Når er det morgen?

LiteFrø

Elsker forumet
Novemberlykke 2016
Desemberskatter 2016
Julegavene 2019
Januarlykke 2020
Vi har en 2,5 åring som insistere på å ta dag ofte før kl. 6 om morgenen. Jeg er jo trøttere enn vanlig og vil egentlig bare gråte over hele greia. Det gjør meg så utslitt selv om jeg er tidlig i seng selv.
På en god dag sover han til maks halv sju.
Rutinen er så vanskelig å endre for han skal opp da å bæsje :hilarious::mad:

Er det andre som har det likt eller får dere sove til det faktisk er morgen og ikke natt lengre ?
 
Altså, i forrige jobb var jeg oppe halv fem, og i nåværende jobb er jeg oppe halv seks. Skjønner at det er behagelig å sove til syv eller lengre, men noens dag starter faktisk da. Jeg griner ikke av å stå opp så tidlig. Så min anbefaling til deg er å slutte å se på dette som tortur. Omfavn heller det faktum at han står opp tidlig, og start dagen din da. Du får gjort mange koselige ting på morgenen før du skal på jobb/bhg. Utnytt denne tiden istedenfor å gråte over den. Spis god frokost, gjør en hyggelig aktivitet, og når kvelden kommer legger du deg tidlig, eller kanskje innarbeid en ettermiddagslur.
Altså, dette er hverdagen for mange. Så det er bortkastet å gråte over det, da burde kanskje jeg også begynne å gråte fordi jeg må på jobb? Ikke se så negativt på det, fordi det trenger ikke å være en fæl sak dette her. Mange som av ulike grunner må opp så tidlig, og kroppen din venner seg til det. Så.. omfavn det!
 
Jeg forstår deg veldig godt! Vi har en ettåring som lenge har startet dagen kl 5. Nå er mannen min hjemme i pappapermisjon, og han har tatt morgenene de siste dagene. Heldigvis, for jeg har trengt masse ekstra søvn. Håper og krysser fingrene for at jeg ikke er så trøtt når pappapermisjonen er over. Og håper jo også på at gutten vår finner ut at det er fint å sove til 6 eller litt senere;)
 
Jeg skjønner deg veldig godt jeg!:) God og lang søvn er viktig! Mitt tips er å prøve å sove innimellom når du kan. Kanskje kan pappan stå opp litt også?:)
 
Altså, i forrige jobb var jeg oppe halv fem, og i nåværende jobb er jeg oppe halv seks. Skjønner at det er behagelig å sove til syv eller lengre, men noens dag starter faktisk da. Jeg griner ikke av å stå opp så tidlig. Så min anbefaling til deg er å slutte å se på dette som tortur. Omfavn heller det faktum at han står opp tidlig, og start dagen din da. Du får gjort mange koselige ting på morgenen før du skal på jobb/bhg. Utnytt denne tiden istedenfor å gråte over den. Spis god frokost, gjør en hyggelig aktivitet, og når kvelden kommer legger du deg tidlig, eller kanskje innarbeid en ettermiddagslur.
Altså, dette er hverdagen for mange. Så det er bortkastet å gråte over det, da burde kanskje jeg også begynne å gråte fordi jeg må på jobb? Ikke se så negativt på det, fordi det trenger ikke å være en fæl sak dette her. Mange som av ulike grunner må opp så tidlig, og kroppen din venner seg til det. Så.. omfavn det!
Ja jeg er klar over at det høres ut som at jeg bærer meg og mulig jeg gjør det også. Nå er det jo litt forskjell på de som Skal opp da fordi de har en jobb og har selv valgt å ha den jobben. (Om noen gråter fordi de må på jobb får de bytte jobb.) Jeg legger meg før elleve hver kveld så jeg får nok søvn på papiret . Problemet for meg er det at han selv ikke er uthvilt når han våkner men likevel skal han opp.
Omfavne det jobber jeg med hele tiden og vi er ofte ute og går/leker før andre som er hjemme med barn engang er kommet ut av senga .
Vi har ulike ting vi synes er vanskelig i forbindelse med barna og dette er noe av det verste for meg.
 
