Når barn er voldelige i barnehagen

Apekatter

Elsker forumet
Sønnen min på tre år opplever ofte at en annen gutt (jeg kaller ham x) er voldelig mot ham. Hver dag sier barnet mitt «x har slått/kløpet/bitt meg i dag». Han har også fortalt at han ikke fikk sagt fra til en voksen fordi han måtte løpe fra x som kom etter ham og skulle klype mer. Han forteller at han ikke vil leke mer med x fordi x bare slår. Noen dager sier han at han ikke vil leke med noen hvis ikke en voksen skal være med, fordi x slår. Han snakker ofte i søvne og sier «stopp x, ikke slå», og gråter. Våkner skrikende.

De siste månedene har han kommet hjem med bitemerker en gang, blåmerker i ansiktet to ganger, kloremerke og blåmerker på armene mange ganger.

Jeg har tatt dette opp med barnehagen, og de sier at de er klar over det og skal ta tak i det.

Har dere noen ideer til hvordan jeg kan svare barnet mitt godt ellers tips til hva jeg bør si til barnehagen?
 
Ville hengt på videre, begynt å notere meg hver ting barnet sier og ta en oppsummering, sist mnd kom han hjem med så mange kloremerke, bitemerker osv, og klaget så mye det betyr dere må gjøre noe annet... de blir svar skyldig da
 
Hadde bedt om et møte med barnehagen, for i ro å mak fått satt seg ned og snakket om situasjonen; hvordan dere og ikke minst barnet deres opplever den, og hørt hvordan de konkret vil jobbe for å ivareta deres barn(det andre barnet kan de ikke uten videre snakke med dere om), og også bedt om at det ble fastsatt et oppfølgingsmøte etter noen uker for å evaluere hvordan ting har gått.
 
Ville hengt på videre, begynt å notere meg hver ting barnet sier og ta en oppsummering, sist mnd kom han hjem med så mange kloremerke, bitemerker osv, og klaget så mye det betyr dere må gjøre noe annet... de blir svar skyldig da
Takk for råd, jeg skal begynne å notere. Lettere å vise til noe konkret. Jeg har inntrykk av at barnehagen tar meg på alvor og jobber med dette, men det virker ikke som om det har noen effekt likevel.
 
Hadde bedt om et møte med barnehagen, for i ro å mak fått satt seg ned og snakket om situasjonen; hvordan dere og ikke minst barnet deres opplever den, og hørt hvordan de konkret vil jobbe for å ivareta deres barn(det andre barnet kan de ikke uten videre snakke med dere om), og også bedt om at det ble fastsatt et oppfølgingsmøte etter noen uker for å evaluere hvordan ting har gått.
Vi hadde et møte i midten av desember, men jeg ba ikke om oppfølgingsmøte. Skal spørre om å få et møte til mot slutten av måneden for å se hvordan de jobber med det da. Takk!
 
Takk, det håper jeg også. Det andre barnet er jo også bare en liten gutt så jeg håper de finner en måte han kan leke på uten at det blir vondt for andre. Det er flere foreldre som har samme erfaring som meg, så jeg vet dette gjelder flere.
Ja, det er kjempeviktig også for barnet med den uønskede adferden å få hjelp til å fungere godt sammen med de andre barna. Er nok både hans og hans foreldres ønske.
 
Jeg er kanskje farget av dårlig erfaring med barnehager, men å kreve en slags logg/oppfølging Er også viktig. Det et VELDIG lett for ansatte å si at jaaa, det skal vi få orden på, men så skjer det ingenting.
 
Jeg er kanskje farget av dårlig erfaring med barnehager, men å kreve en slags logg/oppfølging Er også viktig. Det et VELDIG lett for ansatte å si at jaaa, det skal vi få orden på, men så skjer det ingenting.
De virker som om de prøver i hvert fall :) men jeg syns det er vanskelig å sende ham i Bhg når han har våknet gråtende om natten pga ting som skjer der omtrent hver dag.
 
