på deg!

 

[habibti]

Tusen takk for gode råd.

Tror nok jeg blir å vente så lenge som mulig med å fortelle det. Og så får jeg bare prøvd å være litt hard mot henne når hun begynner å dele sine synspunkter på det.

 

[habibti]

Jeg har en svigerfar jeg gruer meg litt til vi skal si det til. Vet at han ikke kommer til å reagere spesielt positivt, men heller i retningen "det kommer til å bli tøft", "klarer dere det økonomisk da?", "skal dere virkelig ha en til? Burde jo kanskje stoppa etter nr 1" osv..
Eller så kommer han bare til å sitte å riste på hodet og huffe seg

Så kjipt å høre at vi er flere. Rart at det skal være så vanskelig å presse ut noe hyggelig, uansett om de ikke mener det...

 

[habibti]

La merke til navnet Habibti, min mann er fra Jordan så ble litt nysgjerrig om dere også er flerkulturelle foreldre ^^, kjenner at det gjør vondt når en så stor fantastisk ting som et barn ikke blir møtt med glede. Og hun pusher familien sin ifra seg ved å ikke være en god mormor, kanskje hun bør tenkte litt mer på det og sin egen situasjon, enn negativiteten rundt andre sine valg. ‍og enig med lillafrosk, du har ikke meldeplikt! Men det er forståelig at det er vondt at det er sånn.

Ja, vi er flerkulturelle foreldre. Morsomt at vi er flere!

 

[Livetskjer❤]

Så kjipt å høre at vi er flere. Rart at det skal være så vanskelig å presse ut noe hyggelig, uansett om de ikke mener det...

Dette er en så FÆL og ikke ålreit uvane!
Jeg trodde jeg kom til å få veldig mye negativt da jeg fant det ut sent og er alene.. jeg har ikke fått en eneste negativ kommentar rettet til meg, alle tilome de som jeg trodde kom til å virkelig spy dritt ut av seg sa bare at dette trolig var det beste som kunne skjedd! ❤

 

[Thapira]

Kjenner meg igjen i å grue meg.. Verken mine foreldre eller svigers vet, og føler mer det er noe vi «må» gjøre enn noe vi har lyst til.. Vurderte faktisk å skrive en tråd om emnet i går.. Klem til deg

 

[habibti]

Kjenner meg igjen i å grue meg.. Verken mine foreldre eller svigers vet, og føler mer det er noe vi «må» gjøre enn noe vi har lyst til.. Vurderte faktisk å skrive en tråd om emnet i går.. Klem til deg

Ja, det blir ikke akkurat noe man ser fram til. Trist å høre at du har det på samme måte.. Klem til deg også

 

[MammaTilEnMillion]

Du er ikke alene
Om vi velger å beholde, vil jeg heller flytte til verdens ende, enn å fortelle det til mine foreldre.
Skulle tro jeg var 16 år
Men jeg er godt voksen!
Vet de kommer til å bli rasende. «Hvordan kunne du?!!» ,«Håper du ikke er over 12 uker, slik at du rekker å ta abort», «Hvem skal betale for denne ingen, du har jo ikke jobb engang?!!!», «Si at du tuller - du skjemmer ut familien»......

 

[Lilliana]

Ja, vi er flerkulturelle foreldre. Morsomt at vi er flere!

Enda en her
Min mann er fra Libanon, og han bor fortsatt der. Vi har ikke fått kommet i gang med noe familiegjenforening prossess, så bare besøker hverandre frem og tilbake. Habibti er også mitt kallenavn

 

[habibti]

Enda en her
Min mann er fra Libanon, og han bor fortsatt der. Vi har ikke fått kommet i gang med noe familiegjenforening prossess, så bare besøker hverandre frem og tilbake. Habibti er også mitt kallenavn

Så spennende, da! Har hørt at det ikke alltid er så enkelt med familiegjenforeninger, håper prosessen går greit for dere når dere får kommet i gang med den.