Når gir bekymringene seg?

1+1

1+1

....
Min svangerskapshistorie inneholder en blødning i uke 6 (6+5), troen på MA fra man-fredag, men UL 7+2 (fredag) viser en baby i uke 7 med et hjerte som banker. Jeg klarer likevel ikke roe meg ned. Ser i do hver gang jeg tisser. Venter på at noe skal skje. Når skal jeg roe meg ned da? Klarer ikke dele nyheten med familien, men har jo så lyst! Vil bare lyst å vite at alt går bra og glede meg <3
 
Jeg har jo ikke samme historie, men siden jeg har erfaring med SA, så ser jeg også på papiret hver eneste gang.. Kan til og med gå på do bare for å sjekke.. I tillegg, har jeg lite symptomer, så går også rundt og bekymrer meg.. For meg blir det bedre når magen vokser, og jeg begynner å kjenne liv.. *altforlengetil*
 
Tror det vil hjelpe litt på etter 12. uke her - men det er en halv evighet til det også. Sjekker papiret selv, og løper på do om natten bare for å se. Har så mye smerter i underlivet, magen at jeg tror det er noe på gang støtt.
 
Karma27 skrev:
Jeg har jo ikke samme historie, men siden jeg har erfaring med SA, så ser jeg også på papiret hver eneste gang.. Kan til og med gå på do bare for å sjekke.. I tillegg, har jeg lite symptomer, så går også rundt og bekymrer meg.. For meg blir det bedre når magen vokser, og jeg begynner å kjenne liv.. *altforlengetil*
Klikk for å utvide …

Akkurat det! Det er så lenge til! Jeg er 8 uker på onsdag, hele 4 uker til! o_O Og har selvsagt lest masse historier om gravide som har sett hjertet banke og miste like etterpå. Får nok god oppfølging av lege nå, så håper på en ny UL så fort hun er tilbake fra ferien. Kanskje jeg kan roe meg da!
 
Jeg har ingen historie med hverken MA eller SA. Muligens 1gang, men det er mer spekulasjoner enn noe annet siden det var så tidlig. Det er helt normalt å bekymre seg. Jeg tror nok de som tidligere har mistet kjenner på en enda større frykt. Forrige svangerskap bekymret jeg meg ikke noe særlig, jeg visste vel innerst inne at det ville gå bra. Dette svangerskapet har jeg vært bekymret, men jeg tror også det har med at ganske mange har mistet her på februar-blant annet har jeg fulgt din historie.
Men det er som jeg tidligere har sagt: De aller fleste svangerskap går jo bra :) og for hver dag er sjansen større for at det går bra. Jeg tar en dag om gangen, og hver dag roer jeg meg litt mer ned. De siste dagene har jeg kjent på den følelsen som sier "Dette blir å gå bra" mer enn den som sier det motsatte. Jeg er 6+0 idag. Men likevel velger jeg å ikke si det til barna enda-i tilfelle.
Det positive er at man ikke kan bekymre på seg hverken en MA eller en SA. Og risikoen blir mindre for hver dag som går. I uke 8 er den bare 5%. Håper du klarer å roe litt ned og glede deg, selv om det tar tid :)
 
Mamsemoms skrev:
Tror det vil hjelpe litt på etter 12. uke her - men det er en halv evighet til det også. Sjekker papiret selv, og løper på do om natten bare for å se. Har så mye smerter i underlivet, magen at jeg tror det er noe på gang støtt.
Klikk for å utvide …

Håper det kan hjelpe etter uke 12. Det er vondt å være bekymra :-/ Familien begynner å mistenke noe, og i går spurte lillesøster om jeg hadde fått mensen enda (vi er vanligvis synkronisert). Stotra frem et svar, men ble ganske stressa :p
 
Jeg og må sjekke papiret hver gang. Jeg har ikke mistet før, dette er første gang jeg er gravid, men har en søster som har mistet to ganger på rad pga ma. Så jeg bekymrer meg en god del og tror ikke helt på at jeg er gravid selv om jeg nå er småkvalm og veldig sliten og trøtt. Føler ikke jeg kan stole på kroppens symptomer, og det er veldig slitsomt! Jeg prøver å fokusere på at 85-90% av alle svangerskap går bra mellom uke 5 og 8. Etter uke 8 er det 95% sjanse for at alt går bra. Så de aller fleste svangerskap går bra!! Vi får prøve å tenke positivt <3 Heier på deg og spiren din!
 
1+1 skrev:
Håper det kan hjelpe etter uke 12. Det er vondt å være bekymra :-/ Familien begynner å mistenke noe, og i går spurte lillesøster om jeg hadde fått mensen enda (vi er vanligvis synkronisert). Stotra frem et svar, men ble ganske stressa :p
Klikk for å utvide …
Haha, lillesøster er nok inne på noe ;-) Min bestevenninne så bare en gang på meg og spurte hvor langt jeg er på vei! Blir så satt ut av det hahaha!

Ja tror jeg har tenkt for masse at 12 uker liksom er det magiske tallet. Sukk.
 
Jeg slutter nok aldri å bekymre meg. Barna er en stor bekymring, men heldigvis også en stor glede!
 
Aldri er svaret. En graviditet er jo bare begynnelsen på alle bekymringer en har i vente.. Når graviditeten og barna blir født, så er det så masse ting en blir bekymra for. Plutselig er det ikke så viktig med en selv lengre. Samtidig så får en jo uendelig masse glede og kjærlighet.. Dog.. i fht graviditeten, så er det innmari masse å bekymre seg for hele tiden. Velger en å ha fokus på det, så vil det bli 40 meget bekymringsfulle uker. Er ikke enkelt å slippe destruktive tanker, jeg vet det, men samtidig så skal en nyte graviditeten å. Og har en veldig stor fokus på alt som kan skje, så blir det veldig tungt å gå gravid. Hvis bekymringene blir veldig store, er det kanskje en fordel å snakke med lege eller jordmor om det??
 
... vil presisere at jeg har stor forståelse for bekymringene dine altså.. Sånn at du ikke tror noe anna :)
 
Går og bekymrer meg jeg også.. 5+6 idag. Hadde en blødning 4+3, som varte i 3 dager. Ingen smerter og kun 1 dag som kan anses som vanlig mensblødning, de andre dagene var det svak blødning. Har ikke fått vært og sjekka noe siden vi har vært på reisefot... Lite symptomer, men merker jeg begynner å tisse oftere, er oppblåst, tidvis kvalm (kommer og går) og innimellom opplever jeg stikninger. Så har jo et lite håp om at alt er bra til tross for blødningen.. Synes også at magen har blitt litt større og hardere, men det kan jo også være pga jeg er oppblåst..

Ingen ømme pupper derimot.. Flere som ikke har det? Jeg tenker liksom at det er noe man SKAL få jeg? Eller er det ikke sånn?
 
Ja også er jeg veldig trøtt for tiden.. Spesielt på ettermiddagen og rundt kl 21. Da er jeg helt ferdig :p
 
Jeg tror man alltid kan finne noe å bekymre seg for som gravid.
jeg tror derimot også at man totalt sett har det bedre om man prøver å bare la ting gå som de går. JA, vi ønsker dette over alt, men JEG tror min kropp er bedre rustet til å ta vare på svangerskapet om jeg har positive tanker.

Nå skal jeg ikke si at jeg ikke bekymrer meg, for det gjør jeg, Men prøver som best jeg kan å bare akseptere at jeg ikke får styrt noe uansett. Det går som det går, og jeg prøver å nyte veien så lenge den varer.
 
Ingen ømme pupper her! Forrige gang var det vondt å bare SE på puppene, nå gjør det jo nesten ikke vondt når 1-åringen herjer, og treffer puppene..
 
Jeg vil tro at bekymringene reduserer seg etter passerte 12 uker, og enda mer når jeg begynner å kjenne liv og etter OUL når vi vet om alt er i orden eller ikke.
 
MammaAnette skrev:
Går og bekymrer meg jeg også.. 5+6 idag. Hadde en blødning 4+3, som varte i 3 dager. Ingen smerter og kun 1 dag som kan anses som vanlig mensblødning, de andre dagene var det svak blødning. Har ikke fått vært og sjekka noe siden vi har vært på reisefot... Lite symptomer, men merker jeg begynner å tisse oftere, er oppblåst, tidvis kvalm (kommer og går) og innimellom opplever jeg stikninger. Så har jo et lite håp om at alt er bra til tross for blødningen.. Synes også at magen har blitt litt større og hardere, men det kan jo også være pga jeg er oppblåst..

Ingen ømme pupper derimot.. Flere som ikke har det? Jeg tenker liksom at det er noe man SKAL få jeg? Eller er det ikke sånn?
Klikk for å utvide …
Jeg og er 5+6 i dag. Er først de siste dagene jeg har begynt å merke symptomer, er uggen, ikke direkte kvalm, men føler meg uvel mellom måltider. Må spise lite og ofte. Er også veldig trøtt til tider og litt hormonell. Men ømme pumper har jeg ikke kjent noe til enda! Syns området rundt bystvorten er litt mørkere og begynt å bli større, men ikke noe vondt eller ømt. Det kommer nok mer etterhvert tenker jeg ;)
 
Lillerose skrev:
Jeg og er 5+6 i dag. Er først de siste dagene jeg har begynt å merke symptomer, er uggen, ikke direkte kvalm, men føler meg uvel mellom måltider. Må spise lite og ofte. Er også veldig trøtt til tider og litt hormonell. Men ømme pumper har jeg ikke kjent noe til enda! Syns området rundt bystvorten er litt mørkere og begynt å bli større, men ikke noe vondt eller ømt. Det kommer nok mer etterhvert tenker jeg ;)
Klikk for å utvide …


Godt å høre at det ikke bare er meg som ikke har vonde pupper ;) Har omtrent akkurat samme symptomer som deg jeg da! Må også spise lite og ofte, blir som regel kvalm før og etter måltider. Rart man skal ønske seg symptomer egentlig, siden det egentlig er noe dritt :p Men det er jo det å få en liten bekreftelse på at det er noe inni deg da.. Går jo liksom og lurer hele tiden..
 
Aldri tror jeg. Hehe
jeg var på UL uke 5+4 såg ikke bankende hjerte da det var fortidlig. Men ellers såg alt bra ut.
jeg skal på UL igjenn når jeg er 9+0 og det er en evighet til da jeg bare er 6+1 nå. Haha har veldig lyst og bestille i neste uke men får prøve og klare og vente. Går hele tiden med en tanke om alt er bra.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp