Når "jeg vil at du skal" IKKE FUNGERER!

É

Étbarnsmor2014

Første møte med forumet
Jeg leser alt jeg kan av artikkler på nettet for å gjøre ting riktig.
Min toåring er krevende om dagen kan man si.. Og det får meg alt for ofte til å eksplodere.
Alt man skal gjøre er vanskelig og ALT må bes om på riktig måte osv.
Og jeg prøver å finne gode tips og suge til meg verktøy for å gjøre dette riktig.
Men når du føler du gjør alle de "riktige" tingene, som å bruke setninger som "jeg vil at du kommer å kler på deg" , "Vil du ha på deg de eller de skoene" (for å få på noe sko i det heletatt), klarer du å ta på deg lua selv eller skal mamma gjøre det.
Og man bare får nei nei nei til svar.. blir gal! Jeg føler jeg er tålmodig leeenge, prøver å si og gjøre alle de riktig tingene og fortsatt ikke mulig å komme seg avgårde.. Det værste er hjem fra barnehagen. Kommer å henter, hun vil ikke hjem, får henne kanskje omsider med ut av fellesrommet etter å ha brukt triksene i boka. F.eks - Sette meg ned og si jeg ser du har det veldig gøy nå, men nå vil jeg at du gjør det en siste gang og blir med mamma. Som oftest ikke så lett.
Vi skal til garderoben og da starter marerittet, med å bare løpe fra meg og drive med alt mulig annet enn å kle på seg.. Igjen prøver man og ordlegge seg riktig, med "jeg vil at du kommer hit", vil du ta på skoa selv eller vil du at mamma skal hjelpe osv osv.. Gi valg som de KAN velge mellom. Og er vennelig men bestemt osv. Jeg blir totalt ignorert og løpt fra. Og jeg må til slutt få klæra på med makt... ER så lei.. Trenger råd!
 
Hva med å være litt streng? Hadde min bare tøyset sånn hele tiden hadde jeg tilslutt sagt at NÅ er det nok. Så fikk h*n hyle litt i protest for å se at du mener alvor og ikke alt er lek og morro. Men mor skal også høres på når hun snakker.
Husker jeg måtte ta et par sånne kamper med junior når han var liten. Å da lærte han at noen ganger leker vi og har det morro og andre ganger ikke.
Jeg syntes personlig at ALT skal være så himla pedagogisk riktig om dagen at vi glemmer god gammeldags oppdragelse og manerer midt i det. Man kan faktisk også være streng når det trengs. Ingen tar skade av det :) Kanskje du har lest litt vell mye? Tenk heller hva som er logisk å gjøre når du havner i en slik situasjon :)
Husker spesielt 2 kamper med han.
1) var inne på Alnabru hvor han bestemte seg for at han skulle på liv og død ha en lampe (av alle ting...) Jeg sa nei. Men han ga seg ikke. Han HYLTE utover hele butikken og la seg ned og sparket i gulvet.. (flau JA) Men jeg kunne ikke gi etter. Jeg tok en stol og satte meg ned ved siden av og sa: du får ikke den lampen, å du får si i fra når du er ferdig. Han vræla en stund. Så reiste han seg opp og sa han var ferdig. Så gikk vi.. etter det har han skjønt at jeg gir meg ikke og det nytter ikke å hyle og lage sirkus..
2) I matbutikken hvor han skulle ha godis. Samme hylingen.. Jeg satte fra meg handlevogna, tok ungen under armen og gikk til bilen og kjørte hjem. Bar han på rommet og sa han fikk tenke etter hva som skjedde og komme ut å snakke med meg når han var ferdig. Det gjorde han.
Det jeg mener er at noen ganger må man VISE at man mener alvor og backer ikke down. :) I andre situasjoner kan man si: vil du ha på disse eller disse skoene? Men skoene skal på.
Masse lykke til :)
 
Last edited:
Sånn kan frøkna vær også, og det letteste her i gården når det kommer til påkledning er å si; ikke ta på deg den jakken( med en litt tøysete stemme) ikke ta de skoene :p da kler hun på seg i en fart. Ikke så pedagogisk riktig, men det funker og da velger jeg å gjøre det slik for det er en periode som går over :)
Funker med dusjing, tannpuss, spising osv :)
 
