Når barnefar vil ta abort

[Væren92]

Jeg er i knipe, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Forstår at ingen andre kan hjelpe, men av og til kan det vel hjelpe litt å bare få lufta litt på alt som svirrer rundt i hodet.

Jeg er 28 år, gift med en snill og god mann, har en sønn på 11 fra et tidligere forhold og ei jente på snart 3 med mannen min. Vi har vært kjærester i 10 år og gift i 7.

Jeg gikk på p pillen, og vi hadde ingen planer om å bli gravid. Jeg hadde lyst på et barn nr tre, han var mer usikker. Men nå er jeg gravid, hvordan det skjedde kan jeg ikke forstå. Jeg forstår jo hvordan selvfølgelig, men samtidig ikke, jeg gikk jo på pillen...... Vi brukte nesten tre år på å bli gravid med jenta vår.

Jeg tar en test, reagerer først med glede, så med sjokk - hvordan går det an?
Min mann reagerte med det totale sammenbrudd. Han grein, blei sint, innesluttet. Alt han klarer å si er at han har ikke lyst, skulle ønske jeg gledet meg, jeg vil ikke dette. I går kveld når vi snakket om dette, nok en gang, mumlet han "du får beholde da, og se hvor jævelig gøy det kommer til å bli".

Alt ligger til rette, vi har hus, bil, økonomi, ja alt. Hvordan i alle dager skal vi løse dette?? Jeg vil ikke tvinge han til å bli far når han ikke har lyst, men jeg vet at han hadde elsket dette barnet på lik linje med de to vi har. Han er en fantastisk far/stefar! Og en flott mann, selv om det ikke er det inntrykket dere får. Han er snill, hjelpsom, omsorgsfull, leken, kjærlig, tålmodig.
Men jeg kan ikke ta abort bare fordi han vil?? Selv om dette barnet ikke er planlagt, så er det allerede høyt elsket av meg. Jeg tar meg selv i å dagdrømme om dette barnet dagen langt, og blir knust av tanken på å fjerne det.

Vi har bestilt time på sykehuset for en abortkonsultasjon(?) da får vi ul og pratet litt med en sykepleier. Har også vurdert amathea, men ikke snakket med mannen om det.

Jeg tror jeg er 4+4 idag, men kan også være en del lenger. Har ikke fulgt med på mensen min, siden barn ikke var påtenkt i det hele tatt. Og når jeg tenker tilbake har jeg hatt en del småblødninger, kan det ha vært festeblødning, jeg klarer ikke helt å huske datoer osv. Tok en clearblue digital og den viste 3+ når jeg trodde jeg var på ikm.....

Tusen takk til alle som har kommet seg helt hit i denne rotete teksten min. Håper noen kan komme med noe form for hjelp, for jeg er rådvill.

 

[!Blomsten!]

Jeg er i knipe, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Forstår at ingen andre kan hjelpe, men av og til kan det vel hjelpe litt å bare få lufta litt på alt som svirrer rundt i hodet.

Jeg er 28 år, gift med en snill og god mann, har en sønn på 11 fra et tidligere forhold og ei jente på snart 3 med mannen min. Vi har vært kjærester i 10 år og gift i 7.

Jeg gikk på p pillen, og vi hadde ingen planer om å bli gravid. Jeg hadde lyst på et barn nr tre, han var mer usikker. Men nå er jeg gravid, hvordan det skjedde kan jeg ikke forstå. Jeg forstår jo hvordan selvfølgelig, men samtidig ikke, jeg gikk jo på pillen...... Vi brukte nesten tre år på å bli gravid med jenta vår.

Jeg tar en test, reagerer først med glede, så med sjokk - hvordan går det an?
Min mann reagerte med det totale sammenbrudd. Han grein, blei sint, innesluttet. Alt han klarer å si er at han har ikke lyst, skulle ønske jeg gledet meg, jeg vil ikke dette. I går kveld når vi snakket om dette, nok en gang, mumlet han "du får beholde da, og se hvor jævelig gøy det kommer til å bli".

Alt ligger til rette, vi har hus, bil, økonomi, ja alt. Hvordan i alle dager skal vi løse dette?? Jeg vil ikke tvinge han til å bli far når han ikke har lyst, men jeg vet at han hadde elsket dette barnet på lik linje med de to vi har. Han er en fantastisk far/stefar! Og en flott mann, selv om det ikke er det inntrykket dere får. Han er snill, hjelpsom, omsorgsfull, leken, kjærlig, tålmodig.
Men jeg kan ikke ta abort bare fordi han vil?? Selv om dette barnet ikke er planlagt, så er det allerede høyt elsket av meg. Jeg tar meg selv i å dagdrømme om dette barnet dagen langt, og blir knust av tanken på å fjerne det.

Vi har bestilt time på sykehuset for en abortkonsultasjon(?) da får vi ul og pratet litt med en sykepleier. Har også vurdert amathea, men ikke snakket med mannen om det.

Jeg tror jeg er 4+4 idag, men kan også være en del lenger. Har ikke fulgt med på mensen min, siden barn ikke var påtenkt i det hele tatt. Og når jeg tenker tilbake har jeg hatt en del småblødninger, kan det ha vært festeblødning, jeg klarer ikke helt å huske datoer osv. Tok en clearblue digital og den viste 3+ når jeg trodde jeg var på ikm.....

Tusen takk til alle som har kommet seg helt hit i denne rotete teksten min. Håper noen kan komme med noe form for hjelp, for jeg er rådvill.

3 + får man gjerne etter man er 5+2, så du er nok en del lenger på vei enn du tror. Man må ha over 1600 i hcg for å slå ut på 3 + ettersom jeg har forstått det..
Det vanligste på ikm er 1-2.

Føler veldig med deg! Vanskelig valg :/ Men hadde nok ikke tatt abort jeg..

 

[Ramp3n]

Jeg satt i samme situasjon som deg for noen år siden. Gravid på prevensjon, men far ønsket abort. I mitt tilfelle valgte jeg til slutt abort fordi jeg etterhvert så at dette var en mann jeg ikke ønsket å dele livet med. Det er jeg glad for idag, men det var tøft når jeg sto oppi det

I denne situasjonen må du lytte til deg selv. Du skal leve med valget du tar. Ønsker deg masse lykke til

 

[Tigerbaby]

3 + får man gjerne etter man er 5+2, så du er nok en del lenger på vei enn du tror. Man må ha over 1600 i hcg for å slå ut på 3 + ettersom jeg har forstått det..
Det vanligste på ikm er 1-2.

Føler veldig med deg! Vanskelig valg :/ Men hadde nok ikke tatt abort jeg..

Mnjæ, ikke nødvendigvis riktig. Jeg har hatt 3+ når jeg har vært 4+5 og 4+6.

 

[Væren92]

3 + får man gjerne etter man er 5+2, så du er nok en del lenger på vei enn du tror. Man må ha over 1600 i hcg for å slå ut på 3 + ettersom jeg har forstått det..
Det vanligste på ikm er 1-2.

Føler veldig med deg! Vanskelig valg :/ Men hadde nok ikke tatt abort jeg..

Det får jeg svar på når vi skal på sykehuset, om 2 uker ca. Håper jeg ikke er lengre enn jeg tror.

 

[Væren92]

Jeg satt i samme situasjon som deg for noen år siden. Gravid på prevensjon, men far ønsket abort. I mitt tilfelle valgte jeg til slutt abort fordi jeg etterhvert så at dette var en mann jeg ikke ønsket å dele livet med. Det er jeg glad for idag, men det var tøft når jeg sto oppi det

I denne situasjonen må du lytte til deg selv. Du skal leve med valget du tar. Ønsker deg masse lykke til

Vi er jo en familie, og dette er en mann jeg virkelig vil dele livet mitt med. Denne reaksjonen hadde jeg aldri forventet..
Jeg kan lytte til meg selv og da beholder jeg barnet, men er det riktig ovenfor min mann, at han ikke blir lyttet til?
Man angrer ikke på de barna man får, tenker jeg, om igjen og om igjen, dagen lang........... Vil ikke ødelegge vårt forhold.

 

[!Blomsten!]

Mnjæ, ikke nødvendigvis riktig. Jeg har hatt 3+ når jeg har vært 4+5 og 4+6.

Ikke alle Men hvis du leser rundt på forumet er det veldig mange som må være over 5+2 for å få 3+

Og når man da ikke vet helt når el var kan en anta var tidligere. 3+ står jo for ca 5 uker på vei

 

[Snykvit]

Jeg er i knipe, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Forstår at ingen andre kan hjelpe, men av og til kan det vel hjelpe litt å bare få lufta litt på alt som svirrer rundt i hodet.

Jeg er 28 år, gift med en snill og god mann, har en sønn på 11 fra et tidligere forhold og ei jente på snart 3 med mannen min. Vi har vært kjærester i 10 år og gift i 7.

Jeg gikk på p pillen, og vi hadde ingen planer om å bli gravid. Jeg hadde lyst på et barn nr tre, han var mer usikker. Men nå er jeg gravid, hvordan det skjedde kan jeg ikke forstå. Jeg forstår jo hvordan selvfølgelig, men samtidig ikke, jeg gikk jo på pillen...... Vi brukte nesten tre år på å bli gravid med jenta vår.

Jeg tar en test, reagerer først med glede, så med sjokk - hvordan går det an?
Min mann reagerte med det totale sammenbrudd. Han grein, blei sint, innesluttet. Alt han klarer å si er at han har ikke lyst, skulle ønske jeg gledet meg, jeg vil ikke dette. I går kveld når vi snakket om dette, nok en gang, mumlet han "du får beholde da, og se hvor jævelig gøy det kommer til å bli".

Alt ligger til rette, vi har hus, bil, økonomi, ja alt. Hvordan i alle dager skal vi løse dette?? Jeg vil ikke tvinge han til å bli far når han ikke har lyst, men jeg vet at han hadde elsket dette barnet på lik linje med de to vi har. Han er en fantastisk far/stefar! Og en flott mann, selv om det ikke er det inntrykket dere får. Han er snill, hjelpsom, omsorgsfull, leken, kjærlig, tålmodig.
Men jeg kan ikke ta abort bare fordi han vil?? Selv om dette barnet ikke er planlagt, så er det allerede høyt elsket av meg. Jeg tar meg selv i å dagdrømme om dette barnet dagen langt, og blir knust av tanken på å fjerne det.

Vi har bestilt time på sykehuset for en abortkonsultasjon(?) da får vi ul og pratet litt med en sykepleier. Har også vurdert amathea, men ikke snakket med mannen om det.

Jeg tror jeg er 4+4 idag, men kan også være en del lenger. Har ikke fulgt med på mensen min, siden barn ikke var påtenkt i det hele tatt. Og når jeg tenker tilbake har jeg hatt en del småblødninger, kan det ha vært festeblødning, jeg klarer ikke helt å huske datoer osv. Tok en clearblue digital og den viste 3+ når jeg trodde jeg var på ikm.....

Tusen takk til alle som har kommet seg helt hit i denne rotete teksten min. Håper noen kan komme med noe form for hjelp, for jeg er rådvill.

Jeg kjenner en som hadde det sånn for noen år siden. Han har to barn fra før av og hun har et barn fra før av. De var akkurat flyttet sammen da de fant ut at de var gravid. Han ringer til min mann for å få hjelp. Han vil virkelig ikke ha flere barn, men samboeren ønsker å beholde barnet.
Jeg måtte bare si til han at barn er en fantastisk gave. Alle barn som kommer inn i en kjærlighetsfull familie burde være mer enn velkommen, uansett hvordan. Han måtte tilslutt si seg enig, da. Når man går fra tre til fire, så var det visst ikke en så stor omveltning allikevel.

 

[Væren92]

Ikke alle Men hvis du leser rundt på forumet er det veldig mange som må være over 5+2 for å få 3+

Og når man da ikke vet helt når el var kan en anta var tidligere. 3+ står jo for ca 5 uker på vei

På symptomer føler jeg meg ikke så veldig gravid. Vondt i oupoene, litt trøtt kanskje. Med de to andre har jeg blitt veldig tidlig kvalm, rundt uke 5. Så det trøster jeg meg med, at jeg sikkert ikke er så langt på vei. Men om jeg er 4 uker eller 6 uker spiller jo egentlig ikke så stor rolle. Jeg er gravid og mannen min vil at jeg skal ta abort.....

 

[!Blomsten!]

På symptomer føler jeg meg ikke så veldig gravid. Vondt i oupoene, litt trøtt kanskje. Med de to andre har jeg blitt veldig tidlig kvalm, rundt uke 5. Så det trøster jeg meg med, at jeg sikkert ikke er så langt på vei. Men om jeg er 4 uker eller 6 uker spiller jo egentlig ikke så stor rolle. Jeg er gravid og mannen min vil at jeg skal ta abort.....

Her planla vi barn sist gang, og når det først ble svangerskap var det ikke så stas likevel. Følte meg veldig alene hele veien egentlig, med både gleder og sorger. Vi er fortsatt sammen 5 år etter og ting er veldig bra nå Nytt barn på vei og denne gangen er han med.

Kan hende mannen din bare trenger litt tid å bearbeide på? Det er jo en stor omveltning med baby.. Kanskje når det synker litt inn at han endrer mening? Her var det iallefall litt sånn..

 

[Sommerfugler]

Huff - kjip vurdering å stå i. Håper han får samlet seg litt med tiden, og at dere får pratet om det skikkelig. Uten keitete kommentarer fra hans side. Kan jo på en måte forstå sjokket hans, ved at det var et lite sannsynlig scenario. Uten at det forsvarer sårende uttalelser.

Har ingen gode råd. Tenker du må kjenne på hva som er riktig for deg. Men å la seg «presse» mot abort hvis det kjennes helt feil har jeg liten tro på for din del.

Ønsker deg masse lykke til <3

 

[Tekopp]

Jeg har en uplanlanlagt bak meg, som involverte mange vonde samtaler med partneren min (Vi bodde ikke sammen på det tidspunktet).

Det funker er, at uansett utfall så skaper det mye vondt for begge parter.
Om dere beholder blir han alltid å vite at du overkjørte han, og en del av deg alltid å ha dårlig samvittighet for det.

Om du tar abort vil det alltid være noe du holder mot han, om det ikke var noe du ønsker. Det og blir en bitterhet som kan farge dere og endre forholdet.

Personlig tror jeg feks at om jeg hadde tatt abort, så hadde forholdet røket.

Hos oss endte det jo med at han så at det var mitt valg, han kunne jo faktisk ikke bestemme. Men at han aldri hadde kjent seg satt i en så kjip situasjon før. Men han ville støtte meg uansett.
Vi er samboere nå, og venter nr 2, denne gangen planlagt. Men så var jo situasjonen litt annerledes.

 

[Nordlys2018]

Her kan ikke vi hjelpe dere, i en slik situasjon må dere få rådgivning direkte. På dette forumet sitter det folk med sterke meninger om abort som de (dessverre) ikke er redd for å trø nedover ørene på folk i utrolig såre og vonde situasjoner, derfor vil jeg anbefale dere å ikke høre så mye på internett, men heller fokusere på deres situasjon og deres liv. Ingen av oss kjenner dere eller deres liv, som er store tykke bøker med erfaringer og opplevelser, historikk. Kun gode rådgivere kan hjelpe dere nå, mannen din trenger også å få snakket med noen. Han er i sjokk og uten bearbeidelse er det ikke greit for han, så vel som at det skaper en vond situasjon for deg. Det eneste jeg kommer til å skrive av "jeg ville..." er: jeg ville absolutt tatt kontakt med amathea og alt du måtte ha av ressurser rundt deg. Om mannen din er inneforstått med det eller ei, er i første omgang uinteressant. De kan hjelpe deg med å få han i snakk, eller få han med i prosessen. Så fort du merker at "her er det noen med religiøs bias" så mener jeg du må ta et skritt til siden og be de passere deg på livets sti. Lykke til!

 

[Lino]

Man angrer ikke på de barna man får, tenker jeg, om igjen og om igjen, dagen lang...........

Det er jo dessverre ikke uvanlig å angre på de barna man får, det er bare veldig uvanlig å snakke om det. Det at ingen angrer er en myte, og det er ikke gitt at mannen din kommer til å være enig i valget dersom du velger å beholde, selv ikke etter at barnet er født. Dette kan du ikke vite og heller ikke bestemme, og kanskje du heller ikke bør ta hensyn til det. Men du bør være bevisst på det når du tar valget.

 

[Ramp3n]

Vi er jo en familie, og dette er en mann jeg virkelig vil dele livet mitt med. Denne reaksjonen hadde jeg aldri forventet..
Jeg kan lytte til meg selv og da beholder jeg barnet, men er det riktig ovenfor min mann, at han ikke blir lyttet til?
Man angrer ikke på de barna man får, tenker jeg, om igjen og om igjen, dagen lang........... Vil ikke ødelegge vårt forhold.

Du får prøve å grave litt i dybden. Hva som gjør at han er så imot et barn til. Har han sagt noe om årsaken til at han vil du skal ta abort?

 

[Væren92]

Her kan ikke vi hjelpe dere, i en slik situasjon må dere få rådgivning direkte. På dette forumet sitter det folk med sterke meninger om abort som de (dessverre) ikke er redd for å trø nedover ørene på folk i utrolig såre og vonde situasjoner, derfor vil jeg anbefale dere å ikke høre så mye på internett, men heller fokusere på deres situasjon og deres liv. Ingen av oss kjenner dere eller deres liv, som er store tykke bøker med erfaringer og opplevelser, historikk. Kun gode rådgivere kan hjelpe dere nå, mannen din trenger også å få snakket med noen. Han er i sjokk og uten bearbeidelse er det ikke greit for han, så vel som at det skaper en vond situasjon for deg. Det eneste jeg kommer til å skrive av "jeg ville..." er: jeg ville absolutt tatt kontakt med amathea og alt du måtte ha av ressurser rundt deg. Om mannen din er inneforstått med det eller ei, er i første omgang uinteressant. De kan hjelpe deg med å få han i snakk, eller få han med i prosessen. Så fort du merker at "her er det noen med religiøs bias" så mener jeg du må ta et skritt til siden og be de passere deg på livets sti. Lykke til!

Som om jeg skulle skrevet denne kommentaren selv. Helt enig med alt du sier. Vet godt at dere ikke kan hjelpe meg, men så hjelper det meg litt å bare få det ut. Amathea skal kontaktes i morgen den dag! Synes det er vanskelig å vite hva man sier på jobb? Jeg jobber på en barneskole og fredag var jeg hjemme pga situasjonen, vi tok testen torsdag kveld. Hadde aldri klart å fungere på jobb, tårene trillet hele den dagen. Mannen min var også hjemme. Om vi skal til amathea på samtale og på sykehuset for samtale/abort... Hva sier man på jobb, er jeg nødt å fortelle situasjonen? Blir mange dager borte fra jobb. Synes det er en ydmykende situasjon å stå i, og vil ikke at folk skal vite om det.....

 

[Jimsik]

3 + får man gjerne etter man er 5+2, så du er nok en del lenger på vei enn du tror. Man må ha over 1600 i hcg for å slå ut på 3 + ettersom jeg har forstått det..
Det vanligste på ikm er 1-2.

Mnjæ, ikke nødvendigvis riktig. Jeg har hatt 3+ når jeg har vært 4+5 og 4+6.

Jeg fikk 3+ når jeg var 4+4. Altså 2 dager siden

 

[Jimsik]

Ellers er jeg enig i Nordlys2018. Masse lykke til

 

[Lino]

Som om jeg skulle skrevet denne kommentaren selv. Helt enig med alt du sier. Vet godt at dere ikke kan hjelpe meg, men så hjelper det meg litt å bare få det ut. Amathea skal kontaktes i morgen den dag! Synes det er vanskelig å vite hva man sier på jobb? Jeg jobber på en barneskole og fredag var jeg hjemme pga situasjonen, vi tok testen torsdag kveld. Hadde aldri klart å fungere på jobb, tårene trillet hele den dagen. Mannen min var også hjemme. Om vi skal til amathea på samtale og på sykehuset for samtale/abort... Hva sier man på jobb, er jeg nødt å fortelle situasjonen? Blir mange dager borte fra jobb. Synes det er en ydmykende situasjon å stå i, og vil ikke at folk skal vite om det.....

Du kan helt garantert få en sykemelding.

 

[Væren92]

Du kan helt garantert få en sykemelding.

Ja, har tenkt på det. Synes bare det er så vanskelig, vi jobber tett i team, og jeg er aldri syk. Så selv om jeg ikke hadde fått spørsmål så vet jeg kollegene mine hadde lurt. Ikke at det betyr noe egentlig. Kanskje jeg bare skal sykmelde meg til dette er over/bestemt. Ikke mye annet jeg klarer å tenke på enn det som foregår på privaten......