helt enig, Trudde jeg viste hvordan jeg ville reagere,var også redd for min korte tålmodighet. men jeg forandret meg helt. Plutselig kjente jeg virkelig de følelsene jeg hadde kommet borti da mitt første føll ble født, men denne gangen druknet jeg i dem.
Jeg sier at tålmodigheten min ble født på samme tidspunkt som lille L kom til verden! Aldri har jeg kjempet så hardt å få til noe som lett kunne løses med en flakse og pulver!
Men jeg lar meg ikke rive vekk fra instinktene mine av hvem som helst. Jeg har en venninne som jeg sluker rådene rått, men jeg har en annen jeg bare vet bedre en henne...
Pappa kan jeg høre på, da han har oppdratt både meg og min bror, men han er litt av det slaget som man kan kalle hard kjærlighet i noen tilfeller;P