Du har brukt mange fine teknikker, men noen ganger blir det bare for mye ord. I en slik periode gjorde jeg f eks slik etter å ha forsøkt med en bedre setning:
"Nå skal du kle på deg." Hvis barnet ikke responderte positivt innen tre sekunder sa jeg enkelt:
"Da kler jeg på deg" så ville jeg bare gjort det med makt. Hvis protestene blir så voldsom at jeg ikke får på klærne hadde jeg tatt barnet ut uten. En eneste gang leide jeg min illsinte treåring i bilen fra bhg i bare sokkelesten, og det var ubehagelig nok til at skoene kom på neste gang. I ille tilfeller ville jeg bare tatt barnet under armen og gått. Man kan jo bare prise seg lykkelig over at ungene er så fysisk små når de oppdager at de har en egen mening og kan si nei, tenk hvis det var 40-50 kg når man skulle begynne med det :p

Men tilbake til saken, du har muligheten til å løfte barnet med, jeg er ganske sikker på at barnet har lyst til å gjøre ting selv siden det er den naturlige utviklingen som får barnet til å si nei når mamma sier jo. Så etter å ha oppdaget at protester fører til ingen valg, så vil hun kanskje kle pp seg skoene når du gir beskjed om det.
 
Tror du skal være litt mer streng enn dette til de situasjonene du nevner.
Når mitt barn ikke vil hjem fra barnehagen sier jeg du kan komme hit selv eller så kommer mamma å bærer deg. Du kan ta på skoene selv eller så gjør mamma det, nå skal vi kle på oss, du kan hjelpe til om ikke gjør mamma det helt selv . Etter ett par ganger der mine barn har skjønt at mamma gjør det uansett om jeg vil eller ikke så da er det best å gjøre som hun sier. Dette fungerer hver gang nå med både 4 åringen og 2 åringen :) De tester grensene, viktig å vise da hvor grensene går!
Flott å lese seg opp, men det er ikke alt som fungerer i hverdagen, Finn din vei og barnet ikke minst.
Jeg har tre unger, og det som fungerte på eldste fungerer ikke på minste. De er jo en egen personlighet de også :)
 
Netta-Mor skrev:
Hva med å være litt streng? Hadde min bare tøyset sånn hele tiden hadde jeg tilslutt sagt at NÅ er det nok. Så fikk h*n hyle litt i protest for å se at du mener alvor og ikke alt er lek og morro. Men mor skal også høres på når hun snakker.
Husker jeg måtte ta et par sånne kamper med junior når han var liten. Å da lærte han at noen ganger leker vi og har det morro og andre ganger ikke.
Jeg syntes personlig at ALT skal være så himla pedagogisk riktig om dagen at vi glemmer god gammeldags oppdragelse og manerer midt i det. Man kan faktisk også være streng når det trengs. Ingen tar skade av det :) Kanskje du har lest litt vell mye? Tenk heller hva som er logisk å gjøre når du havner i en slik situasjon :)
Husker spesielt 2 kamper med han.
1) var inne på Alnabru hvor han bestemte seg for at han skulle på liv og død ha en lampe (av alle ting...) Jeg sa nei. Men han ga seg ikke. Han HYLTE utover hele butikken og la seg ned og sparket i gulvet.. (flau JA) Men jeg kunne ikke gi etter. Jeg tok en stol og satte meg ned ved siden av og sa: du får ikke den lampen, å du får si i fra når du er ferdig. Han vræla en stund. Så reiste han seg opp og sa han var ferdig. Så gikk vi.. etter det har han skjønt at jeg gir meg ikke og det nytter ikke å hyle og lage sirkus..
2) I matbutikken hvor han skulle ha godis. Samme hylingen.. Jeg satte fra meg handlevogna, tok ungen under armen og gikk til bilen og kjørte hjem. Bar han på rommet og sa han fikk tenke etter hva som skjedde og komme ut å snakke med meg når han var ferdig. Det gjorde han.
Det jeg mener er at noen ganger må man VISE at man mener alvor og backer ikke down. :) I andre situasjoner kan man si: vil du ha på disse eller disse skoene? Men skoene skal på.
Masse lykke til :)
Klikk for å utvide …
Hehe jeg husker godt engang jeg var i byen, og gutten på 2-3 år ville ha noe. Husker ikke hva, men han fikk det ihvertfall ikke, og begynte å hyle. Tok han under armen og gikk mot bilen, og på veien dit møtte jeg en gammel mann. Det var bare såvidt han ikk begynt så klappe når han så meg, tror han var litt oppgitt over dagens mangel på disiplin iblant :p
Jeg er enig med deg i at god gammeldags oppdragelse og disiplin er på sin plass ikke bare iblant, men ganske ofte :)
 
Kan du gi valg?

Prøvd med at "enten kommer du nå og kler på deg, eller så må mamma kle på deg"
Da har ungen i allefall fått en advarsel før du kler på henne. Og sier hun nei, så gjør du som de andre sier: kle på henne selv om hun protesterer.

Det kan også være greit med en nedtelling: nå er det 5 minutter til vi/du skal... og gjenta hvert minutt frem til 0. Da får barnet tid til å omstille seg. Dette har vi vært nødt til å gjøre i alle år med junior som snart blir 9.. Han trenger den tiden til å bli forberedt på hva som skal skje.
 
De rådene du lister opp her er kjempefine, men du må ikke glemme at du som mor setter grensene. Det er du som bestemmer når nok er nok.
Gr du for mye tid så lærer barnet å vri deg rundt lillefingeren. Ikke fordi barnet er slemt, men fordi vi gjør det som fungerer. Så sett ned foten. Gi en advarsel når barnet tuller. Si at enten så tar du på deg skoene eller så gjør jeg det etc (som en tidligere skrev) og så følger du opp det. Jeg vil ikke si at du blir upedagogisk da, tvert om, du viser tydelige grenser. Barn trives med tydelige grenser.

Edit: jenta mi reagerer om ting skjer plutselig når hun har det gøy. Da er det viktig at vi foreldre sier ifra litt på forhånd at situasjonen kommer til å endre seg straks, så hun får ti til å omstille seg. Da blir ting mye enklere for henne, og hun er mer tilbøyelig til å høre etter med en gang.
 
Du er nok ikke streng nok. Jeg sier: nå skal du kle på deg, nå skal du legge deg osv. Sier det flere ganger for å få en reaksjon. Hvis ikke hu hører da så tar jeg hu under armen og går på bader for å kle på hu selv. Som regel så skriker hu men det går over på vei til badet fordi det er litt morsomt å bli bært sånn. Men trur egentlig ikke at noe hjelper. Men har prøvd alle metoder før jeg ble streng og bestemt.hu er nå 3.5 år. Hu er hjemme med meg og jo mer bestemt jeg blir på sånne ting jo mer glad i meg blir hu. Så barn trenger virkelig en form for struktur. Var det ikke ei som la ut artikkel hvor de sa at for mange valg ikke er bra for barn? Min datter er nå kjempe flink til å gå å kle på seg selv, hu får ikke igjen knappen på buksa så det må jeg gjøre. Men ellers så bare gjør hu det uten noe mas. Måtte begynne å bli litt mer bestemt når nr 2 kom. Ble litt slitsomt å krangle med hu i en time for å få på klær. Hu hatet også å dusje men skulle bade. Litt vanskelig på campingtur. Fast og bestemt mamma og nå elsker hu å dusje. Men fikk noen rare blikk på campingplassen.æ første gangen. Kom til tropesommer i danmark og basseng på campingplassen, da må man dusje.
 
Tenker du bruker for mye ord. De "riktige" teknikkene fungerer ikke alltid på alle barn og noen er rett og slett immune mot all praten som kommer, fatt deg i korthet, vær bestemt og gjerne streng. Ikke gi valg, det kan forvirre. Når du sier "nå vil jeg at du..." si heller "nå skal du" på en bestemt måte, gi 2-3 sjanser så tar du henne med og f.eks kler på henne, prøv å ignorer hylingen og snakk heller med henne etter noen minutter å gi henne muligheten på nytt.
 
Ikke gidd å dikkedilledall så veldig. Det er greit å ha god tid, greit å snakke med barna, men man må sette grenser også.

Til min treåring sier jeg "når denne episoden er ferdig skal vi dra til BHG" krever svar for å være sikker på at han har hørt etter. "NÅ må du ta på klærne dine, eller gjør jeg det." Det er skansen, i gen andre. Jeg forhandler sjeldent ;)

Husker ham trassa åå butikken en gang, la seg ned og hylte. Jeg lot han ligge der til jeg var ferdig. Skal sies at det er en liten butikk, og alle kjenner alle :)
 
Når de slår seg så vrang og sier nei til alt så gjøres ting med makt. Det er DU som bestemmer og når de ikke responderer på noe så må du bare kjøre på.
For å ta ditt eksempel med sko: låser hun seg helt og nekter å gjøre det på den ene eller andre måten så setter du henne på fanget ditt og tar på skoene uansett hvor mye hun hyler og slår rundt seg. Si rolig og bestemt at nå skal vi ta på skoene fordi vi skal ut. Det er ikke noe annet alternativ, det skal skje. Barnet må lære seg at noen ting skal gjennomføres. Ikke vent til du eksploderer.

Vi må ikke være for redde for å være konsekvent. Ikke alle barn går an å snakke med. Noen må vises på andre måter hvem som bestemmer.

En toåring kan være utfordrende, men det går seg til. Hun lærer til slutt. :) Barnet er i en alder der han vil være selvstendig, bestemme selv, men de må lære at det ikke alltid går.
 
Last edited:
Enig med flere over her at man bare må være bestemt, enten gjør du det NÅ, ellers gjør jeg det. Men min erfaring er at mine barn "lærte ikke" etter et par ganger. Vi har hatt det sånn i lange perioder, har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt skrikende barn under armen, eller "sloss" for å få på klær. Det er et lite helvete mens det står på som verst :p Men blir det for mye forhandlinger så trekkes alt bare ut i det uendelige, det er nok enda verre.
 
Ikke la henne løpe vekk, stopp henne fysisk IDET hun begynner å gå vekk fra deg.
Du er nødt til å mene det du sier. Ikke la henne dra ut tiden. Kommer hun ikke med en gang, så gå å hent henne. Med en gang.
Du må forvente mange repetisjoner. Hver gang hun klarer å løpe fra seg eller hale ut tida, gir et håp om at hun kanskje får viljen sin.
Ikke si at noe skal skje, dersom du ikke vet du kan gjennomføre det. Det er her "velg dine kamper" kommer inn. Det betyr ikke at du først skal si nei og så "gi opp", men du skal la være å si at nå skal det kles på dersom det ikke skjer det du har sagt.
Du er nødt til å tro på at det du sier skal skje. Dersom du bare håper at det fungerer, så kan hun merke din usikkerhet. Tenk i hodet ditt at nå skal dere ta på klær - alt annet skal ikke skje punktum.
Husk å legge til rette for at hun har forutsetninger til å skjønne det du formidler.
Nok søvn!! Og evt hvileperioder der hun får hentet seg inn litt. Ettermiddagene kan være verre enn andre tider på døgnet nettopp pga dette.
 
Signerer de over her, jeg har flere ganger måttet "slåss" for å få på klær og sko på vesla (2 år og 5 mnd) før jeg så har båret henne sprellende under armen ut av barnehagen og opp i vogna, men tror rett og slett at det går an å forhandle seg i hjel, hun må skjønne at du mener det du sier og at det er du som er sjefen. Etter å ha tatt denne fighten ørten ganger i høst later hun endelig til å ha skjønt at vi mener det når vi sier at *nå* skal vi hjem, så nå kler hun stort sett på seg klær og sko uten å mukke.
 
Enig med de andre her.
For mye valg er heller ikke bra, og du må vise at du mener det du sier.

Ikke lett å få med 4-åringen her hjem heller, men vi har nå kommet frem til at når jeg kommer for å hente, så må jeg først si hei og si at jeg er kommet. Så er avtalen at jeg skal gå og pakke tingene, og når jeg er ferdig med det så skal hun komme og kle på seg. Dette går nå knirkefritt. Da får hun tid til å avslutte det hun holder på med.

Jeg har også bært henne med meg ut i bilen uten sko og klær fordi han har slått seg vrang i bhg. Da ble jeg dagen etter omtrent takket av bhgpersonalet for at jeg hadde stått på mitt. Det var ikke noe de så så ofte. Men hjem skal man når man er hentet.

Og en ting til. Sett ned foten nå, når hun enda er så liten at hun kan snus. I bhg jeg jobber i opplevde senvaktene her for en liten stund siden en mor som brukte over en time!! på å få datteren med hjem... Datteren fant på det ene etter det andre og moren mer og mer bedende og oppgitt.... Denne jenta er nå 4 år, og har både mor og far rundt lillefingeren... Det er ikke mye sjarm over det heller... Og det er grenser for hvor mye vi også skal blande oss inn i henting og levering... Selv om jeg har gjort det flere ganger... Senest i dag..
Vi i bhg setter stor pris på foreldre som tør å sette ned foten og gjennomføre det de sier når de henter. Barn av foreldre som tør å stå på sitt og ikke "dille" er som oftest de som forholder seg til regler og hører etter på andre ting også [emoji6]
 
Klatremus Lillemann skrev:
Enig med de andre her.
For mye valg er heller ikke bra, og du må vise at du mener det du sier.

Ikke lett å få med 4-åringen her hjem heller, men vi har nå kommet frem til at når jeg kommer for å hente, så må jeg først si hei og si at jeg er kommet. Så er avtalen at jeg skal gå og pakke tingene, og når jeg er ferdig med det så skal hun komme og kle på seg. Dette går nå knirkefritt. Da får hun tid til å avslutte det hun holder på med.

Jeg har også bært henne med meg ut i bilen uten sko og klær fordi han har slått seg vrang i bhg. Da ble jeg dagen etter omtrent takket av bhgpersonalet for at jeg hadde stått på mitt. Det var ikke noe de så så ofte. Men hjem skal man når man er hentet.

Og en ting til. Sett ned foten nå, når hun enda er så liten at hun kan snus. I bhg jeg jobber i opplevde senvaktene her for en liten stund siden en mor som brukte over en time!! på å få datteren med hjem... Datteren fant på det ene etter det andre og moren mer og mer bedende og oppgitt.... Denne jenta er nå 4 år, og har både mor og far rundt lillefingeren... Det er ikke mye sjarm over det heller... Og det er grenser for hvor mye vi også skal blande oss inn i henting og levering... Selv om jeg har gjort det flere ganger... Senest i dag..
Vi i bhg setter stor pris på foreldre som tør å sette ned foten og gjennomføre det de sier når de henter. Barn av foreldre som tør å stå på sitt og ikke "dille" er som oftest de som forholder seg til regler og hører etter på andre ting også [emoji6]
Klikk for å utvide …

Det er ikke så lenge siden jeg bar han på snart tre ut av bhg, uten sko og annet enn superundertøy, ut i bilen og fikk "knekt" han ned i setet sitt :p lillesøster måtte vente inne i BHG og storkosa seg der :p godt det er flere :D
 
Ja føler på en måte er streng også. Men kan hende jeg har gitt henne for mange valg.
Prøver å ha god tid og være tilmodig for at jeg har trodd at det kan være løsningen på å unngå konflikter.
Men skal begynne å kortfatte meg og forholde meg til færre valgmuligheter. Slik at hun kun kan velge mellom å kle på seg selv eller om jeg skal gjøre det.
Hun er jo bare to år, så jeg tror nok ikke hun har så mye forståelse av "nå skal vi dra om 5minutter" enda.

Men ja, færre ord og færre valg kan være løsningen.
Jeg liker å bruke "jeg vil at du skal" utrykk og prøver å bruke det. Og man kan jo få frem poenget sitt med det også.
I dette tilfellet er "du skal, du må" ikke så mye forskjell fra andre måter å si det på... Svaret er like herlig NEI

Men ja, "jeg vil at du kommer hit å kler på deg NÅ, ellerså må mamma bære deg og kle på deg". Uten noe andre valg.
Og gjøre det før jeg rekker å bli sint..
For det er det som skjer så alt for ofte, og da blir det bare så destruktivt og negativt for alle. Og jeg blir deppa etterpå.

Takk for mye fine svar
 
Étbarnsmor2014 skrev:
Ja føler på en måte er streng også. Men kan hende jeg har gitt henne for mange valg.
Prøver å ha god tid og være tilmodig for at jeg har trodd at det kan være løsningen på å unngå konflikter.
Men skal begynne å kortfatte meg og forholde meg til færre valgmuligheter. Slik at hun kun kan velge mellom å kle på seg selv eller om jeg skal gjøre det.
Hun er jo bare to år, så jeg tror nok ikke hun har så mye forståelse av "nå skal vi dra om 5minutter" enda.

Takk for mye fine svar
Klikk for å utvide …


Korta ned litt på svaret ditt..

Det handler ikke om at hun skal vite hvor lang tid 5 minutter er, det handler om å forberede henne på det som skal skje. Og dette forstår de fort. Bruk gjerne 3 minutter. Poenget er at når du sier at "om 3 minutter skal du kle på deg, for da skal vi hjem", og gjentar det, så kan det være at hun da har fått nok tid til å tenke seg om, avslutte det hun driver med og faktisk bli med uten at hun skal dra det ut. Men som alle andre sier, du må være konsekvent og gjennomføre.

Ellers, så er de andre rådene om å være klar og tydelig, ikke dille og dalle og la henne bestemme alt supre råd! Det er mye barna skal få være med å bestemme, men de må også lære at noen ting er det de voksne som bestemmer.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp