Deler etter UL i slutten av uke 11.
Gjorde det sist også, og det føltes riktig ut da, og riktig ut nå.
Selv om man klør etter å rope ut at man er gravid, så er det faktisk veldig deilig å nyte det for seg selv (med mannen) i starten. Når man først har fortalt det, er det ingen vei tilbake. Og desverre er det mange som gjør vår graviditet om til å være "viktigere" for dem enn oss. Merket etter vi fortalte det at det ble veldig "masete", det var heleveien spørsmål osv, som ble til mas. Og mange, bl.a min mor, gledet seg så mye til å bli bestemor, at det ble viktigere for henne å fokusere på at hun skulle bli bestemor, enn det var med meg som gikk og var gravid, så da var det masing konstant om alt fra å være barnevakt til annet uviktig, selv om jeg var sliten og sleit med tung graviditet.
Vet etter sist gang at jeg ikke orker 9mnd med det maset som var fra folk rundt, så holder med glede tett i 6uker til
De fleste mener det sølvfølgelig bare godt, men når det blir for mye av det samme fra hundre forskjellige personer, så blir det automatisk til mas alikevel.
Også har vordende foreldre, og omverden, litt forskjellig fokus. Som kan krasje litt
Mange venner var veldig på å fokusere på "uviktige", og gjerne "kjekke" ting, mens vi var mest opptatt av å følge utviklingen til den lille i magen og å glede oss til å få den lille i armene våre.
Nå kan vi nyte våre gleder og våre tanker og utviklingen til den lille på vår måte <3