Jeg skjønner deg veldig godt jeg!:) God og lang søvn er viktig! Mitt tips er å prøve å sove innimellom når du kan. Kanskje kan pappan stå opp litt også?:)
Vi deler heldigvis på dette. Er bare jeg som har en dag med hormoner og diverse humørsvingninger :hilarious::meh:
 
Føler med deg. Ettåringen her hadde tenkt å ha fest 4:30 idag. :hungover: Det er virkelig natt det!!

Jeg har forresten bytta jobb pga tidspunktet jeg måtte stå opp (5:30). Kroppen ble ikke vant til det og jeg følte meg uvel. En smule b-mennesle her gitt. Gikk heller nattevakter. :hilarious:
 
Ja jeg er klar over at det høres ut som at jeg bærer meg og mulig jeg gjør det også. Nå er det jo litt forskjell på de som Skal opp da fordi de har en jobb og har selv valgt å ha den jobben. (Om noen gråter fordi de må på jobb får de bytte jobb.) Jeg legger meg før elleve hver kveld så jeg får nok søvn på papiret . Problemet for meg er det at han selv ikke er uthvilt når han våkner men likevel skal han opp.
Omfavne det jobber jeg med hele tiden og vi er ofte ute og går/leker før andre som er hjemme med barn engang er kommet ut av senga .
Vi har ulike ting vi synes er vanskelig i forbindelse med barna og dette er noe av det verste for meg.
Haha, så du tror at jeg frivillig står opp så tidlig fordi jeg har "valgt" å jobbe? Da kan jeg jo si at du har jo valgt å få barn... Jeg står ikke opp så tidlig fordi jeg synes det er gøy, og den jobben har jeg kun fordi det ikke finnes andre jobber. Det er ikke bare å velge og vrake i jobber, ihvertfall ikke i min verden.
Neida, skjønner at du synes dette er vanskelig, men det er vanskelig for alle oss som må opp tidlig, enten du mener vi har valgt det selv eller ikke (vil påstå at du i større grad enn meg har valgt det selv...). Så legg det inn som fast rutine at du skal opp så tidlig. Og om ungen sover ekstra så får du kanskje unna litt husarbeid på morran, eller yoga eller annet. Mitt tips er som sagt bare at du begynner å stå opp da, fordi situasjonen endrer seg ikke av at du er morragretten og mistrives. Tror du får det bedre om du bare begynner å planlegge å stå opp så tidlig.
 
Det er ofte vanskelig å endre så faste rutiner på barn. Så mitt tips er å heller prøve å tilpasse deg situasjonen ved å kanskje legge deg en time før :) her har vi ei som stod opp fast 04.30 hver dag, klar for ny dag. Vi var selfølgelig blant dem som lovpriset sommertid for det betydde en time lenger søvn
 
Vår står som regel opp rundt 6, men var en periode før 5. Du sier du legger deg tidlig, men jeg legger meg før 22, gjerne 21:30. I de periodene hun stod opp før 5, la vi oss kl 21. Lettere å endre egne leggetider enn ungens tid å våkne på, er min erfaring. Lykke til!
 
Vår står som regel opp rundt 6, men var en periode før 5. Du sier du legger deg tidlig, men jeg legger meg før 22, gjerne 21:30. I de periodene hun stod opp før 5, la vi oss kl 21. Lettere å endre egne leggetider enn ungens tid å våkne på, er min erfaring. Lykke til!
Vi hadde også en periode med før 5 i fjor sommer. Da var det ikke mange sene kveldene på oss ute i varmen :hilarious: så jeg er enig i at det er mye enklere å tilpasse seg etter barnet. Det går nok over. Jeg måtte bare ha en utblåsning ...
 
