Tone-mor
Betatt av forumet
Vi har diskutert det lenge, også før vi ble gravide. Jeg er ikke troende og ikke medlem av statskirken. Barnefaren kommer fra en veldig kristen familie og har sin barnetro inntakt. Han er ikke så delaktig i det kristne livet som sin familie, men etter 10 år i forsvaret har han et spesielt forhold til religion, prest, og spørsmål om liv og død i den sammenheng. Det er svært vanskelig for han å si høyt at han er kristen, men han tar ihvertfall ikke avtand fra det.
Jeg har sagt at jeg ikke vil være vanskelig hvis han vil døpe gutten vår av religiøse grunner men jeg kan ikke vike i mitt syn på dåpen "kun" fordi han vil gjøre det av tradisjonelle grunner og fordi hans familie ønsker det. Han syns jeg er svært vanskelig og klarer ikke å forstå mitt syn på dette. Han syns det er helt ok å døpe i kirken selv om man ikke er kristen og kun gjør det for tradisjonelle grunner.
Det jeg må vurdere når barnet blir født er jo om jeg bare skal gi meg på dette og la han bestemme at vi døper barnet og har tradisjonell barnedåp uten at han trenger å tenke videre gjennom dette med religion og tro. Er det for mye forlangt av meg at en av oss ihvertfall ikke trenger å lyve til presten?
For at jeg skal si det er greit med dåp, ønsker jeg han skal si at han har tenkt gjennom det og velger å døpe pga tro og ikke tradisjon. Eller ihvertfall begge deler. Men det klarer han ikke å gjøre.
Jeg har diskutert dette med mange av mine venner, og de aller fleste har døp barna sine av den grunn at det er en koselig tradisjon. Det er helt greit at folk gjør det. Men for meg blir det litt feil. Jeg vil kunne si til barnet mitt at det ble døpt etter veloverveide vurderinger i forhold til tro, ikke fordi alle andre gjorde det.
Jeg er sikkert veldig spesiell på dette området, men kanskje noen av dere har andre tanker?
Jeg har sagt at jeg ikke vil være vanskelig hvis han vil døpe gutten vår av religiøse grunner men jeg kan ikke vike i mitt syn på dåpen "kun" fordi han vil gjøre det av tradisjonelle grunner og fordi hans familie ønsker det. Han syns jeg er svært vanskelig og klarer ikke å forstå mitt syn på dette. Han syns det er helt ok å døpe i kirken selv om man ikke er kristen og kun gjør det for tradisjonelle grunner.
Det jeg må vurdere når barnet blir født er jo om jeg bare skal gi meg på dette og la han bestemme at vi døper barnet og har tradisjonell barnedåp uten at han trenger å tenke videre gjennom dette med religion og tro. Er det for mye forlangt av meg at en av oss ihvertfall ikke trenger å lyve til presten?
For at jeg skal si det er greit med dåp, ønsker jeg han skal si at han har tenkt gjennom det og velger å døpe pga tro og ikke tradisjon. Eller ihvertfall begge deler. Men det klarer han ikke å gjøre.
Jeg har diskutert dette med mange av mine venner, og de aller fleste har døp barna sine av den grunn at det er en koselig tradisjon. Det er helt greit at folk gjør det. Men for meg blir det litt feil. Jeg vil kunne si til barnet mitt at det ble døpt etter veloverveide vurderinger i forhold til tro, ikke fordi alle andre gjorde det.
Jeg er sikkert veldig spesiell på dette området, men kanskje noen av dere har andre tanker?