Nå som vi er kommet litt lenger - har dere fortalt søsken?

Håpefull94

Håpefull94

Forelsket i forumet
❤Januarlykke 2022❤
Tenkte jeg kunne høre her om noen ville dele erfaringer med å fortelle søsken litt tidlig - altså før 12 uker. Ville dere gjort d igjen, hvorfor/hvorfor ikke? Er selv 7+5, skal til lege neste uke og får sannsynligvis tatt en megakjapp UL bare for å bekrefte liv. Har da planer om å si det til det kommende storesøsken på 5, (er da rundt 8+2). Eneste ulempen jeg tenker er at det blir lang ventetid, og at det er stor sjanse for at «alle» får vite det..
Hva er deres erfaringer rundt dette?
 
Vi fortalte kommende storesøsken sist alt for tidlig. Da mistet jeg og de blei veldig lei seg. Så nå venter vi til 12 uker. Eller neste TUL 11+6.
 
Vi fortalte det til søsken i uke 7 sist, men mistet desverre. Det ble til gode samtaler rundt det og selv de ble triste så tok de veldig bra. Hadde tenkt å vente litt denne gangen,men de skjønte det. Nå vet de mye og er forberedt på at det kanskje ikke går likevel. Vi snakker åpent og svarer på spørsmål som kommer. Ville ikke gjort noe om vi ventet,men det går helt fint at de vet også..:)
 
Venter til OUL fordi vi ikke planlegger å fortelle verden det før den tid. Og hvis barna vet vil det spre seg som ild i tørt gress :p
 
Femme Fatale skrev:
Vi fortalte det til søsken i uke 7 sist, men mistet desverre. Det ble til gode samtaler rundt det og selv de ble triste så tok de veldig bra. Hadde tenkt å vente litt denne gangen,men de skjønte det. Nå vet de mye og er forberedt på at det kanskje ikke går likevel. Vi snakker åpent og svarer på spørsmål som kommer. Ville ikke gjort noe om vi ventet,men det går helt fint at de vet også..:)
Klikk for å utvide …
Hvor gamle er de? Har de fortalt det til enhver de møter da, eller holdt det litt innad i familien? Var en venninne som sa det så fint i dag at om jeg skulle miste etter jeg sier det kan jeg også forklare hvorfor jeg eventuelt er merkbart preget av det og lei meg, noe jeg syns var litt fint. Samtidig som jeg jo vil skåne henne for den ekstra smerten det gir.
 
Tenkte å fortelle etter TUL rundt uke 12.. Mye mulig vi utsetter til uke 18 :)
 
Vi tenker å vente til vi har vært på ultralyd i uke 12. Vi ønsker at barna våre skal då vite det først (han på to skjønner nok ikke store greia men men) så derfor har vi heller ikke tenkt til å si noe til besteforeldre eller øvrig familie før i uke 12 :-)
 
Er innimellom veldig dårlig..så burde egentlig sagt det til de....Men tenker eg venter ca 2 uker hvertfall..då e det sommerferie:happy: De er stax 8 og 11 år...Men veit at 8 åringen ville sagt det til alle..hehe
 
Håpefull94 skrev:
Hvor gamle er de? Har de fortalt det til enhver de møter da, eller holdt det litt innad i familien? Var en venninne som sa det så fint i dag at om jeg skulle miste etter jeg sier det kan jeg også forklare hvorfor jeg eventuelt er merkbart preget av det og lei meg, noe jeg syns var litt fint. Samtidig som jeg jo vil skåne henne for den ekstra smerten det gir.
Klikk for å utvide …
De er 8 og 12 år. De delte det til de som de ønsket å snakke med nyheten om, men det gjorde også vi. Reklamerte ikke på sosiale medier,men vi valgte å glede oss sammen med venner og familie. Selv om vi mistet så fikk vi gledet oss over det den korte tiden det varte. Opplevde en enorm glede på våre vegne, og en stor støtte når vi mistet. Det var forståelse fra første sekund, maaaange som hadde opplevd det samme og vi opplevde de satt pris på at det kunne snakkes om. Jeg er en person som bærer følelsene utenpå og kan snakke om det meste, så for oss var det greit.( samboer er lik meg)
 
Vi fortalte det i uke 10 ca sist tror jeg. Da trodde første barnet at jeg var så syk at jeg skulle dø. Så da kjentes det rett å forklare hva som egentlig foregikk. Er 3.5 år mellom dem. Denne gangen fortalte vi det allerede ved 7 uker siden vi måtte fortelle det til noen i familien siden jeg er dårlig, men ville at de skulle få vite det først. De er 5 og 2. Eldste syns det er kjempestas, å forteller en ny person i Bhg det hver dag (:
 
