Det gjorde vi også. Men det var et fåtall som hadde fått med seg at vi reiste til sykehuset.
Når andre avslører DIN graviditet
- Trådstarter Skvirevippen
- Opprettet
Det gjorde vi også. Men det var et fåtall som hadde fått med seg at vi reiste til sykehuset.
Ikke sant.. vurdere å stenge jeg også, men de kan likefullt skrive innlegg og tagge oss så føler ikke det hjelper så mye. Kommer til å gi beskjed til den som delte det sist. Den som delte det første gangen, får ikke vite det før rett vi publiserer selv tenker jeg.
Du kan legge inn at dere må godkjenne all tagging. Innlegg uten tagg får dere ikke stoppet slik da
Ok, det var jo litt bedre da [emoji846][emoji1360]
Hehe jeg er helt enig. Her vet svigers, mine foreldre og litt andre nære det, så satser jeg på at nyheten sprer seg videre derfra selv[emoji28][emoji6]
Så utrolig kjipt! Jeg trodde jo sjefen min hadde sagt det til en kollega før jeg nådde 12 uker, men det viste seg at hun bare er god på å se sånt.
Nå har jeg et tilemma, for keg vil ikke skrive status på facebook om at vi venter barn, men så er det jo kleint å skulle skyte det inn i alle samtaler også. Blir så narssissistisk føler jeg!
Nå har jeg et tilemma, for keg vil ikke skrive status på facebook om at vi venter barn, men så er det jo kleint å skulle skyte det inn i alle samtaler også. Blir så narssissistisk føler jeg!
Ser dilemmaet. Jeg tenkte på det samme selv. Har hele tiden sagt at "næhei, jeg skal ikke legge ut noe på Facebook...." men kan si jeg har endra litt mening da nettopp pga at jeg ikke orker å "jo du btw, jeg er gravid da", ellers er jeg redd for at folk bare tror jeg er tjukk [emoji28] Men tror jeg uansett tar en opprydning i vennelista først, og så evt legger ut etter oul
IGJEN!!! Kommer noen jeg ikke har fortalt noe til bort og gratulerer meg... denne gangen er det trolig besteforeldre som har plapra til tanta mi.. og tanta mi er litt brå, og sier ting rett fra levra uten å tenke seg om. Og det er hun jeg har vært med redd for at skal få vite noe.
Greia er at lille søstern har jo nettopp fått barn. Og en av mine frykter er at folk skal tenke at jeg er misunnelig og "også ville ha". At de tror jeg er korttenkt og bare har hoppa i det i blinde. Når jeg forteller dette selv så får jeg forklart at det er sårt etterlengta og at dette er noe vi har tenkt nøye igjennom.
Vondt å ikke ha kontroll over nyheten og nesten føle seg stressa med å si noe..
Greia er at lille søstern har jo nettopp fått barn. Og en av mine frykter er at folk skal tenke at jeg er misunnelig og "også ville ha". At de tror jeg er korttenkt og bare har hoppa i det i blinde. Når jeg forteller dette selv så får jeg forklart at det er sårt etterlengta og at dette er noe vi har tenkt nøye igjennom.
Vondt å ikke ha kontroll over nyheten og nesten føle seg stressa med å si noe..
Skal i bursdagsselskap i morgen med de som har spredt det.. blir nok litt oppvask for å si det slik. Min far ringte jo rundt til alle å fortalte når søstern var på fødestua og når barnet var født også.. jeg skal fortelle han at han ikke kommer til å få lov å vite noe før barnet er født...Så utrolig frekt at folk tar seg den friheten og tenker det er deres nyhet å dele?!? Er det mulig!Hadde blitt ganske muggen hadde jeg funnet ut at de vi delte nyheten med har fortalt den videre på vegne av oss. Det hadde blitt lynings da!
Det gjør meg ikke så mye at folk veit, men det er ubehagelig at jeg ikke veit om hvem som veit det.. jeg blir overraska av å bli gratulert, enn at jeg får være den som overrasker liksom...
Skjønner han er stolt bestefar, så du får bare forklare fint for han hvorfor du ønsker å fortelle nyheten selv.
Er enig med deg, vil gjerne ha oversikt selv over hvem og når. Her er det ytterst få som vet om det, og vi avventer videre med å skulle si det til folk, med mindre vi havner i en setting hvor det blir naturlig å skulle fortelle det. Grugleder meg litt...
Er enig med deg, vil gjerne ha oversikt selv over hvem og når. Her er det ytterst få som vet om det, og vi avventer videre med å skulle si det til folk, med mindre vi havner i en setting hvor det blir naturlig å skulle fortelle det. Grugleder meg litt...
Det skjønner jeg så godt. Jeg kan ikke si det føles så naturlig å fortelle det enda, selvom det er bedre nå etter å ha hatt en så fin opplevelse på ulSkjønner han er stolt bestefar, så du får bare forklare fint for han hvorfor du ønsker å fortelle nyheten selv.
Er enig med deg, vil gjerne ha oversikt selv over hvem og når. Her er det ytterst få som vet om det, og vi avventer videre med å skulle si det til folk, med mindre vi havner i en setting hvor det blir naturlig å skulle fortelle det. Grugleder meg litt...
Når man tenker på det er det jo veldig privat, selv om det påvirker veldig mange liv. Det verste føler jeg er at privatlivet til far blir litt blotta. Ja det er min kropp som bærer barnet, men det er like mye hans barn, og han har en del han enda ikke har fortalt noe til, spesielt da jobben. Han har et ønske om å kunne vite kjønn før han sier noe, bare for å kunne fortelle alt når han først forteller
Det er en tur ut på byen for min slekt, så kommer de i prat med noen som jobber i firma til min kjære, og der er nyheten ute...