Når begynner barnet å høre etter?

Avocado

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Snøfnuggene 2018
Febbisbebbis'18
Jenta mi er 12 mnd og det nytter ikke si «ikke røre» eller «nei, den er mamma sin».
Hjelper heller ikke fjerne henne fra det hun måtte holde på med.
Hun bare ler og syns vi er morsomme.
Jeg skjønner jo at hun ikke forstår...
Men når lærer de?
 
Min på 1,5 skjønner stort sett hva jeg mener, men det betyr ikke at han alltid er enig i at ting ikke er lov :p
 
Ofte ler de fordi de forventet akkurat den reaksjonen fra omgivelsene. Typisk i 1,5-årsalderen, tror jeg.

Så er det fenomenet med selektiv hørsel som vår snart 5-årige sønn driver med. Svarer noen ganger kun hvis det er noe kjekkere enn det han holder på med.

Når de har en "nei-dag" kan det bli morsomt. Nå er det tannpuss! Nei. Nå er det barnetv! Nei. Jeg mener JA! Etter noen slike runder skjønner de tegningen.

Og ikke minst, manglende mentalisering: "Men jeg tenkte jo at jeg ville bygge togbane" dermed burde vi vite det også. :p
 
Jenta mi er 12 mnd og det nytter ikke si «ikke røre» eller «nei, den er mamma sin».
Hjelper heller ikke fjerne henne fra det hun måtte holde på med.
Hun bare ler og syns vi er morsomme.
Jeg skjønner jo at hun ikke forstår...
Men når lærer de?

Hvis min går mot ledningene under TVene sier jeg "nei" med rolig bestemt stemme i mørkt stemmeleie. Han skjønner veldig godt hva det betyr og hører etter første gang, da roser jeg hn umiddelbart. Deretter vil han gjerne igjen, og da går jeg heller for avledning :hilarious:
Hvis det er ting vi også holder på med, sier barnets utvikling at de også vil utforske og finne ut hva den tingen brukes til. Så jeg har funnet ut at det er umulig å få han til å ikke røre strikketøyet mitt for eksempel, telefon, nøkler, tekopp, sånne ting må bare vekk. Ellers lurer jeg også på når han skal forstå at han ikke skal bite meg. Det er ikke hardt, men likevel ubehagelig og han forstår godt hva "ikke bite" betyr. Men han hører ikke likevel. :rolleyes:
Så jeg venter i spenning her også.
 
Hvis min går mot ledningene under TVene sier jeg "nei" med rolig bestemt stemme i mørkt stemmeleie. Han skjønner veldig godt hva det betyr og hører etter første gang, da roser jeg hn umiddelbart. Deretter vil han gjerne igjen, og da går jeg heller for avledning :hilarious:
Hvis det er ting vi også holder på med, sier barnets utvikling at de også vil utforske og finne ut hva den tingen brukes til. Så jeg har funnet ut at det er umulig å få han til å ikke røre strikketøyet mitt for eksempel, telefon, nøkler, tekopp, sånne ting må bare vekk. Ellers lurer jeg også på når han skal forstå at han ikke skal bite meg. Det er ikke hardt, men likevel ubehagelig og han forstår godt hva "ikke bite" betyr. Men han hører ikke likevel. :rolleyes:
Så jeg venter i spenning her også.

Den mørke stemmen er gull verdt:)
 
Jenta mi er 12 mnd og det nytter ikke si «ikke røre» eller «nei, den er mamma sin».
Hjelper heller ikke fjerne henne fra det hun måtte holde på med.
Hun bare ler og syns vi er morsomme.
Jeg skjønner jo at hun ikke forstår...
Men når lærer de?
Jobbe med deg selv på hvordan du går frem? Hun er jo alt for liten enda. Vis henne og avled.
 
Har en på snart 1,5 år som fortsatt ikke hører etter. Tror noen bare er sånn. Har en på 5 år som ikke var sånn, så tror ikke det er dårlig oppdragelse heller:P
 
Har en på 13 måneder, og hun vet godt hva som ikke er lov. Hun prøver seg ofte fordi om, og enkelte ganger virker det som hun diskuterer med meg og peker på feks ledninger som hun vet hun ikke har lov til å ta på. Noen ganger vinner jeg diskusjonen, mens andre ganger går hun bort fordi om. Tenker vi fortsetter å diskutere og si at det ikke er lov, så går det inn etterhvert.
 
Har en på 13 måneder, og hun vet godt hva som ikke er lov. Hun prøver seg ofte fordi om, og enkelte ganger virker det som hun diskuterer med meg og peker på feks ledninger som hun vet hun ikke har lov til å ta på. Noen ganger vinner jeg diskusjonen, mens andre ganger går hun bort fordi om. Tenker vi fortsetter å diskutere og si at det ikke er lov, så går det inn etterhvert.

Hun virker klok for alderen.
Min frøken skjønner ikke greia i det hele tatt enda og tror nok alt er fritt frem :p
 
det er ikke en uting, men en skånsom måte å lære de minste at ikke alt er lov. og det gjør det lettere for de minste å håndtere følelsene sine også.

I noen tilfeller ja, og da gjerne ifm bagateller. Men når det kommer til følelser syns jeg det å avlede (særlig negative) følelser er en uting. Hvordan skal barn lære å håndtere følelser om vi alltid skal tilby en enkel utvei? Det blir ikke særlig robuste mennesker av sånt.
 
Reell impulskontroll får ikke barn før nærmere skolealder, så om du er utålmodig allerede bør du finne tålmodighetsboksen og dyppe deg dypt i den :P Selvsagt får de en forståelse av hva som er lov/ikke-lov mye tidligere, jo mer verbale jo tidligere gjerne, men det er ikke alltid de klarer å stoppe seg selv for noe som frister allikevel :) At en 1-åring flirer av nei/ikke-lov handler ikke om dårlig oppførsel/trass, men at de har nettopp kommet dit i utviklingen at de klarer å forutse reaksjoner og ting som henger sammen, og ler og smiler av at de klarte å forutse. Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen har mye bra artikler/bøker om det, kan anbefale å lese litt av hennes skriverier :)
 
Reell impulskontroll får ikke barn før nærmere skolealder, så om du er utålmodig allerede bør du finne tålmodighetsboksen og dyppe deg dypt i den :p Selvsagt får de en forståelse av hva som er lov/ikke-lov mye tidligere, jo mer verbale jo tidligere gjerne, men det er ikke alltid de klarer å stoppe seg selv for noe som frister allikevel :) At en 1-åring flirer av nei/ikke-lov handler ikke om dårlig oppførsel/trass, men at de har nettopp kommet dit i utviklingen at de klarer å forutse reaksjoner og ting som henger sammen, og ler og smiler av at de klarte å forutse. Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen har mye bra artikler/bøker om det, kan anbefale å lese litt av hennes skriverier :)

Takk for godt og nyttig svar! :)
Jeg var ikke klar over at impulskontrollen kom såpass sent. Får nok finne litt tålmodighet en plass ja, ikke min sterkeste side :p
 
Det er ikke en skånsom måte å lære på, eller å håndtere følelsene. Det er å la være å lære og takle. :)
Jeg mener ikke at man skal gå rett til å avlede, men gi barnet litt tid til å føle på frustrasjonen også hjelpe barnet ut av det med å avlede om det ikke går fort over av seg selv.
 
I noen tilfeller ja, og da gjerne ifm bagateller. Men når det kommer til følelser syns jeg det å avlede (særlig negative) følelser er en uting. Hvordan skal barn lære å håndtere følelser om vi alltid skal tilby en enkel utvei? Det blir ikke særlig robuste mennesker av sånt.
mener ikke at man skal avlede slik. Men å la barnet stå i en negativ følelse i 2timer er ikke ok, da kan man gå inn å avlede etter å ha bekreftet følelsene, støttet og trøstet. Så jeg er helt for at barn skal lære seg å håndtere følelser altså. Men man ikke vil at 1åringen skal slå lekebilen i tvn så sier man nei og finner på noe annet.
 
Back
Topp