Femme Fatale skrev:
De er 8 og 12 år. De delte det til de som de ønsket å snakke med nyheten om, men det gjorde også vi. Reklamerte ikke på sosiale medier,men vi valgte å glede oss sammen med venner og familie. Selv om vi mistet så fikk vi gledet oss over det den korte tiden det varte. Opplevde en enorm glede på våre vegne, og en stor støtte når vi mistet. Det var forståelse fra første sekund, maaaange som hadde opplevd det samme og vi opplevde de satt pris på at det kunne snakkes om. Jeg er en person som bærer følelsene utenpå og kan snakke om det meste, så for oss var det greit.( samboer er lik meg)
Klikk for å utvide …
Jeg er egentlig også en slik person, derfor jeg kanskje ønsker å gå litt «mot strømmen». Så har jeg ventet så lenge på barn nr 2 at når det endelig skjer vil jeg jo bare rope det ut, samtidig som det er litt skummelt det også, da blir det så virkelig.
 
Siste spire skrev:
Vi fortalte det i uke 10 ca sist tror jeg. Da trodde første barnet at jeg var så syk at jeg skulle dø. Så da kjentes det rett å forklare hva som egentlig foregikk. Er 3.5 år mellom dem. Denne gangen fortalte vi det allerede ved 7 uker siden vi måtte fortelle det til noen i familien siden jeg er dårlig, men ville at de skulle få vite det først. De er 5 og 2. Eldste syns det er kjempestas, å forteller en ny person i Bhg det hver dag :)
Klikk for å utvide …
Herlig at de synes det er så stas!:) Skjønner godt at du valgte å si det tidlig da.
«Problemet» her er at jeg jobber i samme bhg som ungen går i, og noen der vet det, men klarer ikke helt finne ut av om jeg vil at aaaaalle skal vite det nå. Men det henger nok litt sammen med redselen for å miste, selv om jeg ser på den prosenten som ble lagt ut på en tråd her at jeg nå er oppe i 95% sjanse, og uten noen SA/MA fra før.

Samtidig skal vi fortelle besteforeldrene det til helga, de bor ikke her men vi skal se de i helga, og ville egentlig at hun skulle få vite det først. Enda er jeg i fin form utenom litt ekstra vondter i rygg/bekken, så kan liksom ikke «skylde» på det :)
 
Håpefull94 skrev:
Når fortalte dere det sist?
Klikk for å utvide …

rundt uke 8. var ekstremt dårlig og magen blei oppblåst og stor. Det er den absolutt denne gangen også og minsten spurte en dag: e du gravid eller? Så sier jeg: syns du jeg er blitt tjukk eller? Så lo han og sa neida, jeg bare tuller :hilarious: så de har kanskje misstanke, men prøver å skjule det noen uker til :)
 
Skal til avdeling for fostermedisin når jeg er 12 uker, så blir ikke før jeg har vært der og fått svar derfra.

Vet ikke om det blir med det første da heller, jeg har mistet mange ganger før, også i 2. Trimester. Så er jeg litt i tvil om jeg vil at hele verden skal få vite det så tidlig. Kan ikke regne med at ungene holder tett;)
 
Frkd skrev:
Skal til avdeling for fostermedisin når jeg er 12 uker, så blir ikke før jeg har vært der og fått svar derfra.

Vet ikke om det blir med det første da heller, jeg har mistet mange ganger før, også i 2. Trimester. Så er jeg litt i tvil om jeg vil at hele verden skal få vite det så tidlig. Kan ikke regne med at ungene holder tett;)
Klikk for å utvide …
Nei er akkurat det, de vil vel gjerne fortelle det til mange med en gang :D
 
Nei. Han blir 5 nå i sommer - så vet han det så vet hele bygda det. Vil vente til OUL 27.juli :)
 
Vi mista i uke 9 i vinter. Hadde ikke sagt noe til barna, men bestemte oss for å fortelle dem hvorfor vi var så leie oss. Det var en utrolig lettelse å kunne forklare dem hvorfor jeg måtte på sykehuset, hvorfor jeg var lei meg og hvorfor jeg ikke skulle på jobb de neste dagene. Barna tok det veldig fint. De er 3 og 7. Er selv 7+4 nå, og tror allikevel at jeg venter litt med å fortelle det. Kanskje mest fordi ventetiden blir så lang. Skal ha ultralyd igjen 10+4. Vurderer å fortelle det til dem da
 
Forteller nok til barna denne uka 9 + 2, etter ultralyd:happy: Ser alt bra ut da, så slipper vi nok katta ut av sekken for venner og familie også. Kommer ikke til å annonsere i sosiale medier, men tar det når det faller seg naturlig :happy: Alle som har vært med meg i mer enn 30 minutter de siste ukene, bortsett fra barna, har allerede fått vite det. Umulig å skjule når jeg ikke gjør annet enn å henge over doskåla :hungover::hilarious:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp