Når barnefar vil ta abort
- Trådstarter Væren92
- Opprettet
Få deg en sykemelding du, og bruk tida til å finne ut av dette. Ikke tenk på kollegane dine, dette er noe som angår deg og din mann
Håper ting løser seg for dere, uansett hva valget blir!
Gravid og hormonell så renner tårene av en slik kommentar, tusen takk.
Vi har fortsatt ikke kommet oss nærmere noe løsning. Hvordan blir man enig om noe slikt?
Har dere fått snakket med noen?
Teit men jaja alle monner drar tips: har du og barnefar tatt dere en skikkelig kjøretur på noen timer, bare for å få pratet ut? For meg hjalp det ofte å få roen / muligheten til å få pratet om man kjørte seg en tur. Ingen forstyrrende elementer og bare to personer som ikke kan løpe vekk fra samtalen. Aner ikke om dere er sånn, men bare et hyggelig lite tips
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
De ukesindikatorene er så lunefulle at det skulle ikke vært lov. Kan ikke stole på de helt dessverre.
Tenk på avokado.....
Jeg fikk aldri 3+ med forrige og var 7-8 uker nå (men testet ikke før heller)
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Høres ut som sykemelding absolutt er det beste nå. Hvordan skal du kunne konsentrere deg om noe annet i en sånn situasjon?
Lykke til med alt du står oppi.
Snakk sammen og lytt til hjertet ditt
Har dere fått snakket med noen?
Teit men jaja alle monner drar tips: har du og barnefar tatt dere en skikkelig kjøretur på noen timer, bare for å få pratet ut? For meg hjalp det ofte å få roen / muligheten til å få pratet om man kjørte seg en tur. Ingen forstyrrende elementer og bare to personer som ikke kan løpe vekk fra samtalen. Aner ikke om dere er sånn, men bare et hyggelig lite tips
Vi har ikke snakket med noen nei. Men vi har hatt flere samtaler hjemme som har vært gode for begge to. Dette er vanskelig for oss begge, og samtalene har gjort det lettere for meg å forstå han. Selv om jeg egentlig ikke forstå han. Men jeg ser at han er trist over at han ikke kjenner glede. Hvor veien går videre vet vi ikke.
Han har sagt at han setter pris på om vi ikke fokuserer så mye på det i noen dager. Han trenger å få det litt på avstand i håp om at bedre følelser dukker opp.
Var hos legen nå og fikk sykemelding, kjenner at det gjorde alt litt lettere.
Tusen takk for fine gode ord, ikke en enkel situasjon for noen av oss dette her..
Ananas :)
Flørter med forumet
Nei si det. Sikkert lurt som han sier å la det ligge noen dager. Ikke uvanlig å ikke føle glede med det samme, det kom jo som et sjokk! Så får tiden vise om han kjenner det annerledes. Dømmer ingen som tar abort, men en bør være sikker på at det er det rette valget siden en skal leve med det etterpå
Hei!
Hvordan går det med dere?
Jeg har tenkt mye på deg, var også i en slik situasjon for 4 år siden.
Mannen har ikke sagt det høyt, men han hadde nok blitt glad om jeg tok abort. I starten. Helt til han så på tul at det var en sprell levende baby, begynte å fortelle folk, begynte å planlegge sammen med meg. Jeg kan jo ikke vite, men din mann vet jo hva det vil si å ha barn -tror han ikke at han kan bli glad i dette også?
Vi valgte abort, og det ødela oss nesten. Vi har ikke barn fra før og har ikke barn enda.
Jeg var så trist og sint etterpå. Men det gikk over, jeg var ikke veldig klar for barn da, men jeg var glad for graviditeten likevel. Men det var så sårende og skuffende at han ønsket det bort.
Men vi kom oss gjennom det, vi er glade i hverandre og har et fint og solid forhold.
Nå er jeg gravid, planlagt og ønsket fra han og meg.
Jeg valgte for noen år siden å ikke gnage med greia, måtte legge det bak meg.
Nå er det et nytt svangerskap, hvor vi begge er klare og hvor begge gleder seg.
Jeg vet ikke hvordan han hadde tatt det den gangen om vi ikke tok abort, jeg tror han hadde blitt glad etter hvert, men jeg tror også det alltid ville vært en undertone at han ikke fikk velge.
Men dette var gode nyheter!
Din mann ser ut til å glede seg! Det er bra.
Jeg vet at min mann prøvde, men han greide det ikke. Og selv om jeg var uenig, så ville jeg respektere det. Vi måtte være to om valget.
Men det var så vondt og tungt. Men det var da.
Nå er nå
Jeg håper virkelig det ordner seg, og det høres slik ut?
Diamanta
Første møte med forumet
Men jeg kan ikke ta abort bare fordi han vil?? Selv om dette barnet ikke er planlagt, så er det allerede høyt elsket av meg. Jeg tar meg selv i å dagdrømme om dette barnet dagen langt, og blir knust av tanken på å fjerne det.
..
Så kjipt der må være å være sammen med en så egoistisk og umoden mann som snakker sånn til en gravid dame.
Barnet kommer du alltid til å ha, men forholdet er ikke sterkt om man må kompromisse med seg selv for å beholde et forhold.
Jeg fikk samme beskjed av en mann når jeg var gravid og beholdt barnet. Hadde nok ikke klart å leve med at jeg ikke hadde beholdt det.
..
Så kjipt der må være å være sammen med en så egoistisk og umoden mann som snakker sånn til en gravid dame.
Barnet kommer du alltid til å ha, men forholdet er ikke sterkt om man må kompromisse med seg selv for å beholde et forhold.
Jeg fikk samme beskjed av en mann når jeg var gravid og beholdt barnet. Hadde nok ikke klart å leve med at jeg ikke hadde beholdt det.
Jeg ser hva du mener, men jeg er uenig.
Slik jeg ser det, og så det den gangen, var det like viktig for meg å lytte til hans ønske, og at han lyttet til meg. Og det gjorde han. Og han prøvde å glede seg.
For meg var det ikke veldig viktig å få barn akkurat da, så selv om jeg var glad over å være gravid, var det ikke min livsoppgave å beholde barnet. Jeg tenkte at det kommer en tid senere i livet. Og jeg godtok å ta abort. Jeg kunne valgt annerledes, men for meg er det veldig viktig å være to om en stor oppgave.
Jeg var litt trist etterpå, men jeg angret ikke.
Jeg tror faktisk min samboer angret mer etterpå, det fortalte han. Og det forteller meg at det var heller ikke lett for han. Og nei, han er ikke umoden. Jeg synes det er dårlig å kalle dem som ikke ønsker seg barn for "umoden". For det er et valg i livet, som mye annet.
Og vi er heldige i Norge, som kan velge.
Og jeg valgte. Det var ikke lett. Men vi tok avgjørelsen sammen.
Det var leit å høre.
mammatillycke
Andre møte med forumet
Jeg hadde samme problem, sto med positiv test nå når lille var 7 måneder. Og kællen ba meg ta abort! Jeg sa at da får vi flytte fra hverandre, for jeg klarer ikke å gå igjennom noe sånt. Og med tid, så har han blitt vandt til det! Og skjønner at det blir en til om alt går bra! Er bare 6+3 eller noe.
Det ble abort. Jeg angret veldig, og det var det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Så mye som jeg gråt på sykehuset, skjønner jeg ikke at jeg fikk gjennomføre det. Jeg var et vrak!
Men nå er det gjort, 3-4 uker siden.
Jeg gjorde det for de barna jeg allerede har, for familien vår, og for mannen min.
Kunne ønske jeg klarte å være mer egoistisk men det ligger ikke i meg. Håpet om et tredje barn, som jeg egentlig ikke har kjent før, er nå så utrolig sterkt! Og det er alt jeg ønsker meg.
Men jeg ønsker meg ikke et barn på den måten det ble nå. Det er tungt og jeg er på en måte alene om sorgen føler jeg. Har mange gode venninner jeg kunne ha snakket med, men synes det er vanskelig.
Sniker innom her av og til bare for å lese om hva som kunne vært. Sikkert ikke lurt men..
Takk for gode ord og støtte, dere virker som en fin gjeng! Håper alle spirene sitter til mai
Men nå er det gjort, 3-4 uker siden.
Jeg gjorde det for de barna jeg allerede har, for familien vår, og for mannen min.
Kunne ønske jeg klarte å være mer egoistisk men det ligger ikke i meg. Håpet om et tredje barn, som jeg egentlig ikke har kjent før, er nå så utrolig sterkt! Og det er alt jeg ønsker meg.
Men jeg ønsker meg ikke et barn på den måten det ble nå. Det er tungt og jeg er på en måte alene om sorgen føler jeg. Har mange gode venninner jeg kunne ha snakket med, men synes det er vanskelig.
Sniker innom her av og til bare for å lese om hva som kunne vært. Sikkert ikke lurt men..
Takk for gode ord og støtte, dere virker som en fin gjeng! Håper alle spirene sitter til mai
Det ble abort. Jeg angret veldig, og det var det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Så mye som jeg gråt på sykehuset, skjønner jeg ikke at jeg fikk gjennomføre det. Jeg var et vrak!
Men nå er det gjort, 3-4 uker siden.
Jeg gjorde det for de barna jeg allerede har, for familien vår, og for mannen min.
Kunne ønske jeg klarte å være mer egoistisk men det ligger ikke i meg. Håpet om et tredje barn, som jeg egentlig ikke har kjent før, er nå så utrolig sterkt! Og det er alt jeg ønsker meg.
Men jeg ønsker meg ikke et barn på den måten det ble nå. Det er tungt og jeg er på en måte alene om sorgen føler jeg. Har mange gode venninner jeg kunne ha snakket med, men synes det er vanskelig.
Sniker innom her av og til bare for å lese om hva som kunne vært. Sikkert ikke lurt men..
Takk for gode ord og støtte, dere virker som en fin gjeng! Håper alle spirene sitter til mai
Hei <3
Det er tungt nå, og det vil det være en stund til. Men det blir bedre etter hvert.
Jeg var langt nede, men det gikk gradvis over. Som en sorg.
Som du sier selv, du vil ikke at det skal være et barn til på denne måten. Men kanskje senere hvis dere blir klare senere.
Det var slik jeg tenkte den gangen også. At jeg ønsket ikke at jeg og mannen min skulle få vårt første barn på den måten.
Nå, snart 4 år senere, er det ønsket og planlagt og begge er lykkelige.
Jeg sender deg en varm klem <3
Og et tips fra meg: ikke dyrk sorgen. Det blir bare verre. Jeg gjorde det, det var så godt, men samtidig ble jeg så trist av å lese og høre om andre glade gravide.
Ønsker deg alt godt.
Sender deg mange klemmer herfra ønsker deg og dine alt godt fremover
ønsker deg og dine alt godt fremover