Muligens ny stilling, men...

Delia

Delia

Saman er ein mindre aleine
Desemberskatter 2016
Litt utenfor det vanlige temaet, men kanskje dere kan hjelpe med noen tanker. Får muligens en mulighet til å tiltre i en lederstilling. Dette er et svangerskapsvikariat så er jo for en kortere periode.

Dilemmaet er at denne stillingen starter første halvdel av 2015, samtidig som vi har fått time til første samtale ved sykehuset. Om det går fort og vi blir gravide kjapt så kan jeg jo risikere å ikke klare å gå dette vikariatet fullt ut, og jobben har da enda et "problem". Samtidig er dette en stor mulighet for meg. Jeg tror ikke jobben vil si jeg ikke får den om jeg forteller dem hva som skjer, men samtidig er det ikke noe jeg vet så kjedelig å risikere alt og i verste tilfelle ikke sitte igjen med verken jobb eller graviditet! :-(

Samtidig er det slik at om jeg ikke forteller, vil det ødelegge for muligens andre slike stillinger i fremtiden?

Så dilemmaet er hva skal jeg gjøre? Vet jeg ikke er pliktig, men samtidig så føler jeg en forpliktelse ovenfor jobben slik at de kan planlegge (utenom at det ikke er noe å planlegge enda, men forhåpentligvis så blir det slik!) :-)
 
Jeg hadde tatt jobben :)
 
Forstår deg så godt! Har alltid sagt hva jeg holder på med uten å angre, men som mannen min sa: "tror du alle som prøver på vanlig måte, forteller det?" det forventes nok ikke, men føler du for det, kan det jo telle positivt og. Selv om vi får håpe det, er det jo ikke sikkert du blir gravid før langt uti vikariatet og i de fleste svangerskap kan man jobbe ☺️ lykke til!!
 
Jobben vil jeg nok ta uansett, spørsmålet er om jeg i et eventuelt intervju skal fortelle om dette eller ikke.. Normalt sett hadde jeg nok ikke gjort det, men dette er et vikariat som kan åpne noen dører for meg og da vil jeg heller ikke at de skal føle at jeg lurere dem. Samtidig vil jeg heller ikke miste sjansen hvis det nå skulle vise seg at de ikke vil satse på meg med risiko for at jeg ikke kan stå ut hele vikariatet grunnet at jeg selv da går ut i svangerskapspermisjon.

Vet jeg ikke trenger å fortelle, og at de ikke har lov å spørre, bare redd for at de føler jeg lurere dem. Samtidig er det at vi er prøvere ikke noe jeg vil at alle skal vite, og heller ikke at vi trenger hjelp. Er bare så annerledes når man får dato for startsamtale... blir litt mer håndfast på en måte. Jeg heller mest mot ikke si noe, men vil som sagt ikke at de skal føle seg lurt. Og skulle vi bli gravide blir det ikke så veldig gøy å fortelle dem det kort tid etter jeg startet vikariatet helle... Æsj, hvorfor skal man føle det som en byrde...

Vil jo ha både baby og karriere ;-)
 
Jeg ville tatt jobben og ikke sagt noe!!! Vi har vært prøvere i 3 1/2 år nå, med prøverør i 2 år... Har fortsatt ikke lykkes! Man vet ikke om man i hele tatt lykkes, og da skal du ikke sette sånne begrensninger for deg selv... Hva om du er åpen om det, ikke får jobben og sitter der fortsatt barnløs om 3 år? Nei! Tenk på deg selv!!
 
Ja OleBrum,det er vel det som er verst tenkelige scenario :-( Godt å se hva dere tenker, så føler jeg meg ikke så kynisk ;-) Da er det bare å krysse fingrene og håpe jeg får jobben :p hehe... takker for svar alle sammen :)

Så krysse jeg fingrene for positive tester for dere snart OleBrum <3
 
Tror det er veldig typisk oss jenter.. Vi vil ikke skuffe noen og helst ta på oss skylda for alt mulig og. ;-) Folk blir gravide hele tida og de forstår nok allerede at det er en mulighet at du blir det, men det har de ikke lov til å ta hensyn til. Så lenge du er den beste kandidaten, får du jobben og får ta resten som det kommer ;-)
 
Ta jobben! Jeg har vært i litt tilsvarende situasjon... Tenker litt at om du skulle være så heldig at du blir gravid fort, er jo det bare fint :) Om du absolutt føler at du må forklare situasjonen, tror jeg nok de aller fleste vil ha forståelse for at man velger å ta en sånn jobb, selv om man prøver å bli gravid, særlig når man har prøvd over lengre tid.... Dumt å la sjanser gå fra seg :)
 
Ha ha ha.... ja når man plutselig snakker om å ha sex for å få barn så ble det plutselig mer privat!? :-P hehe.. neida, men likte fremstillingen ;-) Jobben vil jeg jo veldig gjerne ha ;-)

Ja det er noe med å ta på seg ansvaret for alt mulig rart, av og til tror jeg det er lettere å være mann ;-)

Takk for pep-talken :-D
 
Ville tatt jobben. Om dere har første samtale på nyåret, så vet dere ingenting om hvor fort dere kommer i gang med ting. Etter første samtale kan det ta både 4 og 5 måneder før dere kommer ordentlig i gang, litt etter hva sykehuset finner ut er veien for dere og hva dere har prøvd før osv. Så ta jobben og ikke tenk mer på det. Du skal jo også gå 10 måneder gravid når du først blir gravid og er du heldig så går du ikke ut i permisjon før 3 måneder før.
 
Back
Topp