Linus er jo nå (hehe som dere vet) godt over 3 år, ja faktisk snart 3,5. Og han har ALDRI vært alene med andre enn meg, pappaen eller barnehagen. Altså, er det ingen som har pasa han. Ikke fordi jeg er ekstremt hønemor, men fordi vi ikke har noen. her i byen har jeg mine foreldre og min søster. Og ingen av de føler seg trygge på å passe han (hvertfall det de sier). Og ingen fra samboer sin familie bor her.
Vel, mamma og stefaren min er veldig glad i å gå tru i skog og mark. Stortsett hver ettermiddag, og hver eneste helg pleier de gå tur i skogen langs en sånn tursti opp til en lavvo. De pleier ta med seg sønnen min på 11 år de gangene han vil det. Så sa de igår at de hadde tenkt å ta seg en tur og om Joakim (11) ville være med. Så sa de: Emilie (12) vil sikkert ikke være med? (hun er i den aldren der skogstur med (beste)foreldre er helt uaktuelt!)
Da sa jeg: nei, men Linus har sikkert kjempelyst :D
Så at de fortvilt prøvde finne på en unnskyldning og ble veldig veik i stemmen, jo, menne atte ehhh....
klarer han det da??
Seriøst, han er 3,5 år, han elsker å være ute, og flinkere å gå enn de fleste 5 åringen i barnehagen. Klart han klarer det. Jo de skulle tenke på det. så ringer hun senere på kvelden og sier: ja, kan ta han med, men da må vi ha med akebrettet i fall han blir sliten.
hehe trur de kommer til å få en kjempetur, og at de kommer til å bli MEKTIG overraska over han. For han er flink å gå, og jeg vet dette kommer til å gå supert :)
Så håper/regner med at etter denne turen kommer Linus oftere til å få bli med mor og far på tur. :)
(de var glad de hadde med Joakim da som kunne hjelpe de litt om de sto fast. Største problemet er nok at de ikke skjønner hva han sier, men Linus gir seg ikke før de har forstått han (ved at de gjenta det han sier). ellers går han som en plate med hakk i :P)
så nå skal jeg og Viljar kose oss litt alene hjemme :)
Vel, mamma og stefaren min er veldig glad i å gå tru i skog og mark. Stortsett hver ettermiddag, og hver eneste helg pleier de gå tur i skogen langs en sånn tursti opp til en lavvo. De pleier ta med seg sønnen min på 11 år de gangene han vil det. Så sa de igår at de hadde tenkt å ta seg en tur og om Joakim (11) ville være med. Så sa de: Emilie (12) vil sikkert ikke være med? (hun er i den aldren der skogstur med (beste)foreldre er helt uaktuelt!)
Da sa jeg: nei, men Linus har sikkert kjempelyst :D
Så at de fortvilt prøvde finne på en unnskyldning og ble veldig veik i stemmen, jo, menne atte ehhh....
klarer han det da??
Seriøst, han er 3,5 år, han elsker å være ute, og flinkere å gå enn de fleste 5 åringen i barnehagen. Klart han klarer det. Jo de skulle tenke på det. så ringer hun senere på kvelden og sier: ja, kan ta han med, men da må vi ha med akebrettet i fall han blir sliten.
hehe trur de kommer til å få en kjempetur, og at de kommer til å bli MEKTIG overraska over han. For han er flink å gå, og jeg vet dette kommer til å gå supert :)
Så håper/regner med at etter denne turen kommer Linus oftere til å få bli med mor og far på tur. :)
(de var glad de hadde med Joakim da som kunne hjelpe de litt om de sto fast. Største problemet er nok at de ikke skjønner hva han sier, men Linus gir seg ikke før de har forstått han (ved at de gjenta det han sier). ellers går han som en plate med hakk i :P)
så nå skal jeg og Viljar kose oss litt alene hjemme :)