Ok, først av alt må jeg få si "ja, jeg var og er idiot".. Så ikke gidd å dømme meg for hva jeg har gjort, hjelp meg heller å gjøre det riktige videre.. [8D]
Here we go:
En lørdag tidlig i høst satt jeg med en bekjent på msn, han satt i lastebilen langt hjemmefra og kom seg ikke hjem til helg. Mens vi prata så la han til kjæresten sin til samtalen, slik at det ble en konferansesamtale av det. Vi satt og prata om løst og fast, mest løst. Denne jenta skulle ut på byen med jentene den kvelden, og jeg ga henne i oppgave å "gi meg bort" til ei venninne, og hun lovde å utføre oppdraget. Problemet oppsto når vi snakka litt på telefonen senere om kvelden, da bestemte ho seg for at ho skulle ha meg for seg sjøl, så jeg fikk ingen av venninnene hennes...
Det hele var bare lek og flørt den første kvelden og natta, men vi prata omtrent ustanselig på telefon allerede da, og jeg kjente det "var noe" med henne. For å gjøre denne delen av historien kort, så har vi vært "naugty girl and boy". Men, jeg for min del er singel, og joda jeg har dårlig samvittighet ovenfor typen hennes, men den forsvant like etter at han fant ut at vi "hadde noe".. For han viste hverken sinne eller frustrasjon over det hele, han kjefta på henne og ba henne om å kutte kontakten med meg, noe jeg selv prøvde på allerede første uken da jeg skjønte at dette kom til å skjære ut og ende med fyfy-aktivitet. Men dette klarte vi ikke..
Det klarte vi heller ikke denne gangen, for kjemien og slikt stemte bare for godt, savnet fra min side var vertfall umenneskelig og enormt!
Enkelte dager kunne vi prate 10 timer i telefon uten å gå tom for ting å snakke om, og vi lo og gråt sammen, en herlig kjemi som rett og slett ikke kan beskrives.
Under disse samtalene kom det frem mye, og jeg har ikke tenkt å gå i detalj på hverken det ene eller andre feltet, men i det store og hele ble det konkludert med at hun ikke følte for å få noen unge med han hun nå var i et forhold med, pga det ikke ville bli ett bra hjem å vokse opp i slik hun følte det. De hadde for store problemer, og ville ikke få unge av den egoistiske grunnen at hun skulle tro at det retta opp alle "feilene" som hun levde med.
Hun hadde en del krangler med kjæresten sin, og det virka ikke som han hadde tenkt å forandre hverken jobbsituasjon eller noe for å være mer hjemme fremover, altså ville hun jo i praksis blitt alenemor, noe hun ikke ønsket..
Alt i alt så har hun lovd mange ganger at hun skal ut av forholdet hun er i, for som hun selv sa så hadde hun ikke fremtiden sin der med han. Ok, hun lovde så og si alltid i samme setning at fremtiden var sammen med meg, og at vi skulle ha barn sammen og slik. Men bare ha det i bakhodene deres, det er ikke _derfor_ jeg tar opp dette, jeg er ikke bitter på det, det er ikke derfor jeg stiller dette spørsmålet..
Men siste gang jeg og denne jenta hadde telefonkontakt var 7. Januar i år, det hun skrev i en av de siste sms'ene den kvelden var: "Jeg elsker deg.. Og lover å huske deg, skal aldri glemme deg, det lover jeg!"..
En annen ting som må tas med for å gjøre forståelsen for dette fullstendig, er at pga diverse medisinske grunner så kan ikke de to få unge sammen på vanlig vis ved å ha samleie. Det må prøverør til for at de skal kunne bli gravide.
Under to uker etter dette, så får jeg høre at de har bestemt seg for å igangsette prøverørsbefruktning..
"Det gikk fort" var min første tanke, og jeg sleit mildt sagt no jævlig med å innse at jeg hadde blitt "played" på verste måte.. At ho hadde lovd meg gull og grønne skoger, uten å mene noe med det. For OM hun hadde ment noe med det, så ville det vel gjerne tatt mer enn 10-12 dager å ordne opp i forholdet for å bestemme at de skal prøve på å få unge sammen? Eller er jeg forskrudd som tror at ting bør testes ut og sjekkes om det er stabilitet i det de nå evt. må ha skværa opp i?
Mine spørsmål blir som følger, med litt tenking innimellom..
Hun kan jo tydeligvis ikke ha vært ærlig ovenfor kjæresten sin og fortalt hva hun har drevet med i høst og vinter, dette antar jeg med stor sikkerhet pga hun tok kontakt med meg på msn et par dager etter denne prøverørskunngjøringen, og sa at ho ikke hata meg nå, men OM jeg noen gang gikk ut med bilder eller whatever fra den tiden vi rotet, så kom hun til å hate meg.. "ok?".. Jeg hadde for det første aldri tenkt å gjøre noe slikt uansett, for slikt er bare ikke meg, og jeg liker ikke å ha uvenner rundt omkring pga teite ting jeg selv kunne unngått med å bare gitt faen..
Jah, så til spørsmålet.. Siden hun ikke har fortalt alt til sin kjære, burde jeg gjøre det..? Bør ikke han få vite hva som har foregått denne tiden, og SÅ få gjøre seg opp en mening om han vil gi denne jenta det hun ser på som løsningen på alle sine problemer, altså en unge..?
jeg tviler ikke på at hun blir en god mor, det er jeg overbevist om at hun blir! Men, kanskje typen hennes burde vite at kjæresten hans lagde en julekalender til meg, og bak luke 24 var det en lyseblå baby-body med påskriften "I have the worlds best dady!" på, med et kort som levner ingen tvil som helst om at denne hadde hun tenkt vi skulle ta vare på til "vi" fikk vår førstefødte..
Ok, det siste her trengte han jo ikke vite. Men bør han ikke få en sjans til å skjønne hvilken situasjon han er i, og at det finnes en mulighet for at han blir "brukt" til å gi henne en unge?
Ok, det er stygt sagt det siste der, men med tanke på at OM hun bryter ut av forholdet med sambo nå, så må hun før hun får sjanse til prøverør med en annen "dokumentere" at hun har vært i forhold med en evt. ny "bidragsyter" i ca to år i strekk, og vise at dette er et stabilt og godt forhold å føde en unge i..(dette vet jeg ikke om stemmer, det er noe hun fortalte meg..).
PS: Om du ikke gadd lese hele, så bare ha fått med deg at jeg gjør ikke dette for å få tilbake jenta, hun har seilt sin sjø og jeg er vrakgods i hennes kjølvann..
Here we go:
En lørdag tidlig i høst satt jeg med en bekjent på msn, han satt i lastebilen langt hjemmefra og kom seg ikke hjem til helg. Mens vi prata så la han til kjæresten sin til samtalen, slik at det ble en konferansesamtale av det. Vi satt og prata om løst og fast, mest løst. Denne jenta skulle ut på byen med jentene den kvelden, og jeg ga henne i oppgave å "gi meg bort" til ei venninne, og hun lovde å utføre oppdraget. Problemet oppsto når vi snakka litt på telefonen senere om kvelden, da bestemte ho seg for at ho skulle ha meg for seg sjøl, så jeg fikk ingen av venninnene hennes...
Det hele var bare lek og flørt den første kvelden og natta, men vi prata omtrent ustanselig på telefon allerede da, og jeg kjente det "var noe" med henne. For å gjøre denne delen av historien kort, så har vi vært "naugty girl and boy". Men, jeg for min del er singel, og joda jeg har dårlig samvittighet ovenfor typen hennes, men den forsvant like etter at han fant ut at vi "hadde noe".. For han viste hverken sinne eller frustrasjon over det hele, han kjefta på henne og ba henne om å kutte kontakten med meg, noe jeg selv prøvde på allerede første uken da jeg skjønte at dette kom til å skjære ut og ende med fyfy-aktivitet. Men dette klarte vi ikke..
Det klarte vi heller ikke denne gangen, for kjemien og slikt stemte bare for godt, savnet fra min side var vertfall umenneskelig og enormt!
Enkelte dager kunne vi prate 10 timer i telefon uten å gå tom for ting å snakke om, og vi lo og gråt sammen, en herlig kjemi som rett og slett ikke kan beskrives.
Under disse samtalene kom det frem mye, og jeg har ikke tenkt å gå i detalj på hverken det ene eller andre feltet, men i det store og hele ble det konkludert med at hun ikke følte for å få noen unge med han hun nå var i et forhold med, pga det ikke ville bli ett bra hjem å vokse opp i slik hun følte det. De hadde for store problemer, og ville ikke få unge av den egoistiske grunnen at hun skulle tro at det retta opp alle "feilene" som hun levde med.
