Morsmelkerstatning – en lettvint (nød)løsning?

I

Ikke i bruk

Forumet er livet
Ikke alle får til å amme. Noen ganger kan forhold i familien gjøre at amming blir mindre viktig. Men mange mødre opplever også at ammeslutt virker som en ganske enkel løsning – på de fleste problemer.

Er det for lett å bare slutte å amme?

Les vår artikkel her
 
Jeg måtte slutte å amme pga medisiner. Men det var ikke en lett løsning.
Og det er mye enklere å slenge ut puppen for et måltid enn å måtte varme vann, pakke ned, huske mme, flaske, og så varme det opp når ungen er sulten.

Det er kjempeflott at det fokuseres på amming og at det fremmes, men jeg blir direkte sur over at det hele tiden skal så mye negativ fokus på mme. Det er jo faktisk en måte å få barnet til å overleve på, og de vokser seg store og sterke og fornøyde de også.
 
For min del var det ''lett'' i den forstand at jeg ikke hadde nok mat til å mette bebisen min.. Så jeg supplerte med MME, og deretter gikk helt over til MME.... Tror presset i NOrge i dag faktisk er for høyt når det kommer til ammingen, slik at flere kanskje gir opp fortere enn nødvendig, fordi alt mindre enn ''kjempemasse næringsrik'' melk er ''for lite''.. Dårlig forklart. men regner med dere skjønner... Det blir et altfor høyt psykisk og kroppslig press, slik at det igjen kan påvirke både mengde og kvalitet..
 
Kakedeig skrev:
Jeg måtte slutte å amme pga medisiner. Men det var ikke en lett løsning.
Og det er mye enklere å slenge ut puppen for et måltid enn å måtte varme vann, pakke ned, huske mme, flaske, og så varme det opp når ungen er sulten.

Det er kjempeflott at det fokuseres på amming og at det fremmes, men jeg blir direkte sur over at det hele tiden skal så mye negativ fokus på mme. Det er jo faktisk en måte å få barnet til å overleve på, og de vokser seg store og sterke og fornøyde de også.
Klikk for å utvide …

Fullstendig enig.
Er også lei av "så blir ikke barnet så ofte syk" bullshit.
Frøkna har vært syk en gang.
 
  • Liker
Reactions: EJ
Junibarn84 skrev:
Fullstendig enig.
Er også lei av "så blir ikke barnet så ofte syk" bullshit.
Frøkna har vært syk en gang.
Klikk for å utvide …
Det er sååå mye annet som påvirker om barnet blir sykt eller ikke... Ja, kanskje morsmelk har LITT å si.. Men arv har enda mer å si, og miljø, og hva den blir ''utsatt for'' av bakterier, hvor flink man er til å ta forhåndsregler på det osv osv... Ja, barnet vårt var mye dårlig, men det hadde ingenting med min ''manglende'' morsmelk å gjøre...
 
Junibarn84 skrev:
Fullstendig enig.
Er også lei av "så blir ikke barnet så ofte syk" bullshit.
Frøkna har vært syk en gang.
Klikk for å utvide …
Ja det stemmer jo hvertfall ikke. Jeg ble ammet og har hatt astma og vært mye syk. Bare tull!
 
Junibarn84 skrev:
Fullstendig enig.
Er også lei av "så blir ikke barnet så ofte syk" bullshit.
Frøkna har vært syk en gang.
Klikk for å utvide …
Akkurat der er jeg enig. ;-)
Storebror ble ammet i 7 mnd før jeg måtte slutte pga en operasjon jeg måtte ha.
Han er knapt syk.

Frøkna som ble ammet i nesten to år har astma, allergi og eksem, og er masse syk :-P

Men når det skal sies er jeg kanskje en av ammeforkjemperene. Jeg tror, og har opplevd (blant annet her inne) at mange slutter kanskje for tidlig. Mange kunne prøvd litt til. Mange slutter før melka knapt får tid til å komme igang. Fordi det krever for mye.
Mitt inntrykk (ikke sikkert det stemmer, og absolutt ikke på alle), er at i dagens samfunn så skal alt i livet opprettholdes selv om man får barn. Man skal ha det samme livet som før med selvrealisering, sosialt samvær, hurtig tempo osv.
Mange "glemmer" at livet BLIR annerledes når man får barn. Mange glemmer at baby krever noe annet av oss. Kanskje man ikke kan sette seg selv først i en periode. Det får komme senere når barnet er eldre.
Jeg har hørt mange si at "nei nå orker jeg ikke amme mer fordi jeg trenger en fest/en øl". Kan man ikke la det være for en periode?

Før fikk mange av oss mme fordi før var det ikke normalt at babyen selv fikk bestemme ammeinterval. Da ble de lagt til hver 3-4 time, og det var for lite til at brystet fikk nok stimuli til å produsere melk. Jo oftere babyen ammer jo mer produseres. Derfor er er mange av oss flasket opp på mme.

