Når er nok nok?

[Brooke]

Hei!
Ligger våken for ørtende kvelden på rad... Har tenkt så lenge på at nå må jeg roe ned, jobbe mindre(dvs vanlig 8 timers dag) og ta hensyn til meg selv...

Har en krevende lederstilling som tar knekken på meg snart.... Jeg sover dårlig, kroppen er I høyspenn, jeg er stresset 24/7 og I det siste har tårene sittet løst...

Jeg pleide å være en ressurssterk person med masse arbeidsvilje og stå på kraft.... Nå er jeg bare helt utkjørt... Dagene er et evig mas og jeg stresser fra jeg åpner øynene på morgenen ...

Jeg vil ikke bli sykemeldt, jeg vil bare ha normale dager hvor jeg kan gjøre jobben min uten å gå hjem etter 10 timer med en dårlig følelse... Ser etter ny jobb, men det tar tid, jeg vil ha noe jeg har lyst å drive med.

Vi prøver å få barn, og stresset virker inn på syklusen, så nå er jeg stressa for det og... Hadde en Missed Abortion for snart 3mnd siden og etter det har jeg ikke klart å roe med ned....

Vet ikke hva jeg vil med dette, noen råd på veien hadde sikkert kommet godt med

 

[Sylvanas]

Det kan hende at sykemelding er riktig for deg i en liten periode slik at du kan få muligheten til å hente deg inn litt. Du kan treffe veggen om du fortsetter slik, og det er ikke alltid lett å komme seg ut av det. Viktig å ta helsa på alvor. I tillegg vil det være enklere for deg å finne en ny jobb om du klarer å stille til intervju, framfor å ligge helt utslitt hjemme. Du skal også være en god ansatt, og det kan hende at kvaliteten på arbeidet du gjør går ned når du kjører deg selv for hardt.

Vil du uansett ikke sykemeldes så må du kanskje senke kravene til ny jobb slik at du øker sjansen for å få en arbeidsdag du kan trives med.

 

[Klatremus Lillemann]

Her lyser alle varsellamper om at den berømte veggen er rett foran nesa di, og nesetippen berører den.

Stopper du ikke nå og får en sykmelding smeller du hodet så hardt at det tar deg lang tid å komme på bena igjen.

Jo tidligere du stopper jo fortere kommer du på bena.

Ring legen allerede i dag og legg kortene på bordet.

Kanskje det hjelper å redusere jobben? Jobbe en dag i uka?
Det kan være lurt med tanke på arbeidskrav etter 8 uker fra nav. Jobber du litt så er det mye lettere å få godkjent arbeidskravet.

Jeg smalt så hardt i fjor, at jeg nå snart når maxdato og må over på aap. Har begynt å jobbe bittelitt. Men det tar tid.

Så lytt til kroppen, og stopp før den går helt på bånn, som jeg egentlig tror du allerede er...

 

[Brooke]

Her lyser alle varsellamper om at den berømte veggen er rett foran nesa di, og nesetippen berører den.

Stopper du ikke nå og får en sykmelding smeller du hodet så hardt at det tar deg lang tid å komme på bena igjen.

Jo tidligere du stopper jo fortere kommer du på bena.

Ring legen allerede i dag og legg kortene på bordet.

Kanskje det hjelper å redusere jobben? Jobbe en dag i uka?
Det kan være lurt med tanke på arbeidskrav etter 8 uker fra nav. Jobber du litt så er det mye lettere å få godkjent arbeidskravet.

Jeg smalt så hardt i fjor, at jeg nå snart når maxdato og må over på aap. Har begynt å jobbe bittelitt. Men det tar tid.

Så lytt til kroppen, og stopp før den går helt på bånn, som jeg egentlig tror du allerede er...

Takk for ærlig og rett fram tilbakemelding, og at du deler erfaringer!
Skal booke møte med sjefen min i dag, jeg skjønner jo at jeg ikke kommer ut av dette selv... Vært på jobb halve dagen nå og er helt ferdig, det kan ikke være bra

Tenker desverre litt for mye på jobben og ikke meg selv, vet at det blir mye på hun som er min assisterende.... Men jeg vil ikke risikere helsa heller, vi planlegger jo tross alt familie....

 

[Klatremus Lillemann]

Takk for ærlig og rett fram tilbakemelding, og at du deler erfaringer!
Skal booke møte med sjefen min i dag, jeg skjønner jo at jeg ikke kommer ut av dette selv... Vært på jobb halve dagen nå og er helt ferdig, det kan ikke være bra

Tenker desverre litt for mye på jobben og ikke meg selv, vet at det blir mye på hun som er min assisterende.... Men jeg vil ikke risikere helsa heller, vi planlegger jo tross alt familie....