De virker som om de prøver i hvert fall :) men jeg syns det er vanskelig å sende ham i Bhg når han har våknet gråtende om natten pga ting som skjer der omtrent hver dag.
Det kan godt virke som de prøver. Mange er flinke til å snakke for seg.. Men hva som faktisk skjer og blir gjort er en annen sak :/
 
Det kan godt virke som de prøver. Mange er flinke til å snakke for seg.. Men hva som faktisk skjer og blir gjort er en annen sak :/
Hvordan merker du det? Blir det bare som du sier at jeg må følge opp og skrive ned også konfrontere dem med det og spørre direkte hva som er blitt gjort i de situasjonene?
 
Uff. Jeg får vondt av å lese om barnet ditt som tydelig har det vondt. Jeg ville krev en redegjørelse for hva som blir gjort og jeg hadde også kontaktet den som har ansvaret for barnehagene i kommunen for å levere en bekymringsmelding. For når barn tar med seg dette i drømmene da er det dramatisk for barnet.
Har må barnehagen ha en person på denne gutten for å være før i alle situasjoner og om ikke ppt er innblandet bør de inn for å gi midler til dette. Alle barn blir slått, bitt osv gjennom barnehagetiden, men dette er tydeligvis gjentagende hver dag, flere ganger om dagen siden det er så dramatisk for barnet ditt.
Håper det ordner seg snart ❤️
 
Uff. Jeg får vondt av å lese om barnet ditt som tydelig har det vondt. Jeg ville krev en redegjørelse for hva som blir gjort og jeg hadde også kontaktet den som har ansvaret for barnehagene i kommunen for å levere en bekymringsmelding. For når barn tar med seg dette i drømmene da er det dramatisk for barnet.
Har må barnehagen ha en person på denne gutten for å være før i alle situasjoner og om ikke ppt er innblandet bør de inn for å gi midler til dette. Alle barn blir slått, bitt osv gjennom barnehagetiden, men dette er tydeligvis gjentagende hver dag, flere ganger om dagen siden det er så dramatisk for barnet ditt.
Håper det ordner seg snart ❤️
Barnehagen er privat, og jeg har ikke snakket med styrer om dette enda, bare hatt møte med ped.leder på avdelingen. Er det likevel kommunen som er neste skritt? Det føles nesten som litt mye, siden gutten min vil i barnehagen, har mange venner der og han leker til og med med barnet som slår noen ganger. Jeg har bedt dem om å søke ekstra midler og ha en person på dette barnet hele tiden, men de har ikke svart meg på det enda (jeg sendte Mail i dag tidlig). Jeg syns det er fryktelig leit at noen gjør ham noe også kan ikke jeg være der og passe på ham.
 
Rådet mitt som har hatt ett slående barn er å stole på at noe blir gjort. Både vi og bhg har jobber intens i en periode på over 6 mnd for å få slutt på det. Det er vanskelig å få til. Min hadde mye aggresjon pga smerter og dårlig søvn pga apné. Nå er han bedre med smerter og apnéen er borte etter en operasjon. Det er som regel noe bak. Vi hadde møter med bhg 1 gang i mnd pga dette. Er glad vi er ferdige med. Men kom ikke helskinnet gjennom det uten baksnakking fra andre foreldre. Noen kom til å med inn på emne at bhg burde ringe bv og få ungen vekk fra oss, han måtte jo lære sånt ett sted. Det der overhørte jeg uten at de visste at jeg var der. Jeg så ifra til bhg med en gang hva jeg hadde opplevd og pedagogen var sjokkert og lei seg på mine vegne. Pedagogen sa at det ikke var noe vits i å kontakte noen siden det kunne ha en sammenheng med sykdommene hans. Han er friskere nå og er ikke aggressiv lengre. Så poenget er at noe kan ligge bak og bhg kan være på saken, men det får aldri de andre foreldrene vite om.
 
Barnehagen er privat, og jeg har ikke snakket med styrer om dette enda, bare hatt møte med ped.leder på avdelingen. Er det likevel kommunen som er neste skritt? Det føles nesten som litt mye, siden gutten min vil i barnehagen, har mange venner der og han leker til og med med barnet som slår noen ganger. Jeg har bedt dem om å søke ekstra midler og ha en person på dette barnet hele tiden, men de har ikke svart meg på det enda (jeg sendte Mail i dag tidlig). Jeg syns det er fryktelig leit at noen gjør ham noe også kan ikke jeg være der og passe på ham.

Kommunen har også ansvaret for private barnehager ja, men jeg trodde du hadde vært i kontakt med styrer. Kontakt styrer først, skjer det ikke noe så kommunen.
Selv om det barnet som slår kan være syk, mangle språk osv så skal ikke dette gå utover andres barn igjen, ikke når det er såpass ille at barnet gråter og drømmer om dette. Det skaper utrygghet. Så de bør ha en person på dette barnet til de har fått kontroll på situasjonen slik at den voksene hjelper barnet i lek og avverger slike situasjoner. Dette er det beste for også barnet som er voldelig.
Det er vondt å være mor til barnet som slå, biter, men det er like vondt å være mor til barnet som blir plaget. Jeg har vært mor til en biter og har også vært mor til en som ble plaget i barnehagen. Så her må barnehage ivareta alle barna, og for å få til en ekstra person på det barnet så må de søke midler.
 
Barnehagen er privat, og jeg har ikke snakket med styrer om dette enda, bare hatt møte med ped.leder på avdelingen. Er det likevel kommunen som er neste skritt? Det føles nesten som litt mye, siden gutten min vil i barnehagen, har mange venner der og han leker til og med med barnet som slår noen ganger. Jeg har bedt dem om å søke ekstra midler og ha en person på dette barnet hele tiden, men de har ikke svart meg på det enda (jeg sendte Mail i dag tidlig). Jeg syns det er fryktelig leit at noen gjør ham noe også kan ikke jeg være der og passe på ham.
Om du vil ta det videre rr det styrer som er neste
 
Rådet mitt som har hatt ett slående barn er å stole på at noe blir gjort. Både vi og bhg har jobber intens i en periode på over 6 mnd for å få slutt på det. Det er vanskelig å få til. Min hadde mye aggresjon pga smerter og dårlig søvn pga apné. Nå er han bedre med smerter og apnéen er borte etter en operasjon. Det er som regel noe bak. Vi hadde møter med bhg 1 gang i mnd pga dette. Er glad vi er ferdige med. Men kom ikke helskinnet gjennom det uten baksnakking fra andre foreldre. Noen kom til å med inn på emne at bhg burde ringe bv og få ungen vekk fra oss, han måtte jo lære sånt ett sted. Det der overhørte jeg uten at de visste at jeg var der. Jeg så ifra til bhg med en gang hva jeg hadde opplevd og pedagogen var sjokkert og lei seg på mine vegne. Pedagogen sa at det ikke var noe vits i å kontakte noen siden det kunne ha en sammenheng med sykdommene hans. Han er friskere nå og er ikke aggressiv lengre. Så poenget er at noe kan ligge bak og bhg kan være på saken, men det får aldri de andre foreldrene vite om.
Jeg har snakker litt med moren hans, og begge foreldrene er veldig hyggelige. Moren har sagt at hun vet at han slår mye, men at hun ikke vet hvorfor og at hun ikke klarer å få ham til å slutte. Jeg tror ikke det er noen diagnose, men en vet selvfølgelig ikke. De har hatt dialog med bv, men jeg tror det var om noe annet og jeg tror han har det bra hjemme. Han er jo bare tre år, og jeg tror ikke det er noe galt med verken ham eller foreldrene. Håper de kan leke sammen og ha det bra. Jeg syns det er vanskelig å tenke på at barnet mitt kan ha det vondt, og jeg føler at det har pågått en stund uten at jeg har hørt om at det har skjedd noe. Jeg klarer liksom ikke bare tenke at Bhg sikkert gjør noe (selv om de sikkert jobber med dette) og føler litt at jeg svikter mitt eget barn hvis jeg ikke er heeelt sikker på at det blir fulgt opp.

Fryktelig leit at du skal ha hørt noe sånt fra andre foreldre. Jeg tror det skal mye til før barn ikke har det best med sine egne foreldre, og tror ikke at foreldrene er problemet her. Jeg tror bare han sliter med å skjønne at det ikke er gøy når andre barn gråter.
 
Back
Topp