Hei, hvordan har dere andre med morkaka foran det om dagen?
Jeg har vært inne på føden tre ganger allerede fordi jeg har kjent lite liv (med noen ukers mellomrom, er nå uke 31+2 og er en uke siden jeg var der sist), og hver gang blitt beroliget med at jeg ikke kjenner pga morkakas plassering og babyens posisjon, men likevel blitt oppfordret til å komme tilbake om jeg fortsetter å føle jeg kjenner lite. Synes det er SÅ vanskelig å vurdere.
Nå har det vart i flere dager at jeg kun kjenner sånne svake dype dunk midt foran på magen (som om de kommer fra et sted langt, langt borte) og jeg savner tydelige og kraftige spark i siden. Usikker på om jeg skal stole på at de fjerne bevegelsene er nok, eller om jeg skal ringe inn enda en gang? Føler meg jo mildt sagt hysterisk da, og synes det er veldig slitsomt og trist å ta turen dit alene.. Kjenner meg ganske trygg på at de fjerne sparkene er det jeg «skal» kjenne, men blir likevel så urolig - og obsesser veldig på å ligge og kjenne etter spark om dagen (må jo være helt i ro og fokusert for å kjenne noe som helst - er jeg aktiv kjenner jeg null. Og det gjør meg også redd. Holder rett og slett på å bli litt sprø av dette, og kan jo ikke isolere meg liggende på sida for å «kjenne etter» resten av svangerskapet). Andre som har tanker/erfaringer?
Sist jeg var inne fikk jeg vite at hun lå med rompa ned og sparker mot morkaka på en måte som gjør jeg kan ha vansker med å kjenne, virker som hun har posisjonert seg på den måten litt mer permanent nå, tidligere endra sparkinga seg fra dag til dag og kunne kjenne MYE dagen etter lite. Ekkelt at det har vært bare svakt og fjernt så lenge..
Jeg har vært inne på føden tre ganger allerede fordi jeg har kjent lite liv (med noen ukers mellomrom, er nå uke 31+2 og er en uke siden jeg var der sist), og hver gang blitt beroliget med at jeg ikke kjenner pga morkakas plassering og babyens posisjon, men likevel blitt oppfordret til å komme tilbake om jeg fortsetter å føle jeg kjenner lite. Synes det er SÅ vanskelig å vurdere.
Nå har det vart i flere dager at jeg kun kjenner sånne svake dype dunk midt foran på magen (som om de kommer fra et sted langt, langt borte) og jeg savner tydelige og kraftige spark i siden. Usikker på om jeg skal stole på at de fjerne bevegelsene er nok, eller om jeg skal ringe inn enda en gang? Føler meg jo mildt sagt hysterisk da, og synes det er veldig slitsomt og trist å ta turen dit alene.. Kjenner meg ganske trygg på at de fjerne sparkene er det jeg «skal» kjenne, men blir likevel så urolig - og obsesser veldig på å ligge og kjenne etter spark om dagen (må jo være helt i ro og fokusert for å kjenne noe som helst - er jeg aktiv kjenner jeg null. Og det gjør meg også redd. Holder rett og slett på å bli litt sprø av dette, og kan jo ikke isolere meg liggende på sida for å «kjenne etter» resten av svangerskapet). Andre som har tanker/erfaringer?
Sist jeg var inne fikk jeg vite at hun lå med rompa ned og sparker mot morkaka på en måte som gjør jeg kan ha vansker med å kjenne, virker som hun har posisjonert seg på den måten litt mer permanent nå, tidligere endra sparkinga seg fra dag til dag og kunne kjenne MYE dagen etter lite. Ekkelt at det har vært bare svakt og fjernt så lenge..
Last edited: