Når barn er voldelige i barnehagen

Så leit!

Vi har hatt noe lignende med vår, men som bare har et biting, men klaging hver dag om biting fra det andre barnet. Vet også at han har vært litt utagerende.

Hos oss ble det raskt slutt på og bare vært et par hendelser etter vi tok det opp med pedleder. Disse barna mener derimot på fritiden av og til, og da er alt fryd. Jeg er ganske sikker på at dette barnet utagerte pga manglende stimulering i bhg. Hun var langt fremme for alderen og bhg hadde ikke tilpasset gruppen, rom, aktiviteter og leker til han. Det trenger jo ikke være det for dere, men kanskje noe du kan se om kan være noe i?

Kanskje også prøve å møtes utenom bhg for å se på samspillet dem imellom da? Kan være det er fint at de får oppleve situasjonen eller evt konsekvensene sammen med dere foreldre. Og kanskje kommer det bare et bedre bånd ut av det. Viktig å uansett ikke la seg farge av barnet, for det kan være ganske uskyldige grunner for utageringen som manglende språk/stimulering/fysiske plager etc.

Håper det går seg til. Gjør vondt i mamma hjertet mens det står på.
 
Kommunen har også ansvaret for private barnehager ja, men jeg trodde du hadde vært i kontakt med styrer. Kontakt styrer først, skjer det ikke noe så kommunen.
Selv om det barnet som slår kan være syk, mangle språk osv så skal ikke dette gå utover andres barn igjen, ikke når det er såpass ille at barnet gråter og drømmer om dette. Det skaper utrygghet. Så de bør ha en person på dette barnet til de har fått kontroll på situasjonen slik at den voksene hjelper barnet i lek og avverger slike situasjoner. Dette er det beste for også barnet som er voldelig.
Det er vondt å være mor til barnet som slå, biter, men det er like vondt å være mor til barnet som blir plaget. Jeg har vært mor til en biter og har også vært mor til en som ble plaget i barnehagen. Så her må barnehage ivareta alle barna, og for å få til en ekstra person på det barnet så må de søke midler.
Jeg har anbefalt dem å søke midler til å ha en person som kan følge med barnet som slår hele tiden, men de kan ikke si om de har gjort det. Jeg lurer på å snakke med moren hans, om kanskje det at de leker sammen på fritiden kan hjelpe, men jeg vet ikke.
 
Så leit!

Vi har hatt noe lignende med vår, men som bare har et biting, men klaging hver dag om biting fra det andre barnet. Vet også at han har vært litt utagerende.

Hos oss ble det raskt slutt på og bare vært et par hendelser etter vi tok det opp med pedleder. Disse barna mener derimot på fritiden av og til, og da er alt fryd. Jeg er ganske sikker på at dette barnet utagerte pga manglende stimulering i bhg. Hun var langt fremme for alderen og bhg hadde ikke tilpasset gruppen, rom, aktiviteter og leker til han. Det trenger jo ikke være det for dere, men kanskje noe du kan se om kan være noe i?

Kanskje også prøve å møtes utenom bhg for å se på samspillet dem imellom da? Kan være det er fint at de får oppleve situasjonen eller evt konsekvensene sammen med dere foreldre. Og kanskje kommer det bare et bedre bånd ut av det. Viktig å uansett ikke la seg farge av barnet, for det kan være ganske uskyldige grunner for utageringen som manglende språk/stimulering/fysiske plager etc.

Håper det går seg til. Gjør vondt i mamma hjertet mens det står på.
Vi har lekt litt utenom, og det virker som om det går veldig greit. Han har slått da også, men ikke mye og som regel lekte de fint. Jeg håper dette går over.
 
Takk, det håper jeg også. Det andre barnet er jo også bare en liten gutt så jeg håper de finner en måte han kan leke på uten at det blir vondt for andre. Det er flere foreldre som har samme erfaring som meg, så jeg vet dette gjelder flere.
Tusen takk for at du til tross er mamma til det barnet som opplever vonde ting med et annet barn, klarer å se dette barnet som kanskje ikke har det så greit i barnehagen og føler han må bruke vold. Deilig som barnehageansatte, å se at du ser andre barn i barnehagen enn kun ditt eget barn ♡

Men tross det er jeg enig i at du kan spørre om en oppfølgingsamtale da dere opplever volden mot sønnen din som vedvarende :)
 
Jeg har snakker litt med moren hans, og begge foreldrene er veldig hyggelige. Moren har sagt at hun vet at han slår mye, men at hun ikke vet hvorfor og at hun ikke klarer å få ham til å slutte. Jeg tror ikke det er noen diagnose, men en vet selvfølgelig ikke. De har hatt dialog med bv, men jeg tror det var om noe annet og jeg tror han har det bra hjemme. Han er jo bare tre år, og jeg tror ikke det er noe galt med verken ham eller foreldrene. Håper de kan leke sammen og ha det bra. Jeg syns det er vanskelig å tenke på at barnet mitt kan ha det vondt, og jeg føler at det har pågått en stund uten at jeg har hørt om at det har skjedd noe. Jeg klarer liksom ikke bare tenke at Bhg sikkert gjør noe (selv om de sikkert jobber med dette) og føler litt at jeg svikter mitt eget barn hvis jeg ikke er heeelt sikker på at det blir fulgt opp.

Fryktelig leit at du skal ha hørt noe sånt fra andre foreldre. Jeg tror det skal mye til før barn ikke har det best med sine egne foreldre, og tror ikke at foreldrene er problemet her. Jeg tror bare han sliter med å skjønne at det ikke er gøy når andre barn gråter.
Men min sønn så var det alltid en person som så på han. De fikk ikke midler til det så de prøver så godt de kunne med de personene de hadde. Selvfølgelig skjedde det uhell men sjeldnere enn når de ikke passet så godt på han. Ja her sleit vi veldig fordi det gikk utover eldste hjemme. Hu fikk vel mer enn det de gjorde i bhg. De eldre barna var redd han og han måtte slutte å være sammen med dem( i bhg vår er det egen del til storebarn og egen del småbarn men de har porter i mellom så de leker sammen ganske ofte). Min ble 3 år nå og slutta før det. Men bra dere har en bra dialog med det andre barnets foreldre også. Det er egentlig viktig. Hadde noen prøvd å prate til meg på en hyggelig mye så hadde de fått beskjed om at sønnen min er syk. Jeg sa også til bhg at det ikke var hemmelig at han var syk og hvis noen foreldre kom til dem med bekymring så kunne de fortelle at han er syk og sliter. Nå er det kun legeskrekk som er problemet her. Men det hadde han ikke når han var frustrert og slo. Jeg har spurt om hjelp fra leger men de mener bare han er for liten for å ha legeskrekk.
 
Jeg har anbefalt dem å søke midler til å ha en person som kan følge med barnet som slår hele tiden, men de kan ikke si om de har gjort det. Jeg lurer på å snakke med moren hans, om kanskje det at de leker sammen på fritiden kan hjelpe, men jeg vet ikke.
Det er dessverre ikke noe man får bare sånn der, det skal mye til
 
Takk for råd, jeg skal begynne å notere. Lettere å vise til noe konkret. Jeg har inntrykk av at barnehagen tar meg på alvor og jobber med dette, men det virker ikke som om det har noen effekt likevel.
Kan være lurt å ta bilder også, hvis du føler deg mistrodd.
 
Jeg må bare si at det er bra dere reagerer og sier ifra!! Sånn skal det ikke være, og jeg får vondt av meg på barnets vegne.. :(
Jeg jobber i barnehage selv, og jeg vet hvor mye som kan ligge bak sånne situasjoner, som det kan hende barnehagen i verste fall ikke får gjort noe med pga bemanningen. Uansett hvor godt til stede de ansatte er, er jo situasjonen desverre sånn at barnehagen ikke er bemanna for å kunne følge med på hvert og enkelt barn hele tiden, og gjennom enhver situasjon gjennom hele dagen. Nå kjenner jo ikke jeg til barnehagen deres, men det kan være et problem på systemnivå, og det er ikke sikkert at det går på personene som jobber i barnehagen til barnet ditt.

Men du skal ikke gi deg for det! Det ER så viktig med foreldre som sier ifra, Det er også tilbakemeldinger som barnehagen kan ta med seg videre i systemet for å kanskje få mere ressurser til barnehagen eller hjelp til barnet som trenger det. Og en oppfordring er å kaste seg på "Foreldreopprøret" for å få bedre bemanning i barnehagen! Barn skal ikke måtte oppleve å bli slått/bitt/kløpet hver dag!!
 
Jeg har anbefalt dem å søke midler til å ha en person som kan følge med barnet som slår hele tiden, men de kan ikke si om de har gjort det. Jeg lurer på å snakke med moren hans, om kanskje det at de leker sammen på fritiden kan hjelpe, men jeg vet ikke.
Åh, det der er en laaaang prosess! Det kan ta år før man får riktig hjelp desverre. Og det er ikke sikkert det er midler i det hele tatt. Jeg vet om barn med tunge diagnoser som går i barnehage, og som har en ekstra person på seg noen få timer i uka - kanskje 10%-20% av tiden de er i barnehagen. Resten er det grunnbemanningen som har ansvar for. Så å få en hel voksen på et barn som slår, høres usannsynlig ut desverre. Er også forskjell på hvilken kommune man bor i.

Barn har jo rett til tilpasset hjelp, men som sagt prosessen og veien dit er ikke bare for barnehagen å knipse og si at vi trenger det eller det.
 
Men min sønn så var det alltid en person som så på han. De fikk ikke midler til det så de prøver så godt de kunne med de personene de hadde. Selvfølgelig skjedde det uhell men sjeldnere enn når de ikke passet så godt på han. Ja her sleit vi veldig fordi det gikk utover eldste hjemme. Hu fikk vel mer enn det de gjorde i bhg. De eldre barna var redd han og han måtte slutte å være sammen med dem( i bhg vår er det egen del til storebarn og egen del småbarn men de har porter i mellom så de leker sammen ganske ofte). Min ble 3 år nå og slutta før det. Men bra dere har en bra dialog med det andre barnets foreldre også. Det er egentlig viktig. Hadde noen prøvd å prate til meg på en hyggelig mye så hadde de fått beskjed om at sønnen min er syk. Jeg sa også til bhg at det ikke var hemmelig at han var syk og hvis noen foreldre kom til dem med bekymring så kunne de fortelle at han er syk og sliter. Nå er det kun legeskrekk som er problemet her. Men det hadde han ikke når han var frustrert og slo. Jeg har spurt om hjelp fra leger men de mener bare han er for liten for å ha legeskrekk.
Kan en være for liten for det, altså? Høres litt ut som om de ikke tar deg alvorlig. Håper det går bedre fremover!
 
Jeg må bare si at det er bra dere reagerer og sier ifra!! Sånn skal det ikke være, og jeg får vondt av meg på barnets vegne.. :(
Jeg jobber i barnehage selv, og jeg vet hvor mye som kan ligge bak sånne situasjoner, som det kan hende barnehagen i verste fall ikke får gjort noe med pga bemanningen. Uansett hvor godt til stede de ansatte er, er jo situasjonen desverre sånn at barnehagen ikke er bemanna for å kunne følge med på hvert og enkelt barn hele tiden, og gjennom enhver situasjon gjennom hele dagen. Nå kjenner jo ikke jeg til barnehagen deres, men det kan være et problem på systemnivå, og det er ikke sikkert at det går på personene som jobber i barnehagen til barnet ditt.

Men du skal ikke gi deg for det! Det ER så viktig med foreldre som sier ifra, Det er også tilbakemeldinger som barnehagen kan ta med seg videre i systemet for å kanskje få mere ressurser til barnehagen eller hjelp til barnet som trenger det. Og en oppfordring er å kaste seg på "Foreldreopprøret" for å få bedre bemanning i barnehagen! Barn skal ikke måtte oppleve å bli slått/bitt/kløpet hver dag!!
Takk for støtte :)
 
Det er dessverre ikke noe man får bare sånn der, det skal mye til
På avdelingen vi gikk på i fjor fortalte de at det var en mulighet i vanskelige perioder, så jeg fikk inntrykk av at det ikke skulle så mye til, men jeg har sikkert misforstått :)
 
Back
Topp