Jeg slet i 7 mnd jeg med yngste, vi kavet mye og var på nippet til å slutte flere ganger. (med hs på lag, men jeg ville ikke gi opp heller. Huska med gru på alt flaskestyret jeg synes det var med eldste da jeg måtte over på mme. Så jeg vet at mme er like fullverdig som mm) Men så fikk frøkna påvist astma og fikk medisiner, og vi ammet da til nesten to år. Ikke at jeg mener jeg er noe flinkere enn alle andre siden jeg fikk det til, men hvis man vil hardt nok så får man til hvis det ikke er sykdom, medisin man må ta, man ikke har melk etter å ha prøvd en stund osv. For mange har nok melk hvis man gjør en innsats for å få det. Og da hjelper det ikke å fylle på med mme ;-)

Men jeg dømmer ingen, og sier veldig sjelden noe ;-) Jeg bare vet at JEG er glad jeg slipper å bruke flasker ;-)
 
Klatremus Lillemann skrev:
Akkurat der er jeg enig. ;-)
Storebror ble ammet i 7 mnd før jeg måtte slutte pga en operasjon jeg måtte ha.
Han er knapt syk.

Frøkna som ble ammet i nesten to år har astma, allergi og eksem, og er masse syk :p

Men når det skal sies er jeg kanskje en av ammeforkjemperene. Jeg tror, og har opplevd (blant annet her inne) at mange slutter kanskje for tidlig. Mange kunne prøvd litt til. Mange slutter før melka knapt får tid til å komme igang. Fordi det krever for mye.
Mitt inntrykk (ikke sikkert det stemmer, og absolutt ikke på alle), er at i dagens samfunn så skal alt i livet opprettholdes selv om man får barn. Man skal ha det samme livet som før med selvrealisering, sosialt samvær, hurtig tempo osv.
Mange "glemmer" at livet BLIR annerledes når man får barn. Mange glemmer at baby krever noe annet av oss. Kanskje man ikke kan sette seg selv først i en periode. Det får komme senere når barnet er eldre.
Jeg har hørt mange si at "nei nå orker jeg ikke amme mer fordi jeg trenger en fest/en øl". Kan man ikke la det være for en periode?

Før fikk mange av oss mme fordi før var det ikke normalt at babyen selv fikk bestemme ammeinterval. Da ble de lagt til hver 3-4 time, og det var for lite til at brystet fikk nok stimuli til å produsere melk. Jo oftere babyen ammer jo mer produseres. Derfor er er mange av oss flasket opp på mme.

Jeg slet i 7 mnd jeg med yngste, vi kavet mye og var på nippet til å slutte flere ganger. (med hs på lag, men jeg ville ikke gi opp heller. Huska med gru på alt flaskestyret jeg synes det var med eldste da jeg måtte over på mme. Så jeg vet at mme er like fullverdig som mm) Men så fikk frøkna påvist astma og fikk medisiner, og vi ammet da til nesten to år. Ikke at jeg mener jeg er noe flinkere enn alle andre siden jeg fikk det til, men hvis man vil hardt nok så får man til hvis det ikke er sykdom, medisin man må ta, man ikke har melk etter å ha prøvd en stund osv. For mange har nok melk hvis man gjør en innsats for å få det. Og da hjelper det ikke å fylle på med mme ;-)

Men jeg dømmer ingen, og sier veldig sjelden noe ;-) Jeg bare vet at JEG er glad jeg slipper å bruke flasker ;-)
Klikk for å utvide …
Er delvis enig med deg, med det at det er mange som gir opp for tidlig, rett og slett fordi det er ''lettere'', og de ikke gidder å prøve ordentlig... Samtidig er det mange som føler de MÅ fortsette, selv om de tydelig ikke har nok.. Vanskelig sak... :-/
 
Synes det skal være opp til hver enkelt familie å finne ut av hva de vil/ønsker. Så synd at mange opplever press. Det er helt j***** å føle man ikke får til ammingen. Jeg slet i 2 mnd med åpne kjøttsår, betennelser og sopp. Var på nippen til å gå inn i en form for depresjon. Allikevel fikk jeg bare "nei!" så synd å begynne med mme på helsestasjonen ect. Synes hs bør bli flinkere til å se an hver enkelt situasjon. Jeg turte jo da ikke bruke mme fordi jeg følte meg som en dårlig mor om jeg ikke fikk det til. Jeg ammer pjokken på 14 mnd ennå, mye. Og er jo KjEMPE glad for det. Mest av alt fordi det var førtdt etter 6-7 mnd det ble koselig. Og nå er det helt fantastisk. Men jeg tror ikke jeg kommer til å pine meg selv igjennom 2 mnd md neste. Rett og slett fordi det gikk utover den første tiden. Det var absolutt ikke kos. Kun smerter og gråt. Jeg forstår de som slutter. Synes de som ønsker å få til ammingen bør få bedre støtte og mer hjelp, og de som ikke ønsker å fortsette bør få forståelse for det.
 
Balansegang som er vanskelig. Bra med amming og det må frontes, men er for mye ammepress! Også lite veiledning rundt mme (hvis man må bruke mme, så bør man jo gi veiledning selv om man helst skulle sett at folk ammer). Måtte gi mme etter amming allerede på sykehus (i samråd med lege og jm), men måtte slutte av medisinsk årsak etter 2 uker og gå over på mme. Ikke noen lett avgjørelse, men hadde ikke noe valg...
 
Parmadilien skrev:
Er delvis enig med deg, med det at det er mange som gir opp for tidlig, rett og slett fordi det er ''lettere'', og de ikke gidder å prøve ordentlig... Samtidig er det mange som føler de MÅ fortsette, selv om de tydelig ikke har nok.. Vanskelig sak... :-/
Klikk for å utvide …

Ganske enig her.

Men jeg er fortsatt glad det er mye fokus på amming. Bare synes ikke man skal føle seg mislykket hvis det ikke går som man planla. Det blir da folk av flaskebabyer også :p
 
Med dagens fokus på amming så tror jeg det er veldig få som slutter/ikke begynner "bare fordi de ikke gidder å amme."
 
winterberry skrev:
Ganske enig her.

Men jeg er fortsatt glad det er mye fokus på amming. Bare synes ikke man skal føle seg mislykket hvis det ikke går som man planla. Det blir da folk av flaskebabyer også :p
Klikk for å utvide …
Ja, det er noe med det.. Det er flott man er opplyst, og at man vil lære riktige teknikker, gleden ved det +++ Menn når det nærmest er ''heksejakt'' i enkelte miljører på de som ikke ammer fullt, da går det for langt...
 
Skulle veldig gjerne ha ammet, men fikk ikke melk i det hele tatt. Jævla lei av sterilisering av flasker og alt dillet man må huske om man skal ut av huset i en times tid. Å bare slenge ut puppen er drømmen, men...
 
Parmadilien skrev:
Ja, det er noe med det.. Det er flott man er opplyst, og at man vil lære riktige teknikker, gleden ved det +++ Menn når det nærmest er ''heksejakt'' i enkelte miljører på de som ikke ammer fullt, da går det for langt...
Klikk for å utvide …

Jeg har tenkt litt på det at jeg fortsatt er lei meg for at delammingen gikk rett vest etter 9.5 mnd (han ville ikke ha mer). Det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Men hvorfor føltes det som om det ikke var godt nok? Det var jo mer enn godt nok, for han stoppet selv.
Så er noe med det at andre legger lista for en og at man nærmest skal ofre begge puppene og psyken og gråte blod før man har "lov" å gi seg :p haha! :p
 
winterberry skrev:
Jeg har tenkt litt på det at jeg fortsatt er lei meg for at delammingen gikk rett vest etter 9.5 mnd (han ville ikke ha mer). Det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Men hvorfor føltes det som om det ikke var godt nok? Det var jo mer enn godt nok, for han stoppet selv.
Så er noe med det at andre legger lista for en og at man nærmest skal ofre begge puppene og psyken og gråte blod før man har "lov" å gi seg :p haha! :p
Klikk for å utvide …
Ja, det er litt sånn.. For meg gikk det utover psyken før jeg gav meg, så skulle egentlig ønske jeg gav meg litt tidligere... :-P
 
Amming er vanskelig, mer hjelp vil også oppleves som mer press, kjekt for de som får det til, men er jo også fordeler med flaske da:)
 
Jeg tror nok det er noen som gir opp for lett, men det tenker jeg kan ha litt å gjøre med mangel på kunnskap. Flere jeg kjenner har begynt med MME på dag 2, uten at sykehuspersonell har ment det er riktig, fordi babyen virker så sulten stakkar. Magesekken til en nyfødt baby er bittebitteliten, og de SKAL være "sultne", det er nettopp dette behovet som er ment å skulle få i gang melkeproduksjonen. Tross alt ammepresset og all informasjonen er det faktisk ikke alle som har realistiske forventninger til de første dagene med en nyfødt.

Ellers tror jeg nok de fleste synes det er leit å ikke kunne amme, og kjipt å styre med flaskene, men noen ganger går det bare ikke og noen ganger er det kanskje ikke verdt det hvis ammetrøbbel går utover mors psykiske helse og skaper negative følelser overfor barnet. Og så er det noen få som slutter å amme av egoistiske grunner. Synd for dem, synd for barnet, men lite å gjøre med det tenker jeg.

Jeg tror i alle fall ikke at mer press er den riktige løsningen, men at noen trenger å bli møtt med mer støtte, omsorg og forståelse enn det de blir. Jeg ble stort sett avfeid med at "ja, det er litt ubehagelig i starten" og det var overhodet ikke beskrivende for hvordan jeg følte det :-P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp