Morsfølelsen

U

Utålmodig84

Blir kjent med forumet
jeg sitter å spekulerer om hvordan mødre opplever den? Kom den med engang, eller var det noe som kom etter hvert?
 
Her kom den umiddelbart, og er så mye sterkere enn jeg trodde!! Jeg opplever den som veldig voldsom, og den er helt sikkert god å ha :p

Meeen det var kjipt da jeg måtte være bort fra lillemor i 2 timer pga brystbetennelse og legebesøk.
 
Med første tok det tid, med andre kom den med en gang :-) begge deler er normalt, så jeg håper at de som ikke får den med en gang ikke føler seg som dårlige mødre ♡

Jeg opplever morsfølelsen som kjærlighet og trang til å ta vare på mine ♡
 
Med første tok det litt tid å bli kjent med den følelsen, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle føle. Men etterhvert kjente jeg på en veldig omsorg og behov for å ta vare på og beskytte lille gutten min. Med nr 2 og 3 har det bare blitt sterkere og større:) ❤️
 
Den kom som lyn fra klar himmel denne gangen. Med en gang hun lå på brystet var hun liksom min.

Forrige gang hadde jeg en veldig tøff fødsel og jeg merket jeg brukte litt tid på å finne den da. Jeg var så utslitt. Den kom ilp av den første natten, men ikke umiddelbart som denne gangen:-) Tror begge deler er like normalt egentlig og man kan ha i bakhodet at det noen ganger tar litt tid, uten at det er noe galt i det❤️
 
Den kom fort denne gangen, sist tok det 2/3mnd desverre. Sleit med å skjønne at hun var min.
 
Tok lang tid med førstemann.
Med andre kom den vel med det samme.
Denne gang var den liksom der. Men den blir sterkere etterhvert med alle
 
Med første tok det lang tid, litt bedre denne ganga.
 
Kom og forsvant litt denne gangen. Men blitt bedre nå etter å ha fått fokusert litt på han de siste dagene. Veldig hektisk hjemme med mye sykdom og to små, så har bare ammet og lagt han fra meg som regel. Ikke å anbefale :/
 
Fikk morsfølelsen med en gang.. Men det var først etter rundt en ukes tid at det gikk opp for meg! Og da gråt jeg av og på hele dagen fordi jeg både var så glad for at hun var min, endelig her - og fordi jeg var så sliten og følte meg slem som ville legge henne fra meg en liten stund.. Mye mer tomme tårer nå enn som gravid :-)
 
Her var det kjærlighet ved første blikk, men veit absolutt att ikkje alle har det sånn... Men det vill komme, om det kommer kjapt eller litt meir sigende :)
 
Egentlig så føler jeg ikke så mye enda, skjønner at han er min og sånt, og er jo veldig glad i han og elsker å kose med han, og sånt, men føler alle sier sånn at "å det kommer til å være det vakreste barnet du har sett" er det veldig feil av meg å ikke tenke det når jeg så han? Mannen var helt i ekstase, og er enda forsovet, gråt og gråt. Jeg fikk han opp på brystet og tenkte ikke stort annet enn at han luktet fryktelig vondt, haha
 
Kom med en gang!
 
Med første tok det vel Noen timer. Visste jo ikke hvordan jeg skulle holde ham engang, men når jeg fikk litt tid alene med han, så kom den etterhvert:)
 
Med første så tok det veldig lang tid. Men da var jeg 19 år og alenemor ! Var nesten litt sur på mitt eget barn fordi hun hadde tatt fra meg friheten for var langt i fra klar den gangen til å bli mor. Alle sa det skulle være så koselig å få en baby men det var det ikke.

Denne gangen her er det en veldig overveldende følelse og syntes det er så rart å være lykkelig med en baby! Gråter av og på hele dagen fordi jeg syns hun er så fin ;)
 
Morsfølelsen tok lang tid med første og enda lengre (tror jeg) med andre. Denne gangen er jeg skikkelig forelsket og klarer nesten ikke å ta øya fra ho!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp