Jeg har lest en del om amming på forumet som har fått meg til å gruble litt på en del ting. Det har blant annet fått meg til å bli nysgjerrig på hvor lang tid det vanligvis tar før melken kommer og hvor mye innsats man må legge ned selv før ammingen ordner seg. Derfor lurer jeg på; kan dere skrive litt i denne tråden om hvordan veien gikk fra fødselen til melken kom for alvor? Det hadde vært veldig interessant å se hva andre har måttet gå igjennom for å klare å få til ammingen ordentlig, kanskje kan det også inspirerende blivende mødre til å holde ut og til å ha tro på at melken kommer tilslutt.
Min historie:
Mandag - Fødsel på sen ettermiddag/tidlig kveld. Var i veldig dårlig form p.g.a. stort blodtap og prøvde derfor ikke å amme særlig mye.
Tirsdag - Begynte først å legge Ellen til brystet da hun våknet på ettermiddagen, lot henne ligge i 3 timer (byttet mellom høyre og venstre side med jevne mellomrom) i strekk og die. Mye stress med pleiere som maste, flyttet på Ellen uten å spørre om lov og kløp meg i puppen. Ingen melk, ikke engang råmelk, men forferdelig såre brystvorter p.g.a. all diingen og feil teknikk. Natt til onsdag var forferdelig; fra 02 til 06 ammet jeg Ellen i 20 min., deretter lå hun og smattet i 10 min. før jeg tok henne opp på nytt. Sovnet utmattet i min seng begge to, fikk et par timers søvn.
Onsdag - Våknet ca. 08 og la henne til brystet, råmelken kom endelig, ca. 38-39 timer etter at hun ble født. Fikk albueskjell av en veldig grei pleier. Lot Ellen ligge mye ved brystet, hun lå opptil en time i strekk og spiste. Ellen ble veid og hadde gått ned 350 gram fra fødselsvekten. Ble veldig stresset av overivrige pleiere som stadig stakk nesa inn og skulle fortelle meg hvordan jeg skulle amme henne. Opplevde at Ellen behøvde å få ta den tiden hun trengte, hvis ikke ble hun stresset. En pleier ødela hele kvelden ved å tvinge henne av brystet fordi hun mente at "hun hadde ligget for lenge".
Torsdag - Ellen lå fortsatt lenge ad gangen og spiste, det gikk flere timer mellom hvert måltid, følte at vi begynte å få litt dreisen på det. Fortsatt forferdelig såre brystvorter, gråt en del mens Ellen diet, men prøvde å holde ut. Fikk forferdelig brystspreng om kvelden og var veldig redd for brystbetennelse. Ellen klarte ikke få ordentlig tak mens brystene var sprengte og ved hvert måltid måtte samboer'n ta henne og trøste litt innimellom forsøkene. Tilslutt var sprengen så ille at jeg måtte forsøke å håndmelke, uten særlig resultat; fikk ut et par knallgule dråper fra hvert bryst. Etter intens prøving, fikk Ellen endelig tak og klarte å lette litt på sprengen.
Fredag - Hjemreise; Ellen hadde gått opp 55 gram fra forrige veiing på onsdag. Ammingen hjemme gikk greit, selv om hun brukte mye tid på å få tak. Natt til lørdag; endelig kom melken! Dessverre var brystene så sprengte at Ellen overhodet ikke fikk tak og det ble en grusom natt. Takket være en tålmodig samboer og min fantastiske mamma, som kom midt på natten og passet en strigråtende Ellen, overlevde vi det også.
Lørdag - Samboer'n dro på apoteket så snart det åpnet og kjøpte inn manuell brystpumpe. Pumpet raskt ut 60 ml, som Ellen slukte øyeblikkelig. Mens en utslitt liten jente sovnet med mat i magen, pumpet jeg videre og fikk lettet på "trykket". Brukte deretter pumpen til å ta den verste sprengen ved hvert måltid, så fikk Ellen ordentlig tak med en gang. Fant ENDELIG en ammestilling som gjorde det mye, mye lettere for både mor og barn; å holde brystet. Etter denne oppdagelsen, har alt fungert optimalt.
----
Onsdag, uken etter - Dro på helsestasjonen og veide Ellen. Hun hadde gått opp ufattelige 540 gram siden fredag!
Etter dette har ammingen fungert kjempefint og jeg har mer enn nok melk, derfor har jeg meldt meg som morsmelkgiver. Det tok altså ca. 38-39 timer fra hun ble født til råmelken kom og 4 1/2 døgn før den "ordentlige" melken kom. Det var mildt sagt fortvilende å holde på slik, men det løste seg da fint til slutt. Jeg vurderte aldri å gi opp, hovedsakelig fordi jeg selv ble ammet til jeg var 18 måneder gammel og aldri har tenkt over at det finnes et alternativ til amming. Forhåpentligvis vil Ellen ha morsmelk til hun er godt over ett år, gjerne så lenge som mulig (men skolealder er ikke akkurat noe mål for min del, for å si det sånn [;)]).
Skriv i vei! *nysgjerrig*
Min historie:
Mandag - Fødsel på sen ettermiddag/tidlig kveld. Var i veldig dårlig form p.g.a. stort blodtap og prøvde derfor ikke å amme særlig mye.
Tirsdag - Begynte først å legge Ellen til brystet da hun våknet på ettermiddagen, lot henne ligge i 3 timer (byttet mellom høyre og venstre side med jevne mellomrom) i strekk og die. Mye stress med pleiere som maste, flyttet på Ellen uten å spørre om lov og kløp meg i puppen. Ingen melk, ikke engang råmelk, men forferdelig såre brystvorter p.g.a. all diingen og feil teknikk. Natt til onsdag var forferdelig; fra 02 til 06 ammet jeg Ellen i 20 min., deretter lå hun og smattet i 10 min. før jeg tok henne opp på nytt. Sovnet utmattet i min seng begge to, fikk et par timers søvn.
Onsdag - Våknet ca. 08 og la henne til brystet, råmelken kom endelig, ca. 38-39 timer etter at hun ble født. Fikk albueskjell av en veldig grei pleier. Lot Ellen ligge mye ved brystet, hun lå opptil en time i strekk og spiste. Ellen ble veid og hadde gått ned 350 gram fra fødselsvekten. Ble veldig stresset av overivrige pleiere som stadig stakk nesa inn og skulle fortelle meg hvordan jeg skulle amme henne. Opplevde at Ellen behøvde å få ta den tiden hun trengte, hvis ikke ble hun stresset. En pleier ødela hele kvelden ved å tvinge henne av brystet fordi hun mente at "hun hadde ligget for lenge".
Torsdag - Ellen lå fortsatt lenge ad gangen og spiste, det gikk flere timer mellom hvert måltid, følte at vi begynte å få litt dreisen på det. Fortsatt forferdelig såre brystvorter, gråt en del mens Ellen diet, men prøvde å holde ut. Fikk forferdelig brystspreng om kvelden og var veldig redd for brystbetennelse. Ellen klarte ikke få ordentlig tak mens brystene var sprengte og ved hvert måltid måtte samboer'n ta henne og trøste litt innimellom forsøkene. Tilslutt var sprengen så ille at jeg måtte forsøke å håndmelke, uten særlig resultat; fikk ut et par knallgule dråper fra hvert bryst. Etter intens prøving, fikk Ellen endelig tak og klarte å lette litt på sprengen.
Fredag - Hjemreise; Ellen hadde gått opp 55 gram fra forrige veiing på onsdag. Ammingen hjemme gikk greit, selv om hun brukte mye tid på å få tak. Natt til lørdag; endelig kom melken! Dessverre var brystene så sprengte at Ellen overhodet ikke fikk tak og det ble en grusom natt. Takket være en tålmodig samboer og min fantastiske mamma, som kom midt på natten og passet en strigråtende Ellen, overlevde vi det også.
Lørdag - Samboer'n dro på apoteket så snart det åpnet og kjøpte inn manuell brystpumpe. Pumpet raskt ut 60 ml, som Ellen slukte øyeblikkelig. Mens en utslitt liten jente sovnet med mat i magen, pumpet jeg videre og fikk lettet på "trykket". Brukte deretter pumpen til å ta den verste sprengen ved hvert måltid, så fikk Ellen ordentlig tak med en gang. Fant ENDELIG en ammestilling som gjorde det mye, mye lettere for både mor og barn; å holde brystet. Etter denne oppdagelsen, har alt fungert optimalt.
----
Onsdag, uken etter - Dro på helsestasjonen og veide Ellen. Hun hadde gått opp ufattelige 540 gram siden fredag!
Etter dette har ammingen fungert kjempefint og jeg har mer enn nok melk, derfor har jeg meldt meg som morsmelkgiver. Det tok altså ca. 38-39 timer fra hun ble født til råmelken kom og 4 1/2 døgn før den "ordentlige" melken kom. Det var mildt sagt fortvilende å holde på slik, men det løste seg da fint til slutt. Jeg vurderte aldri å gi opp, hovedsakelig fordi jeg selv ble ammet til jeg var 18 måneder gammel og aldri har tenkt over at det finnes et alternativ til amming. Forhåpentligvis vil Ellen ha morsmelk til hun er godt over ett år, gjerne så lenge som mulig (men skolealder er ikke akkurat noe mål for min del, for å si det sånn [;)]).
Skriv i vei! *nysgjerrig*