Vår står som regel opp rundt 6, men var en periode før 5. Du sier du legger deg tidlig, men jeg legger meg før 22, gjerne 21:30. I de periodene hun stod opp før 5, la vi oss kl 21. Lettere å endre egne leggetider enn ungens tid å våkne på, er min erfaring. Lykke til!
Legger meg også mellom 21-22. Folk tror jo jeg tuller, men når man er oppe så tidlig og trenger mer enn 6 timer søvn, så blir det sånn. Er utslitt uansett når klokka blir 20, så det har hendt at jeg har lagt meg da og.
 
Haha, så du tror at jeg frivillig står opp så tidlig fordi jeg har "valgt" å jobbe? Da kan jeg jo si at du har jo valgt å få barn... Jeg står ikke opp så tidlig fordi jeg synes det er gøy, og den jobben har jeg kun fordi det ikke finnes andre jobber. Det er ikke bare å velge og vrake i jobber, ihvertfall ikke i min verden.
Neida, skjønner at du synes dette er vanskelig, men det er vanskelig for alle oss som må opp tidlig, enten du mener vi har valgt det selv eller ikke (vil påstå at du i større grad enn meg har valgt det selv...). Så legg det inn som fast rutine at du skal opp så tidlig. Og om ungen sover ekstra så får du kanskje unna litt husarbeid på morran, eller yoga eller annet. Mitt tips er som sagt bare at du begynner å stå opp da, fordi situasjonen endrer seg ikke av at du er morragretten og mistrives. Tror du får det bedre om du bare begynner å planlegge å stå opp så tidlig.
Det var ikke meningen å si at jeg har det så mye verre enn andre som også må opp tidlig. I dag har vært ille og jeg hadde en utblåsning. Jeg tenkte overhodet ikke at det krenke noen.
Jeg tror også du har rett i at det blir mye enklere å planlegge å stå opp så tidlige, jeg kommer nok til å slite med det, men absolutt verdt å prøve.
Mitt poeng handler vel ikke om hvorvidt man har valgt det eller ikke. Klart jeg har valgt å få barn, men det betyr jo ikke at alt er solskinn hele tiden heller. De som har barn som får diabetes eller med alvorlige allergier har jo også valgt det, men man sier ikke sånt til dem, fordi det er noen ting som er tungt og jeg synes det må være greit. (jeg prøver ikke å sammenligne det å stå opp tidlig med det å ha barn som er syke, men mener at det er ting man kan slite med uten at det er noe galt med det) Og det samme gjelder jo ulike jobber og andre situasjoner i livet. Man møter på ting som gjør at man må omorganisere og/eller bare innse at sånn er det akkurat nå. Man trenger ikke å like det, men that's motherhood, and that's life.
 
Last edited:
Føler med deg. Ettåringen her hadde tenkt å ha fest 4:30 idag. :hungover: Det er virkelig natt det!!

Jeg har forresten bytta jobb pga tidspunktet jeg måtte stå opp (5:30). Kroppen ble ikke vant til det og jeg følte meg uvel. En smule b-mennesle her gitt. Gikk heller nattevakter. :hilarious:
Huff, sånn var vår gutt også mellom ett og to år. Har vært litt enklere nå, men det er perioder hvor han er ekstra tidlig oppe. Det snur vel når de blir tenåringer :p
 
Huff, sånn var vår gutt også mellom ett og to år. Har vært litt enklere nå, men det er perioder hvor han er ekstra tidlig oppe. Det snur vel når de blir tenåringer :p

Varierer her ja, stort sett sover han til mellom 6 og 7, og for ei uke siden sov han til nesten halv 9. Da ble jeg bekymra. :hilarious: Travel fyr for tiden, skal bare opp og øve på å gå.
 
Hvis du foretrekker å sove f.eks. 00-08 er det tungt å måtte endre til f.eks. 21-05, men det går. Tenk på når det blir sommertid, tidsforskjell på reise osv. Føler med deg!
 
Back
Topp