Nei det er ikke bra å slite med psykisk helse, for det er det det er.

Og det er jo heller ingen som takker deg for at du kjører deg selv helt på bånn. Det går bare hardere utover deg selv og de rundt deg når du er helt nede og ikke orker annet enn å ligge på sofaen. Det gjorde nemlig jeg fra august når ungene og samboer var på skole og jobb igjen. Det var det eneste jeg gjorde om dagen i flere mnd. For at jeg skulle orke ettermiddager og helger sammen med de andre. Sov og sov. Orka ikke dusje en gang.
Da hadde jeg vært delvis sykmeldt siden midten av mai, jobbet litt og hatt et sinnsyk kjør med ting hele sommeren siden det var mye vi skulle gjøre i fjor. Ble en del ekstra.
Så når hverdagen kom smalt det.

Jeg har selv nå i to uker jobbet en halv dag i uka, og det har vært mer enn nok. Skal prøve to halve dager i to uker nå.
Spent på hvordan det blir. Selv om jeg nå er kommet meg et stykke oppover fra bunnen, så er det ikke så mye "galt" som kan skje før jeg ramler litt ned igjen. Så ting tar tid når det først smeller.

Men jeg velger selv å gå for aap og bruke tid på å øke jobb gradvis, i stedet for å begynne for brått og gå på en ny smell.

Har heldigvis hatt god dialog med arbeidsgiver, nav og lege hele veien og alle støtter valget mitt.
Og så har jeg vært så klar på det hele veien at jeg har klart å spare opp en god buffer til en periode på aap. Så har jeg penger i bakhånd

 

[Brooke]

Nei det er ikke bra å slite med psykisk helse, for det er det det er.

Og det er jo heller ingen som takker deg for at du kjører deg selv helt på bånn. Det går bare hardere utover deg selv og de rundt deg når du er helt nede og ikke orker annet enn å ligge på sofaen. Det gjorde nemlig jeg fra august når ungene og samboer var på skole og jobb igjen. Det var det eneste jeg gjorde om dagen i flere mnd. For at jeg skulle orke ettermiddager og helger sammen med de andre. Sov og sov. Orka ikke dusje en gang.
Da hadde jeg vært delvis sykmeldt siden midten av mai, jobbet litt og hatt et sinnsyk kjør med ting hele sommeren siden det var mye vi skulle gjøre i fjor. Ble en del ekstra.
Så når hverdagen kom smalt det.

Jeg har selv nå i to uker jobbet en halv dag i uka, og det har vært mer enn nok. Skal prøve to halve dager i to uker nå.
Spent på hvordan det blir. Selv om jeg nå er kommet meg et stykke oppover fra bunnen, så er det ikke så mye "galt" som kan skje før jeg ramler litt ned igjen. Så ting tar tid når det først smeller.

Men jeg velger selv å gå for aap og bruke tid på å øke jobb gradvis, i stedet for å begynne for brått og gå på en ny smell.

Har heldigvis hatt god dialog med arbeidsgiver, nav og lege hele veien og alle støtter valget mitt.
Og så har jeg vært så klar på det hele veien at jeg har klart å spare opp en god buffer til en periode på aap. Så har jeg penger i bakhånd

Oi, det er ikke noe å tulle med nei... På en god dag så føler jeg at det går greit, men på en mindre god dag kjennes det ut som om jeg er fanget i en verden full av ti tusen ting som helst skulle vært gjort i går...
Hadde over en uke ferie i påsken, hjalp ikke en dritt, var like stressa da jeg kom tilbake...

Har hatt en god samtale med sjefen min i dag, og la alle kortene på bordet. La ikke skjul på noen ting og var ærlig på at jeg ikke takler ting må. Han var veldig god å snakke med, og han er i gang med å sjekke opp tiltak. Vi har bland annet tilgang på en veldig flink coach som er god å snakke med.
Sbegen min sa også at hvis det er sånn at jeg blir syk av å være på jobben, så kan jeg ikke være der, så han skjønner heldigvis alvoret... Det hjalp litt

 

[Klatremus Lillemann]

Oi, det er ikke noe å tulle med nei... På en god dag så føler jeg at det går greit, men på en mindre god dag kjennes det ut som om jeg er fanget i en verden full av ti tusen ting som helst skulle vært gjort i går...
Hadde over en uke ferie i påsken, hjalp ikke en dritt, var like stressa da jeg kom tilbake...

Har hatt en god samtale med sjefen min i dag, og la alle kortene på bordet. La ikke skjul på noen ting og var ærlig på at jeg ikke takler ting må. Han var veldig god å snakke med, og han er i gang med å sjekke opp tiltak. Vi har bland annet tilgang på en veldig flink coach som er god å snakke med.
Sbegen min sa også at hvis det er sånn at jeg blir syk av å være på jobben, så kan jeg ikke være der, så han skjønner heldigvis alvoret... Det hjalp litt

Så bra!
Da er du igang med å gjøre hverdagen bedre for deg!

Og for en fantastisk sjef du har som sjekker tiltak og faktisk vil hjelp deg. Ta imot alt du kan av hjelp

Dette tror jeg ordner seg for deg praktisk, og så må du bare tenke på deg selv og ikke alle andre, lov meg det.

Og så hjelper det å snakke om det, og nå vet sjefen hvordan du har det og kan følge deg opp på jobben. Og evt la andre ta en litt større del av jobben hvis det går.

 

[smiley :)]

Slik du beskriver det her, tenker jeg det hva vært "nok, NOK" i altfor lang tid allerede og toget har kjørt forbi den stasjonen for lengst.

Det er viktig du tar egenomsorgsrunden med deg så fort du bare kan! Så flott at du har bestemt deg for å ta tak i det. Stolt av deg <3

 

[Lilth]

Hei!
Ligger våken for ørtende kvelden på rad... Har tenkt så lenge på at nå må jeg roe ned, jobbe mindre(dvs vanlig 8 timers dag) og ta hensyn til meg selv...

Har en krevende lederstilling som tar knekken på meg snart.... Jeg sover dårlig, kroppen er I høyspenn, jeg er stresset 24/7 og I det siste har tårene sittet løst...

Jeg pleide å være en ressurssterk person med masse arbeidsvilje og stå på kraft.... Nå er jeg bare helt utkjørt... Dagene er et evig mas og jeg stresser fra jeg åpner øynene på morgenen ...

Jeg vil ikke bli sykemeldt, jeg vil bare ha normale dager hvor jeg kan gjøre jobben min uten å gå hjem etter 10 timer med en dårlig følelse... Ser etter ny jobb, men det tar tid, jeg vil ha noe jeg har lyst å drive med.

Vi prøver å få barn, og stresset virker inn på syklusen, så nå er jeg stressa for det og... Hadde en Missed Abortion for snart 3mnd siden og etter det har jeg ikke klart å roe med ned....

Vet ikke hva jeg vil med dette, noen råd på veien hadde sikkert kommet godt med

Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver
Jeg så meg nødt til å bytte jobb, selv om jeg elsket jobben, fordi pendlinga tok knekken på meg.
Var vant med ped.tider (kortere tid på avdeling de fleste dager, som heller er kontortid), hadde betalt pause og var utslitt.

Jeg var sint (egentlig lei meg og frustrert, sliten), hadde ikke ork til noe og må i tillegg ned i vekt før oppstart til høsten. Følte aldri jeg fikk nok søvn, døgnet hadde aldri nok timer..

Har vært i ny jobb i 2uker nå.
Jobber 8timer hver dag, men har allikevel så mye mer energi, for jeg slipper pendlingen.

Jeg ville nok vurdert en sykemelding frem til du finner en løsning, eventuelt snakke med arbeidsgiver om mengden arbeid.
Det er tungt og vondt å dra seg opp av den grøfta du er på vei ned i, og det er ikke et godt utgangspunkt for å få baby.

Masse lykke til

 

[Brooke]

Takk for alle råd og delte erfaringer
Skal ha ny samtale med sjefen min i morgen, får se hva han tenker da.. Kjenner at bare det å endelig få sagt høyt at dette ikke funker var deilig. Nå skal jeg være egoistisk, for som du sier lengere opp her, det er ingen som takker meg når jeg er utslitt....
Hvis ikke sjefen klarer å sette inn nok tiltak, må nok en sykemelding til for å få ting på rett kjøl igjen

 

[Klussedull]

Jeg innså for noen år siden at hva et det egentlig som er viktigst, og for meg et jeg rett og slett ikke karrieremenneske, familie og fritid rager høyest så lenge jeg jobber nok til at økonomien går rundt. Byttet jobb i vinter og det var nydelig - jobber fullt, men mye mer fleksibilitet i hverdagen enn forrige jobb. Merker at det var klart riktig valg, særlig nå som vi om bare noen uker får barn nr 2. Hadde jeg ikke byttet jobb hadde jeg nok redusert stillingen min etter permisjon da.

Det er ingen takk i himmelen for å jobbe istykker helse og familie, sånn et det bare

 

[Brooke]

Jeg innså for noen år siden at hva et det egentlig som er viktigst, og for meg et jeg rett og slett ikke karrieremenneske, familie og fritid rager høyest så lenge jeg jobber nok til at økonomien går rundt. Byttet jobb i vinter og det var nydelig - jobber fullt, men mye mer fleksibilitet i hverdagen enn forrige jobb. Merker at det var klart riktig valg, særlig nå som vi om bare noen uker får barn nr 2. Hadde jeg ikke byttet jobb hadde jeg nok redusert stillingen min etter permisjon da.

Det er ingen takk i himmelen for å jobbe istykker helse og familie, sånn et det bare

Jeg står på en terskel nå, og må bestemme meg for hva jeg skal satse på.... Sånn som det er nå heller det veldig mot familie og fritid, tid til å gjøre de tingene som gir meg energi!
Skal ha enda en samtale med sjefen min i dag, og har bestemt meg for å si at jeg velger å finne meg noe annet å drive med. Det kommer til å bli satt inn noen i mitt ansvar, men jeg er forsatt veldig usikker på om jeg skal fortsette å jobbe og strekke strikken til jeg finner noe nytt, eller snakke med legen om sykemelding...
Har time hos legen neste fredag, så får tenke litt frem til da...

 

[Sylvanas]

Jeg står på en terskel nå, og må bestemme meg for hva jeg skal satse på.... Sånn som det er nå heller det veldig mot familie og fritid, tid til å gjøre de tingene som gir meg energi!
Skal ha enda en samtale med sjefen min i dag, og har bestemt meg for å si at jeg velger å finne meg noe annet å drive med. Det kommer til å bli satt inn noen i mitt ansvar, men jeg er forsatt veldig usikker på om jeg skal fortsette å jobbe og strekke strikken til jeg finner noe nytt, eller snakke med legen om sykemelding...
Har time hos legen neste fredag, så får tenke litt frem til da...

Sykemelding i en god periode. Ikke si opp jobben i alle fall. Det gjorde min mann. Han var desperat, og ingen tipset oss om at han kunne bli sykemeldt. Mobbing på arbeidsplassen som endte opp med å gå utover det fysiske i tillegg til det psykiske.

 

[Brooke]

Sykemelding i en god periode. Ikke si opp jobben i alle fall. Det gjorde min mann. Han var desperat, og ingen tipset oss om at han kunne bli sykemeldt. Mobbing på arbeidsplassen som endte opp med å gå utover det fysiske i tillegg til det psykiske.

Skal ikke si opp nei!
Har begynt å lete etter ny jobb og det vet sjefen min. Har hatt 3 samtaler denne uken, og jeg skal til legen på fredag... Har fri onsdag og helligdag torsdag, så jobber jeg mandag og tirsdag så han får tid til å finne noen å dekke opp med, jeg har en ganske betydelig rolle der jeg jobber....

Gruer meg til å gå til legen og be om sykemelding, vil ikke at hun skal tro jeg bare sutrer.....

 

[Sylvanas]

Skal ikke si opp nei!
Har begynt å lete etter ny jobb og det vet sjefen min. Har hatt 3 samtaler denne uken, og jeg skal til legen på fredag... Har fri onsdag og helligdag torsdag, så jobber jeg mandag og tirsdag så han får tid til å finne noen å dekke opp med, jeg har en ganske betydelig rolle der jeg jobber....

Gruer meg til å gå til legen og be om sykemelding, vil ikke at hun skal tro jeg bare sutrer.....

Håper legen din støtter deg! Vær ærlig, og ikke hold igjen. Krysser fingrene for at du kommer deg ut av situasjonen og får en jobb du har det bedre i

 

[Brooke]

Var hos min fastlege i dag. Hun ville absolutt ikke sykemelde meg 100%....så 50%sykemelding I to uker for å se hvordan det går... Skjønner jo forsåvidt at de ikke kan sykemelde folk i hytt og gevær, men jeg føler meg litt skuffet...

Jeg får litt panikk av å tenke på at jeg må gå på jobb på mandag.. Må bare håpe at jeg får meg noe nytt i løpet av sommeren

 

[Sylvanas]

Var hos min fastlege i dag. Hun ville absolutt ikke sykemelde meg 100%....så 50%sykemelding I to uker for å se hvordan det går... Skjønner jo forsåvidt at de ikke kan sykemelde folk i hytt og gevær, men jeg føler meg litt skuffet...

Jeg får litt panikk av å tenke på at jeg må gå på jobb på mandag.. Må bare håpe at jeg får meg noe nytt i løpet av sommeren

Så skuffende! Enkelte leger låser seg i sin egen mening heller enn å se den individuelle pasienten