Hun hadde en del krangler med kjæresten sin, og det virka ikke som han hadde tenkt å forandre hverken jobbsituasjon eller noe for å være mer hjemme fremover, altså ville hun jo i praksis blitt alenemor, noe hun ikke ønsket..
Alt i alt så har hun lovd mange ganger at hun skal ut av forholdet hun er i, for som hun selv sa så hadde hun ikke fremtiden sin der med han. Ok, hun lovde så og si alltid i samme setning at fremtiden var sammen med meg, og at vi skulle ha barn sammen og slik. Men bare ha det i bakhodene deres, det er ikke _derfor_ jeg tar opp dette, jeg er ikke bitter på det, det er ikke derfor jeg stiller dette spørsmålet..
Men siste gang jeg og denne jenta hadde telefonkontakt var 7. Januar i år, det hun skrev i en av de siste sms'ene den kvelden var: "Jeg elsker deg.. Og lover å huske deg, skal aldri glemme deg, det lover jeg!"..
En annen ting som må tas med for å gjøre forståelsen for dette fullstendig, er at pga diverse medisinske grunner så kan ikke de to få unge sammen på vanlig vis ved å ha samleie. Det må prøverør til for at de skal kunne bli gravide.
Under to uker etter dette, så får jeg høre at de har bestemt seg for å igangsette prøverørsbefruktning..
"Det gikk fort" var min første tanke, og jeg sleit mildt sagt no jævlig med å innse at jeg hadde blitt "played" på verste måte.. At ho hadde lovd meg gull og grønne skoger, uten å mene noe med det. For OM hun hadde ment noe med det, så ville det vel gjerne tatt mer enn 10-12 dager å ordne opp i forholdet for å bestemme at de skal prøve på å få unge sammen? Eller er jeg forskrudd som tror at ting bør testes ut og sjekkes om det er stabilitet i det de nå evt. må ha skværa opp i?
Mine spørsmål blir som følger, med litt tenking innimellom..
Hun kan jo tydeligvis ikke ha vært ærlig ovenfor kjæresten sin og fortalt hva hun har drevet med i høst og vinter, dette antar jeg med stor sikkerhet pga hun tok kontakt med meg på msn et par dager etter denne prøverørskunngjøringen, og sa at ho ikke hata meg nå, men OM jeg noen gang gikk ut med bilder eller whatever fra den tiden vi rotet, så kom hun til å hate meg.. "ok?".. Jeg hadde for det første aldri tenkt å gjøre noe slikt uansett, for slikt er bare ikke meg, og jeg liker ikke å ha uvenner rundt omkring pga teite ting jeg selv kunne unngått med å bare gitt faen..
Jah, så til spørsmålet.. Siden hun ikke har fortalt alt til sin kjære, burde jeg gjøre det..? Bør ikke han få vite hva som har foregått denne tiden, og SÅ få gjøre seg opp en mening om han vil gi denne jenta det hun ser på som løsningen på alle sine problemer, altså en unge..?
jeg tviler ikke på at hun blir en god mor, det er jeg overbevist om at hun blir! Men, kanskje typen hennes burde vite at kjæresten hans lagde en julekalender til meg, og bak luke 24 var det en lyseblå baby-body med påskriften "I have the worlds best dady!" på, med et kort som levner ingen tvil som helst om at denne hadde hun tenkt vi skulle ta vare på til "vi" fikk vår førstefødte..
Ok, det siste her trengte han jo ikke vite. Men bør han ikke få en sjans til å skjønne hvilken situasjon han er i, og at det finnes en mulighet for at han blir "brukt" til å gi henne en unge?
Ok, det er stygt sagt det siste der, men med tanke på at OM hun bryter ut av forholdet med sambo nå, så må hun før hun får sjanse til prøverør med en annen "dokumentere" at hun har vært i forhold med en evt. ny "bidragsyter" i ca to år i strekk, og vise at dette er et stabilt og godt forhold å føde en unge i..(dette vet jeg ikke om stemmer, det er noe hun fortalte meg..).
PS: Om du ikke gadd lese hele, så bare ha fått med deg at jeg gjør ikke dette for å få tilbake jenta, hun har seilt sin sjø og jeg er vrakgods i hennes kjølvann..